– Klimaforhandlingene på Bali er det første skrittet i en lang prosess. Det viktigste på Bali er å få til enighet om dette to graders-målet, men jeg vet ikke om det er realistisk.

Slik formulerte miljø- og utviklingsminister Erik Solheim seg da han snakket om de forestående klimaforhandlingene under lørdagens pressekonferanse om synteserapporten fra FNs klimapanel.

Ekstremt vanskelig

Blant forskere er det stor skepsis til om det i det hele tatt er mulig å stanse temperaturøkningen på gjennomsnittlig to grader høyere enn det nivået vi var på i førindustriell tid.

– FNs klimapanel har gjort rede for ulike scenarioer, og de har valgt ikke å inkludere scenarioer der temperaturøkningen stabiliseres på mindre enn to ganger. Det er ekstremt vanskelig å skulle stanse oppvarmingen på to grader, sier klimarådgiver i Statens forurensingstilsyn, Audun Rosland til Bellona Web.

– Det er viktig at Norge og EU har valgt å ha som mål at to grader er maksimum, men det er ikke alle land som er enige, og dette kan bli krevende på Bali, sier han.

Statsråd Solheim velger imidlertidig å tro at det ikke er umulig:

– Jeg er optimist av natur – og uansett er det viktig at vi setter oss det målet. Vi må bare brette opp ermene og komme i gang, sier han til Bellona Web.

Politisk vilje

Bellona-leder Frederic Hauge mener at situasjonen for klimaet nå er så prekær at man ikke lenger kan debattere hvor dyre klimatiltak er:

– Det er ikke lenger et spørsmål om hva det koster. Alle tiltak må gjennomføres. Vi må se på hva som gjør jobben på en helt ny måte. CO2-håndtering vil være et viktig våpen internasjonalt, men vi må bruke en lang rekke våpen i denne kampen, sier han.

Også statsråd Solheim mener at pengespørsmål ikke kan stanse kampen mot klimaendringer:

– Krigen i Irak koster mer enn alle bistandprogram i hele verden, uten at det påvirker livet til vanlige amerikanere i særlig grad. Så selvsagt har vi ressurser. Det er utelukkende et spørsmål om politisk vilje!

Flere mål for ny avtale

Under klimateknologi-konferansen i Tronheim 18. oktober i år holdt statminister Jens Stoltenberg en tale der han presenterte de overordnede målene for Norge foran Bali.

– Norge skal være en pådriver for en ny forpliktende klimaavtale. En ny avtale må ha et klart og felles mål, og det målet må være å unngå en temperaturøkning over to grader, sa Stoltenberg da.

Norge vil også kreve at de globale kuttene skal være på minst 50 prosent innen 2050, og at land som USA, Kina, Brasil og India må være med på avtalen. I tillegg mener Norge at internasjonal luftfart og skipsfart, som i dag ikke rammes av Kyoto-avtalen, blir en del av den nye avtalen.

Dagens internasjonale klimaavtale, Kyoto-avtalen, varer fram til 2012. I 2009 skal FNs klimaforhandlinger finne sted i København, og mange håper at en ny avtale kommer på plass der.

Havet stiger uansett

FNs klimapanel har slått fast at den globale gjennomsnittetemperaturen har økt med 0,74 grader fra 1906 til 2005.

Selv om verden skulle klare å stanse økningen på to grader, vil konsekvensene for klimaet være betydelige. Vi må ifølge klimapanelet forvente større skader på grunn av flom og storm, samtidig som tørke vil bli mer vanlig.

Selv om temperaturøkningen begrenses til to grader vil havet stige i lang tid framover, på grunn av treghet i systemet. I løpet av de neste århundrene vil havnivået stige med mellom 0,4 og 1,4 meter.

I det århundret vi er i nå vil havnivået ifølge modellene til FNs klimapanel stige med mellom 18 og 59 centimeter.