Oljelobbyen har de siste ukene forsøkt å vri debatten om en eventuell konsekvensutredning (KU) fra å handle om den egentlige kjernen av hva en KU innebærer, nemlig en åpning av områdene for oljevirksomhet, til en debatt om mer kunnskap er ønskelig eller ikke.

Tåkeprat

Bellona advarer mot å la seg lure av oljeindustriens tåkelegging, og vil her begrunne hvorfor vi mener regjeringen må si nei til en konsekvensutredning. En konsekvensutredning er nemlig ikke bare kunnskapsinnhenting; det er det første steget i å få åpnet et område for petroleumsvirksomhet.

I petroleumsloven § 3-1 står det følgende:

Før åpning av nye områder med sikte på tildeling av utvinningstillatelser, skal det finne sted en avveining mellom de ulike interesser som gjør seg gjeldende på det aktuelle området.

Petroleumsforskriften, som er en utdyping av petroleumsloven, utdyper videre i paragraf 6a: Departementet er ansvarlig for konsekvensutredning forut for åpning av nye områder for petroleumsvirksomhet i medhold av lovens § 3-1.

Konsekvensutredning er altså direkte knyttet til åpning av nye områder for petroleumsvirksomhet.

Konsekvensutredning = åpning av nye områder

Forrige gang det ble gjennomført en åpningsprosess i nye områder for petroleumsvirksomhet på norsk sokkel var i 1994. Da ble det gjort en konsekvensutredning av Trøndelag I Øst, Nordland IV, V, VI og VII, Mørebassenget, Vøringbassenget I og II. Konsekvensutredningene som ble gjennomført da førte til at Mørebassenget, Vøringbassenget I og I, vestlige del av Nordland VI og deler av Nordland IV ble åpnet for oljevirksomhet.

Områdene rundt Skagerrak ble konsekvensutredet i 1994. Dette førte til at de største delene av Skagerrak ikke ble åpnet. Barentshavet syd, Troms II og III og sydlige deler av Finnmark Vest ble konsekvensutredet i 1988. Det endte med at alle områder, med unntak av Troms II, ble åpnet.

Åpningsprosessen for Jan Mayen er satt i gang, og forslag til utredningsprogram for konsekvensutredning er sendt på høring. Her kommer hensikten med konsekvensutredninger også klart frem at: Før et område kan åpnes for petroleumsvirksomhet må det gjennomføres en åpningsprosess hvor konsekvensutredninger er en del av denne.

Økologi er smart økonomi

Bellona ønsker en helhetlig, økobasert forvaltning av havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Forvaltningsplanen for Barentshavet – Lofoten som er også er planlagt ferdigstilt før påske i år, har som formål å sikre verdiskapning gjennom bærekraftig bruk, og samtidig opprettholde økosystemenes struktur, virkemåte og produktivitet.

Forvaltningsplanen skal videre identifisere særlig verdifulle områder, områder som er viktige for alle næringer som omfattes av forvaltningsplanen, både fiske, sjøtransport og  petroleumsvirksomhet. En konsekvensutredning identifiserer kun områder med forventing om petroleumsressurser. 

Petroleumsfritt LoVeSe

Bellona krever petroleumsfrie områder utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Det er bred faglig enighet om at slike områder må komme på plass og per dags dato finnes det ikke et regelverk som kan sørge for dette. Vi krever en utredning som viser hvordan et slik regelverk kan komme på plass, og hvilke betydning dette måtte ha for områdene.