Nyheter

Lite, men godt om bilavgifter

Foto: Bellona

Publiseringsdato: 6. oktober, 2011

Skrevet av: Ruth Lothe

Engangsavgift på kjøretøy blir totalt sett omtrent som før. – De små endringene som gjøres i forhold til i fjor, er imidlertid positive, sier transportrådgiver Martin Hviid Nielsen.

– Den mest positive nyheten er avgiftsnivået for ladbare hybridbiler i årets forslag til statsbudsjett. Slike biler vil nyte godt av større fradrag i CO2 komponenten.

Lavere avgifter for de beste bilene

Utslagspunktet for hvor man begynner å betale CO2 avgift er senket fra 115 til 110 g/km. Dette er ment å fremme salget av biler som har de laveste CO2-utslippene:

– Bellona ville senke  til 100, men dette er eksempel på at budsjettet er preget av små skritt i riktig retning.

Den største endringen i avgiftnivået fra i fjor gjelder kjøretøy som slipper ut mindre enn 50 g CO2 per kilometer og kjøretøy som slipper ut mindre enn 110g/km. I den første kategorien finner vi ladbare hybrider som Opel Ampera og Toyota Prius plug-in som kommer neste år. Her vil fradraget per gram utslipp under 50 gram føre til fradrag på 850 kroner, noe som utgør en økning i fradraget på 15,2 prosent pr gram/km i forhold.

I kategorien for biler med utslipp under 110 g/km finner vi små og effektive bensin og dieselbiler. Her blir det fradrag i CO2 komponenten på 750 kroner per gram; det er 21 prosent mer enn i fjor. Transportrådgiver i Bellona, Martin Hviid Nielsen, sier dette er et skritt i rigtig retning:

– Vi skulle gjerne sett at  CO2 –komponenten på biler med ulikt utslipp ble enda mer differensiert, gjennom å øke CO2-komponeten for de bilenemed utslipp over 100 g/km.

Nox-avgifter innføres

Det nye i årets forslag til statsbudsjett er at en NOX-komponent innføres i engangsavgiften. Målet er å senke den lokale forurensningen fra dieselbiler, som det har blitt mange av på veiene våre etter at CO2-avgiften fikk mange til å velge diesel framfor bensinbiler. Det var bra for klima, men dårlig for lokalmiljøet.

– Det er fint at man også gjør noe for å få ned NOX-utslippene. Dette viser oss at det aller viktigste vi kan gjøre er å fortsette satsningen på nullutslippsbiler.   

Elbiler

I statsbudsjettet varsler regjerningen også at den ikke nå har “konkrete planer om å endre rammebetingelsene for elbiler”, men legger til at “helheten i rammebetingelsene for elbiler må imidlertid vurderes i årene framover på bakgrunn av utviklingen i salget av slike kjøretøy”.

Dette varslet finansdepartementet for en måned siden. Denne vinglingen i signaler om rammebetingelsenne for elbiler fikk Bellona til å sende brev til Stortinget med oppfordring om å inngå et elbilforlik.

Det totale avgiftsnivået er uendret

Effektdelen av engangsavgiften, (hestekreft-avgiften) er svekket i dette forslaget til budsjett.

Det betyr at avgiftene er vridd over fra avgift på motoreffekt mot avgift på utslipp.

– Det er vel greit, for det er ikke hvor mange hestekrefter bilen har som er kritisk for miljøet, det er hvor store utslipp den har, sier Martin Hviid Nielsen – og legger til: En slik lemping på avgiften burde vært fulgt opp med en økning i avgiftsnivået på CO2– komponenten på de mest forurensede bilene.

Vektkomponenten er ikke endret. Dermed blir engangsavgiftene totalt sett omtrent den samme i 2012 som i 2011.

Transnova

Transnova viderføres, med omtrent de samme budsjetter som i fjor.

– Transnova burde vært styrket og ikke bare fortsatt som før, sier en litt oppgitt Hviid Nielsen. – Det er begrenset hva man får gjort av tiltak som monner i transportsekttoren for 74 millioner kroner. På denne måten fortsetter Transnova å være et av regjeringens aller billigste klima-alibier.

Fornybart drivstoff?

Regjeringen har tidligere varslet massiv satsing på fornybart drivstoff. Denne massive satsingen er i så fall godt gjemt i årets forslag til statsbudsjett.

– Vi har så langt ikke funnet noen poster som indikerer noen massiv satsing på fornybart drivstoff, sier Hviid Nielsen.