Forurensingsproblemet fra nikkelverkene Norilsk Nikkel og Zapoljarnij på Kolahalvøya ble kjent i den norske befolkningen og for myndighetene allerede i 1974. Norsk institutt for Luftforskning (NILU) har siden 1988 utgitt årlige rapporterer fra overvåkningen av forurensningen i grenseområdene Norge-Russland og årets rapport konkluderer med at forbedringene lar vente på seg.

– I følge NILUs målinger i perioden april 2010 – mars 2011 er utslippene av SO₂ fra smelteverket i Nikkel og anlegget i Zapoljarnij rundt 100 000 tonn i året. Dette er omlag fem ganger større enn Norges totale utslipp. Målingene viser også at EU’s regelverk for grenseverdier av SO₂ fortsatt ikke overholdes, forteller Bellona-rådgiver Larisa Bronder.

Konsekvenser av utslippene
NILU-rapporten viser at de russiske utslippene genererer meget høye konsentrasjoner av SO₂ i grenseområdene i Pechenga og Sør-Varanger, og luftforurensningen i grenseområdene mellom Russland og Norge er betydelig. I tillegg kommer utslipp av de giftige tungmetallene Cu, Ni og Co og fører til jorderosjon og redusert vannkvalitet.

Anlegget i Zapoljarnij gjennomgår nå en modernisering med nye produksjonslinjer. Etter moderniseringen vil deres utslipp av SO₂ etter planen reduseres til 1000 tonn per år, hvilket er 1/40 av dagens utslipp.

– Det er gledelig. Problemet er bare at pelletene som produseres her sendes videre til smelteverket i Nikkel for bearbeiding. Når Nikkel-anlegget opererer med gammel teknologi øker utslippet av svoveldioksid igjen, forklarer Bronder.

Klassisk russisk utsettelsesstrategi
Norilsk Nikkel har meldt at de planlegger å modernisere også anlegget sitt på Kolahalvøya. Selskapets generaldirektør, Seljandin, uttalte imidlertid i et intervju med den russiske avisen Rossijskaja Gazeta at beslutningen om å modernisere smelteanlegget i Nikkel utsettes til slutten av 2011.

– Dette er klassisk russisk utsettelsesstrategi. De hadde forpliktet seg til å underskrive moderniseringsavtalen i første kvartal. Vår erfaring er at vi ikke kan feste lit til deres løfter, så vi stoler ikke på at den planlagte moderniseringen med en prislapp på 20 milliarder rubler (fire mrd NOK) vil bli gjennomført med det første, sier Bronder.

Norilsk Nikkel-konsernet har for øvrig varslet at de vil legge inn anbud på å utvikle de to store nikkelgruvene som finnes i Voronezh fylke. Videre står det i konsernets planer at pelleter fra de to gruvene skal transporteres og bearbeides på smeltefabrikken i Nikkel.

– Konsernet er markedsleder uten noen reelle konkurrenter, så det er ingen tvil om at de vil vinne anbudskonkurransen. Hvis modernisering av smeltefabrikken på Kolahalvøya ikke blir gjennomført, vil denne økte produksjonen øke forurensningen betraktelig, forklarer Bronder.

Bekymringsverdig praksis
Industriforurensning i Russland er en del av arven fra Sovjetunionen. Med dette følger en utbredt praksis med å innvilge midlertidige utslippstillatelser til industrien. Det er også billigere å betale bøter for forurensing enn å investere i miljøteknologi.

– Norilsk Nikkel-konsernet har gjort et svært vellykket PR-arbeid i Russland for å minimalisere sitt rykte som ”miljøversting”. Dette er et paradoks siden forurensningen ligger på omtrent samme nivå som før, forteller Bronder.

– Bedre blir det ikke av at Norilsk Nikkel bidrar stort til økonomien i Murmansk fylke. I 2010 betalte selskapet 6,6 mrd rubler til Murmansk i skatter og avgifter, hvilket gjør at de ikke møter motstand av lokale kommunepolitikere og fylkesmyndigheter.

Ansvarsfraskrivelse
Selskapet påstår dessuten at forurensningen i det norsk-russiske grenseområdet ikke bare skyldes utslipp fra Nikkel-anleggene på Kolahalvøya, men at de også skyldes utslipp fra industrivirksomheter i naboland.

– Problemet med denne påstanden er at det ikke finnes industri med denne typen utslipp i området, konstaterer Bronder som er bekymret for utviklingen i Russland.

– De mangler politisk vilje til å lage rammebetingelser og økonomiske insentiver som fører til investeringer i ny miljøvennlig teknologi som kan redusere forurensningen. I løpet av de siste ti årene har Russland investert mindre enn 0,2 % av statsbudsjettet i miljøprogrammer, og vi ser en negativ miljømessig dynamikk og en økende negativ innvirkning på naturen, naturressurser og miljø.

Stopp dødsskyene
Bellona har i flere tiår jobbet for å få stanset utslippene på Kolahalvøya. For å komme i konstruktiv dialog med Nikkel-konsernet arrangerer Bellona 26.-27. oktober et norsk-russisk seminar med Norilsk Nikkel på Kolahalvøya.

– Vi planlegger en befaring av briketteringsanlegget til Norilsk Nikkel og i samarbeid med norske og russiske myndigheter, representanter fra nærings- og forskningsmiljøet samt fra det sivile samfunn håper vi å få løftet frem problemstillingene i forbindelse med virksomheten, avslutter Bellona-rådgiveren.

Kontaktperson:
Larisa Bronder, rådgiver
E-Post: Larisa@bellona.no
Tlf: 99 77 64 60