Munchsgate og Keysersgate er ikke de fremste paradegatene i Oslo. Men med utbyggingen av Regjeringskvartalet kan de bli et miljøforbilde uten sidestykke. I skyggen av den mer kjente Akersgata starter nemlig Staten utbyggingen av Regjeringskvartalet i begynnelsen av neste år. Energimerkingen av disse bygningene kommer ikke til å bli noe å skrive hjem om.

Staten skal bygge to nye bygg og restaurere ett i utvidelsen av regjeringskvartalet. Planene for byggene viser at staten ikke er den pådriveren i klimakampen som vi kunne ønske oss.

Energimerker bygg

Når du kjøper et kjøleskap eller en annen hvitevare, kan du se hvilket energimerke varen har. På samme måte må alle boliger ha et energimerke fra 4. januar 2009. Tanken bak er et at det skal bli mer attraktivt å kjøpe bygg med et godt energimerke. Offentlige bygg vil bli pålagt en utvendig, synlig merking, fordi de skal gå foran som gode eksempler.

Lovverket foreligger ikke ennå, men antakeligvis vil energimerkene gis etter disse begrensningene: For å få energimerke A må kontorbygg antakeligvis halvere dagens energiforbruk, og bruke maks 80 kWt per kvadratmeter. Energimerke B har et forbruk på 120 kWt per kvadratmeter. Og bygg merket C kan vi regne med kan bruke opp mot 165 kWt per kvadratmeter.

Energimerke C

Hvem kjøper et kjøleskap med energimerke C i disse dager? C-merket er knapt å oppdrive i butikkene. Men Staten bygger altså noe som seiler opp til å bli et C-bygg.

Regjeringens to nybygg kommer til å få et energiforbruk på 140 kWt per kvadratmeter. Dette er bedre enn dagens krav til kontorbygg, som er på 165 kWt per kvadratmeter. Men i forhold til nye krav, tilpasset en politikk som ønsker å forholde seg til klimaendringer, er dette ikke godt nok.

Ikke bare betyr et C-bygg dobbelt så dyre strømregninger for Staten som et A-bygg. Det reiser også spørsmålet: Hvorfor skal vi vanlige, dødelige i det hele tatt tenke tanken på å bruke mindre strøm i hjemmene våre? Regjeringen gjør det jo ikke.

Pålegg fra EU

Energimerking av nye bygg er et pålegg fra EU, med siste frist 4. januar 2009. Pålegget er et resultat av EUs klimapakke fra mars i år, hvor det ble vedtatt at energiforbruket skal ned med 20 prosent innen år 2020.

EU-kommisjonen har allerede tatt initiativ til 17 saker mot land som ikke har implementert direktivet. Tre saker er tatt inn for EU-domstolen.

Energimerke alene er ikke nok

Kjøl-/frysvarer ble pålagt å ha energimerke fra 1994. Disse varene ble 40 prosent mer energieffektive fra 1992 til 2005, ifølge en rapport fra EU-kommisjonen.

Energimerkingen har altså vært en suksess. Antakeligvis vil vi trenge flere virkemidler for at suksessen skal bli like stor med energimerking av bygg. Når vi kjøper et hus, er det tross alt andre ting enn energiforbruk alene som teller.

Derfor blir Olje- og energidepartementet nødt til å innføre for eksempel skattefradrag for installering av energieffektiviserende tiltak som varmepumper, fjernvarme og strømstyring i tillegg til energimerking. Hvis ikke blir energimerking et informasjonstiltak, og ikke et effektiviseringstiltak. Fordi det alene mest sannsynlig ikke vil få ned strømforbruket. Og som informasjonstiltak alene er også energimerking nytteløst, så lenge ikke staten vil gå foran og bruke anledninger som nybygg i Regjeringskvartalet som gode eksempler for miljøet.

Artikkelen har også stått på trykk i Ny Tid, 15.08.08