Statens forurensningstilsyn (SFT) konkluderer i nyhetsartikkel datert 19. mai på deres hjemmeside med at det ikke er noen spredning av forurensning fra nedføring av forurenset slam til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven. At de kan trekke en slik bastant konklusjon er for Bellona faglig uforståelig. Det er åpenbart at det vil være en spredning av forurensede masser ved et såpass omfattende prosjekt. Det avgjørende spørsmålet er om denne spredningen er stor eller liten og hva konsekvensene av denne vil være. Og selvfølgelig om konsekvensene av denne spredningen er akseptable eller uakseptable. Det er på dette nivået debatten om dypvannsdeponiet må ligge. SFTs steile utsagn om null spredning vil kun bidra til å skape sterkere fronter.

Spredning av miljøgifter
Tungmetaller og organiske miljøgifter har tre spredningsvektorer i marint miljø; 1) Fysisk som følge av strøm og forstyrrelse av vannmassene/sjøbunnen. 2) Kjemisk som følge av at enkelte forurensninger f. eks. er vannløselige og 3) biologisk ved at miljøgifter tas opp i en organisme som videre blir spist av en annen med påfølgnde oppkonsentrering i næringskjeden.

Konsekvenser av oksygen i bunnvannet
I konsekvensutredningen om dypvannsdeponiet var det en forutsetning at bunnvannet i Bekkelagsbassenget var anoksisk (uten oksygen) og at det ikke fantes noe liv der nede. Når dette nå har blitt grundig avkreftet vil vi i tillegg til den fysiske spredningen også både ha en kjemisk og en biologisk spredning som følge av at forurenset slam deponeres i dypvannsedponiet.

Bellona så på sitt tokt med miniubåt i mars både fisk og bunnsdyr på sjøbunnen. Dette fører til biologisk opptak av miljøgifter. Denne mengden forurensning vil følgelig ikke bli isolert i dypvannsdeponiet. Om bunnvannet hadde vært fritt for oksygen ville tungmetallene felles ut som metallsulfider og falle ned på bunnen. Når dette ikke er tilfellet vil tungmetaller som bl.a. kvikksølv være løselige i vann. Dette representerer en spredning som følge av tungmetallenes kjemiske egenskaper. Bellona påstår ikke at disse to ekstra spredningsmekanismene vil føre til en katastrofe for indre Oslofjord. Men vi blir mektig provosert av at forurensningstilsynet fullstendig overser betydningen av disse. SFT må snarest ta inn over seg også disse to spredningsmekanismene og anslå mengden tungmetaller og organiske miljøgifter som kommer på avveie som følge av kjemiske og biologiske forhold på bunnen i Bekkelagsbassenget. Først når dette er avklart kan det vurderes om konsekvensene vil være akseptable eller uakseptable.

SFT konkluderer før rapport
SFT burde vente med sin bastante konklusjon til i alle fall rapporten fra NGI er ferdigstillt. NGI fikk tilsendt opptaket fra undervannsoperatøren torsdag 18. mai og skal utarbeide rapporten i løpet av kommende uke. Likevel trekker forurensningstiulsynet sine klare slutninger allerede fredag 19. mai. De trekker også inn Bellona som en slags garantist for at alt går knirkefritt.

”SFT mener den eksisterende miljøovervåkingen og det tilsvarende overvåkingstoktet i regi av Oslo Havn i april – der Bellona og Natur og Ungdom var til stede – viser at arbeidet gjennomføres i tråd med tillatelsen.”

Bellona har ennå ikke fått tilsendt filmen eller blitt presentert målinger av turbiditet (mengde partikler i vann) gjennomført under ROV-toktet til Oslo Havn. I motsetning til SFT vil ikke vi trekke noen klare konklusjoner før alt materiale er fremlagt. Visuelt så vi helt klart økt partikkelinnhold i vannmassene etter nedpumpingen i forhold til før nedpumpingen startet. Men først når vi har fått muligheten til å gå gjennom både filmen og måleresultatene nøye vil vi kunne fastslå hva som faktisk ble observert.

Kan ikke forklare Bellonas observasjoner
Verken SFT eller Oslo Havn har klart å forklare observasjonene som Bellona gjorde på sitt tokt i mars. Vi så da noe som tyder på spredning av forurenset slam høyt opp i vannsøylen. Kopi av filmen, posisjoner og klokkeslett ble gjort tilgjengelig for SFT og Oslo Havn. SFT var imidlertid raskt ute med å avfeie observasjonene som noe helt annet enn forurenset slam fra nedpumpingen. Men nå uttaler de følgende:

”SFT kan ikke forklare Bellonas observasjon av partikler i vannsøylen fra undersøkelsen i mars…”

Det er svært bekymringsfullt at SFT ikke har fått klarhet i hva Bellonas undervannsobsevasjoner viser. At SFT såpass raskt avfeide obsevasjonene for noe helt annet er i tillegg svært lite tillittsvekkende.

Tirsdag skal blant annet Bellona, Naturvernforbundet og Natur og Ungdom møte Oslo Havn og NGI for å diskutere miljøovervåkningsprogrammet for dypvannsdeponiet. Bellona regner da med å få en kopi av Oslo Havns ROV tokt med tilhørende turbiditetsmålinger.