OPEC peker i rapporten på at saker som vern av miljøet, klimaendringer og bærekraftig utvikling blir stadig viktigere for den kraftproduserende industrien. Samtidig forbrukes det stadig mer energi for å oppnå økonomisk vekst og opprettholde en bærekraftig utvikling, det være seg på individuelt, forretningsmessig, nasjonalt eller globalt nivå.

Og det er ingen grunn til å tro noe annet enn at energien dessverre også i overskuelig fremtid vil komme fra fossile brenselskilder. OPECs sekretæriat, som har forsket på saken, har kommet til at 39 prosent av energien vil komme fra olje i 2025, med gass som en god nummer to med 28 prosent. Men i en verden som krever at energien er både renere, tryggere og samtidig miljøvennlig, blir spørsmålet hvorvidt bruk av fossil kraft er forenlig med å ta vare på miljøet.

Både industrielle- og utviklingsland ønsker at energiforsyningen skal være sikker – og så billig som mulig. Samtidig blir kravene om at bransjen må forholde seg til de økte klimaendringene stadig sterkere. Siden fossilt brensel nok vil være hovedenergikilde i lang tid fremover, må det fokuseres på teknologiske løsninger som tillater dette og samtidig ikke belaster miljøet.

Det er her OPEC fremhever CCS av som en fantastisk vinn-vinn- løsning fordi den ikke bare kan brukes til lagring CO₂, men også til meroljeutvinning. Her slår man altså to fluer i én smekk. (Som om vi ikke visste det…). Når the Intergovernmental Panel of Climate Change (IPPC) i tillegg har beregnet at det økonomiske potensialet for CCS i neste århundre vil være på mellom 200 og 2000 gigatonn CO₂, burde alt legges til rette for en slik løsning.

Fordelene ved denne bruken av CO₂ er åpenbare. Det skal likevel ikke stikkes under en stol at metoden krever bruk av avansert teknologi. OPEC mener det er de industrielle landenes ansvar å utvikle denne teknologien, og fremhever bygging av storskala demonstrasjonsprosjekt som veien å gå. Flere faktorer som kan tenkes å hindre en slik utvikling, som teknologiutvikling, allmen aksept og ikke minst de høye kostnadene blir også trukket frem. Organisasjonen er imidlertid overbevist om at fordelene er mye større enn ulempene, og at det i verden ligger store uutnyttede ressurser og rent ut roper på bli enten oppdaget eller utvunnet. Som de blir det i Weyburn-feltet i Saskatchewan, Canada. Operatøren der, Encana, får CO₂ via en 328 mil lang rørledning fra North Dakota, og injiserer den i feltet for slik å forlenge dets levetid. 25 år med økt produksjon og opptil 130 millioner fat olje er hva de regner med å få ut av dette.

OPEC fremhever at de anser utviklingen av CCS som en både lovende og kostnadseffektiv løsning som gjør at verden allerede nå kan handle til beste for miljøet. Dette vil imidlertid kreve at hele industrien foretar en kollektiv tilnærming til området, og legger bredsiden til for å finne den beste mulige løsningen.