Etter at regjeringen presenterte sine planer for gasskraftverk med CO₂-rensing på Mongstad, har oppisisjonen vært ute og sådd sterk tvil om hvor forpliktende regjeringens avtale med Statoil er.

FrP og Høyre har sagt at de vil oppheve eller reforhandle avtalen mellom staten og Statoil hvis løsningen blir dyr og vanskelig.

– Dagens regjering kan ikke forplikte lenger enn inneværende stortingsperiode, sier Høyre-leder Erna Solberg til ANB.

– Hvis Statoil kommer til Frp i regjering og sier: «Hør her, den avtalen vi inngikk i 2006 viser seg å være umulig å gjennomføre», så vil Frp være positivt innstilt til å finne en annen løsning, sier FrPs Siv Jensen til Aftenposten.

Tynt grunnlag

– Den populistiske måten Siv Jensen og Erna Solberg har gått ut på illustrerer hvor lettvint de tar på denne debatten. De uttaler seg på tynt grunnlag, mener Bellona-leder Frederic Hauge.

Han ber dem forberede seg på å få en hissig miljøbevegelse i hælene i lang tid framover.

– Ethvert regjeringsalternativ som ikke gjør jobben sin for å redusere utslippene av CO₂ skal vi sloss mot, sier Hauge.

Ikke fraskrive seg ansvaret

Venstre og KrF vil på sin side kjempe for å få en rensegaranti på plass. På Tabloid på TV2 i går utfordret Bellona-lederen Venstres Gunnar Kvassheim på oppfølgingen av CO₂-avtalen. Kvassheim, som også er leder i Stortingets energi- og miljøkomité, lovte å støtte CO₂-planene og å jobbe for å få rensing til Mongstad så raskt som mulig.

Også KrFs energipolitiske talskvinne Line Henriette Holten Hjemdal lover at KrF skal gjøre sitt for å sørge for at CO₂-rensing på Mongstad blir en realitet.

– Vi skal være med på at avtalen blir bedre og miljøkravene blir skarpere. En kan ikke fraskrive seg ansvaret for en avtale som staten har inngått, sier hun til Dagbladet.

Raskest mulig

Bellona ser behovet for at industrien får mulighet til å utvikle best mulig teknologi for CO₂-rensing, trinnvis gjennom prosjekter på Kårstø, Tjeldbergodden og Mongstad. Etter hvert må driftskostnadene reduseres. Hvis CO₂-rensing blir mer effektivt, og ikke minst billigere, vokser sannsynligheten for at resten av verden, og ikke bare rike Norge, i kan ta CO₂-teknologien i bruk.

Samtidig er Bellona skuffet over framdriftsplanene for CO₂-prosjektet på Mongstad, og stiftelsen vil jobbe for at CO₂-rensing kommer på plass raskest mulig. Bellona mener det er burde vært mulig å starte full rensing fra 2011, og at det er lenge å vente fram til 2014.

Det mest forpliktende

Bellona har også vært skeptiske til hvor forpliktende avtalen mellom staten og Statoil er, og frykter at avtalen vil være svært utsatt i hendene på en borgerlig regjering.

– Vi har jobbet med CO₂-håndtering siden begynnelsen av 90-tallet og ser at Mongstad-avtalen tross alt er det mest forpliktende vi i miljøbevegelsen har fått til. Uten innsatsen til Natur og Ungdom, Naturvernforbundet, Bellona og andre ville vi antakelig ikke hatt noe rensing i det hele tatt. Nå er det Høyre og FrP som er den største trusselen, sier Hauge.