Onsdag 22. mars var Bellona ute på nytt tokt med UiO sitt forskningsfartøy ”Trygve Braarud”. Denne gangen hadde vi også leid inn en miniubåt utstyrt med videokamera for å dokumentere observasjonene.

En redigert film på cirka 10 minutter er tilgjengelig her. Filen er på 17,5 MB og krever at Windows Media Player er installert på maskinen. Følg med på dybdemåleren nede til venstre på skjermbildet.

Det var spesielt to utsagn fra trekløveret Oslo havn, SFT og NIVA vi ønsket å undersøke nærmere:

• Det er for lite oksygen til at det kan være noe liv i området dypvannsdeponiet etableres.

• Nedpumpingen av de forurensede massene vil ikke føre til noen spredning.

Oksygen i dypvannet
Dypvannsdeponi ble tidlig i prosessen definert som oksygenfrie (anoksiske) dypbassenger. Under høringsprosessen for deponiet ved Malmøykalven kom det imidlertid frem at Bekkelagsbassenget ikke hadde vært anoksisk på mange år. Konfrontert med disse opplysningene hevdet både NIVA og SFT at selv om det nå var oksygen tilbake i bunnvannet er det i alle fall ikke forholdene gode nok til at det vil være noe liv der nede.

Denne påstanden blir tilbakevist av observasjonene på Bellonas tokt. Vi så flere torsk, ål og flyndre helt nede på sjøbunnen i tillegg observerte vi en mengde sneglespor på selve sjøbunnen. Det er tydelig at oksygenforholdene på sjøbunnen er betydelig bedre enn hav SFT og NIVA tidligere har hevdet. Bellona vil legge frem dokumentasjonen for SFT og Oslo havn og be om en forklaring på hvorfor de aktivt har gått ut å hevdet at oksygenforholdene ved dypvannsdeponiet er for dårlige til å opprettholde liv på sjøbunnen i Bekkelagsbassenget. (picture1)

Spredning under nedpumping av forurenset slam
Avgjørende for om dypvannsdeponiet er en god løsning eller ikke er knyttet til spredning av partikler. Siden miljøgiftene i hovedsak fester seg til partikler blir partikkelspredning et mål på forurensning fra arbeidsoperasjonene. Massene pumpes ned gjennom et rør og ut i Bekkelagsbassenget på 60 meters dyp. I NGIs siste overvåkningsrapport (uke 12) skriver de følgende:

"Undersøkelsen viste at det ikke var slam i vannmassene verken før eller under nedføring av mudrede masser. Nedført masse legger seg horisontalt på sjøbunnen (picture2)

Bellona var på plass i deponiet med miniubåten før nedføringen startet. Etter at lekteren kom ut til deponiet og nedpumpingen ble satt i gang observerte vi hvordan partikkelskyen oppførte seg. Vi kjørte inn mot partikkelskyen to ganger på ca. 65 meters dyp. Den siste gangen steg vi opp i vannmassene med ubåten for å undersøke hvor høyt opp i vannmassene partiklene spredte seg. I henhold til uttalelsene fra NGIs overvåkningsprogram skulle vi forvente at partikkelskyen ikke gikk høyere enn til 60 meters dyp. Det vi observerte og som også er dokumentert i den vedlagte filmen er at vi først kommer ut av denne ”skyen” når vi har steget opp til 30 meter. Miniubåten ligger da cirka 200 meter unna nedføringsledingen.

Krever svar
Bellona krever svar på hvorfor det vi har observert på vårt tokt ikke fanges opp i det etablerte overvåkningsprogrammet. Er programmet for dårlig eller er dette informasjon de ansvarlige for prosjektet ikke ønsker å gå ut med? For at vi og andre skal kunne ha tillit til til forurensningsmyndighetene og selve prosjektet er det avgjørende at all informasjon blir tilgjengelig. Oslo havn har hevdet at de ønsker åpenhet rundt informasjonen fra prosjektet. Men det Oslo havn og deres samarbeidspartnere må ta inn over seg er at det er stor forskjell på åpen informasjon og styrt informasjon. (picture3)

Undervannstoktet viser tydelig at det er gode oksygenforhold også helt nede på sjøbunnen i deponiområdet. I tillegg blir det også dokumentert av den nedpumpede massen spres mer i vannmassene enn det Oslo havn hevder gjennom sine overvåkningsrapporter.