Stortingsmeldingen der regjeringen skal legge fram forvaltningsplanen for Barentshavet er nå ute på høring internt i statsforvaltningen. Et foreløpig utkast til stortingsmelding om Barentshavet ble ved et uhell ble lagt ut på internett av en av høringsinstansene. Dokumentet er unntatt offentlighet.

Bellona er rystet over forslaget til stortingsmelding, der det åpnes for oljevirksomhet i de mest sårbare og verdifulle havområdene i nord.

– Dersom dette forslaget blir en realitet, står regjeringen uten miljøtroverdighet. SV må få til betydelig endring av dette dokumentet dersom de ønsker å være et miljøparti, sier Frederic Hauge, leder i Bellona.

Forvaltingsplanen skal legges fram for Stortinget før påske.

Sårbare områder får ikke vern
Utkastet til stortingsmelding peker på noen områder som er særlig verdifulle og sårbare. Dette er områdene fra Lofoten til og med Tromsøflaket, eggakanten, kysten av Finnmark, iskanten, polarfronten og kystsonen omkring Bjørnøya og resten av Svalbard. I forslaget til Stortingsmelding står det at man for disse områdene må være ”aktsom ved aktivitet.” Videre skriver man:

”Ut fra en vurdering av de særskilt verdifulle og sårbare områdene som er identifisert, og ut fra en vurdering av risikoen for akutt oljeforurensing vil regjeringen stille særskilte krav til petroleumsaktivitet i områdene XXX gjennom boretidsvinduer og beredskapskrav.”

– Dette betyr i realiteten at man planlegger oljevirksomhet i områder regjeringen selv sier er svært sårbare og verdifulle. Konsekvensene av et oljeutslipp her kan bli dramatiske, sier Frederic Hauge.

Bellona reagerer også på at dokumentet fremstiller boretidsvinduer som et nytt miljøkrav. Ordningen med boring i avgrensede perioder har man hele tiden hatt i Barentshavet.

Det blir ikke foreslått noen områder som skal være varige petroleumsfrie områder. I utkastet står det:

”I områdene [XXX] og [XXX] skal det ut fra [XXX] i [XXX periode] ikke være petroleumsvirksomhet [XXX kriterier].”

Dette tyder på at noen områder kan bli tidsbestemt unntatt petroleumsvirksomhet.

Kunnskapshull
Forvaltningsplanen tar ikke hensyn til at de store kunnskapshullene som avdekket før de åpner for oljeboring.De miljøfaglige etatene har en rekke ganger påpekt de store kunnskapshullene i forbindelse med forvaltningsplanen for Barentshavet. Ett eksempel er at Norsk Polarinstitutt som blant annet har uttalt at man ikke har basiskunnskap om hvilke arter som finnes, livssyklus, utbredelse, næringsøkologi og bestandsdynamikk.

Til tross for de kunnskapshullene som er avdekket, åpnes det opp for at det skal drives petroleumsvirksomhet i Barentshavet syd. Utkastet legger opp til at det skal settes i gang miljøovervåkning for området. Videre skal det arbeides med å dekke inn kunnskapshull.

– Det kan ikke gis tillatelse til oljevirksomhet, når man ikke en gang vet hvilke ressurser som kan bli skadelidende. Tidspresset for å få stortingsmeldingen ferdig, betyr at forvaltningsplanen ikke blir et faglig forsvarlig dokument, sier Frederic Hauge.

Nordområdene er de områdene i verden som vil oppleve de største temperaturforandringene som følge av klimaendringer. Dette kan bety store endringer i økosystemene, men er overhodet ikke tatt konsekvensen av i det utkastet til forvaltningsplan som nå er blitt kjent.

Uklart om nullutslippsbegrepet
Det er uklart om forslaget til forvaltningsplan legger opp til en svakere definisjon av null utslipp til sjø enn de kravene som ble vedtatt med Bondevik II regjeringen. I utkastet til forvaltningsplan står det:

”Det er satt som krav at det i hovedsak ikke skal være utslipp av miljøfarlige stoffer til sjø eller utslipp som ellers fører til miljøskade fra boring eller produksjon ved normal drift. Utslipp av borekaks skal ikke skje med unntak av fra boring ved topphullseksjonen, og heller ikke produsert vann innenfor definerte forutsetninger jf. St.meld 38(2003-2004).”

I henhold til St.meld nr 38 (2003-2004) skulle det ikke være utslipp fra topphull med unntak i gitte situasjoner. Det betyr at utkastet til forvaltningsplanen vil bidra til en svekkelse av kravet om nullutslipp.

– Vi har sett at oljeselskapene har fått tillatelse til store utslipp til tross for krav om null utslipp. Myndighetene må stille krav om reelle null utslipp. Utkastet til forvaltningsplan kan isteden bety at det vil stilles slappere krav til oljeselskapene, sier Frederic Hauge.

Risiko for ulykke
I forbindelse med utredning av helårig petroleumsvirksomhet i Lofoten og Barentshavet ble det identifisert at det er sannsynlighete for en ulykke i forbindelse med oljetransport knyttet til petroleumsutbygging på norsk side i Barentshavet hvert 15.til 20. år. I forslaget til stortingsmelding som nå er gjort omtales dette ikke som et problem i forbindelse med petroleumsvirksomhet i norsk del av Barentshavet. Problemstillingen er i stedet tatt opp under kapittelet om skipsfart.

– Forslaget til forvaltningsplan tar ikke problemene med økt oljetransport i forbindelse med en norsk utbygging alvorlig. Myndighetene har ikke troverdighet når de på den ene siden er redd for russisk oljetransport, samtidig som man vil øke transporten fra norsk virksomhet, sier Frederic Hauge.