Nyheter

Hvor går Russland?

Fra venstre: Alexander Nikitin, Alexey Simonov og Alexey Yablokov.

Publiseringsdato: 16. juni, 2010

Skrevet av: Annicken Vargel

- Forholdene for pressene og ytringsfriheten i Russland er endret siden Nikitinsaken, sa Alexey Simonov fra Glasnost Defence Foundation i debatten om Russlands fremtid under Nikitinsymposiumet.

– Vi vant med Niktin, men hvor mange saker har vi vunnet siden, spurte Simonov retorisk.

Svaret er ingen.

– Hvordan er det da mulig at Nikitin ble frikjent? Saken var ikke bare en øvelse for oss, men også for FSB. Det var en stor seier for oss – og et veldig stort tap for dem, sa han.

Ti år i feil retning

Siden den gang har FSB blitt flinkere. Og situasjonen for journalister og presse har endret seg.

– For ti år siden så kan man si at de ulike avisene ga uttrykk for eiernes synspunkt – men det var i hvert fall mange forskjellige eiere, og dermed mange meninger som kom frem. I dag ikke lenger slik.

– Dessuten var en av årsakene til at saken ble vunnet da, at vi hadde en utrolig sterk støtte fra utlandet. Denne støtten har vi ikke lenger. Mennesker utenfor Russlands har sluttet å være så sterkt engasjert i hva som skjer hos oss. Flere ønsker også nå, blant annet på grunn av oljen, å beholde gode relasjoner til russiske myndigheter, sa Simonov.
 

Miljøet mindre viktig

Alexey Yablokov fra Green Russia/Yabloko var miljørådgiver under Jeltsin. På den tiden gikk 0,5 prosent av statsbudsjettet til miljøet, i dag er det redusert til 0,05 prosent.

Ifølge Yablokov er mange i Russland opptatt av miljøet, men bare i deres eget nærområde. De trekker ikke paralleller til situasjonen generelt i landet.

– Det er fremdeles enorme miljøutfordringer i Russland. Mer enn femti prosent av befolkningen har ikke tilgang på rent vann. I St. Petersburg er over halvparten av boligområdene ikke egnet for boliger, mange steder er det mye verre.

– Mer enn 60 millioner russere er utsatt for sterkt forurenset luft. Og så er det oljen da. Den er ikke bare grunnlag for økonomien vår – men selve grunnlaget for forurensingen, sa Yablokov.

Alt dette mener han skyldes at Russland fører en politikk for ”de-environmentalism”.

– Noe av det første Putin gjorde da han kom til makten, var å fjerne en rekke lover og beskyttelse for miljøet, samt svekke den statlige kontrollen av forurensing. Han la ned Environmental Protection Acency og fjernet miljøopplæring fra skolene. Og hva resulterer dette i? Vel, hvis man ser på landene Japan, USA, Polen og Russland – så er vi det eneste landet hvor forventet levealder går ned, sa Yablokov.

Er det mulig med endring?

Til slutt var det tid for dagens hovedtaler, Aleksander Niktin.
Han spurte om det i det hele tatt er mulig å endre utviklingen i Russland.

– Da vi vant rettsaken, tok vi det som et tegn på at russisk rettsystem var på vei i riktig retning – at det ikke var noen vei tilbake. Men i dag har vi hørt hva som har skjedd i de ti årene som har gått.

– Folket er bekymret over sine egne liv og livssituasjon. Statistikk viser at 80 prosent av befolkningen er sosialt passive og myndighetene betrakter aktivister som sjakaler. Samtidig har Putin en oppslutning på 80 prosent, og Medvedev 70 prosent.

– Det er med andre ord ingen endring i syne i nærmeste fremtid. En modernisering av Russland er utopisk på dette tidspunktet, fordi en modernisering kan sammenlignes med perestrojka – folket må aktivt delta i prosessen, sa Nikitin.

Internett et lyspunkt

– Internett er det eneste stedet hvor folk fritt kan kommunisere og ytre seg, men det er bare 30 prosent av befolkningen som oppgir å bruke internett daglig. Vi kan ikke få til sosial reformering uten folkets deltagelse.

Nikitin mener at en av grunnene til at Putin og Medvedev ikke igangsetter den endringsprosessen som er så sårt tiltrengt i Russland, er at de frykter å ende opp som Gorbatsjov – med å miste makten.

– Men på den andre siden: Om endring ikke kommer, kan det bli katastrofalt for landets økonomiske utvikling.