Det kan ikke fastslås en enkeltstående årsak bak Deepwater Horizon-ulykken, fastslår BP i granskningsrapporten som ble offentliggjort i dag. I mer enn fire måneder har over 50 spesialister, både interne og eksterne, jobbet med å kartlegge hva som førte til eksplosjonen på Deepwater Horizon 20. april i år.

11 mennesker omkom som følge av eksplosjonen, og to dager senere sank riggen ned til 1500 meters dyp. I 87 døgn strømmet enorme mengder olje ut i Mexicogolfen, og forårsaket miljøødeleggelser man fortsatt ikke har sett det endelige omfanget av.

Skylddeling

Hovedkonklusjonen er at flere uheldige faktorer inntraff samtidig, og flere aktører må stilles til ansvar.

– BP skyver deler av skylden over på de andre selskapene som hadde oppgaver på riggen; Halliburton og Transocean. Det er en måte å fraskrive seg ansvar på. Vi mener hovedansvaret må ligge hos operatør, sier Frederic Hauge.

Åtte nøkkelfaktorer

I granskningsrapporten framheves det at det tragiske utfallet er en følge av en hel serie med tekniske feil, dårlig design, alvorlige feilvurderinger og dårlig samarbeid.

Hele åtte nøkkelfaktorer trekkes fram i rapporten:
1)    Dårlig sementarbeid. Dagen før ulykken ble det pumpet sement ned i foringsrøret, en vanlig prosedyre for å plugge brønnen. Sementblandingen var imidlertid ikke god nok, og arbeidet som ble gjort ble heller ikke godt nok sikret eller testet – og det oppsto lekkasjer.
2)    ”Hull i skoen”. Det strømmet gass gjennom foringsskoen.
3)    Feilvurdering av testresultater. Det ble gjennomført en trykktest, men resultatene ble feiltolket eller oversett av både Transoceans mannskap og BP-ansatte.
4)    Uoppdaget innstrømming. Riggmannskapet oppdaget ikke at det strømmet gass før gassen strømmet gjennom BOP (utblåsningsventilen) og inn i stigerøret.
5)    Dårlig brønnkontroll. Da lekkasjen ble oppdaget, ble det foretatt feilvurderinger for å gjenvinne kontrollen over brønnen – man ledet gassen gjennom en mud-gass-separator  (MGS) heller enn å styre den over bord.
6)    Defekt MGS. Den store mengden med gass som strømmet gjennom separatoren førte til en overbelastning på MGS-en – og gass kom ut på plattformen, noe som økte eksplosjonsfaren.
7)    Defekte brann- og gassystemer. Sannsynligvis ble en gassholdig luftblanding ført gjennom varme-, ventilasjons- og air condition-systemet inn i motorrommene, noe som førte til stor fare for antennelse.
8)    Mangelfull kontroll og vedlikehold av BOP. Undersøkelser i etterkant avdekket at bop-en hadde flere defekte komponenter.

Hva fungerte egentlig?

– Man må nesten spørre seg hva som faktisk fungerte på denne plattformen, når man ser den lange rekken av feil som førte til ulykken, sier Hauge.
– Alvoret i granskningsrapporten er med på å undergrave tilliten ikke bare til BP som enkeltstående selskap, men til hele bransjen, sier Hauge. Han utdyper:

Svekket tillit til oljebransjen

– Vår egen miljøvernminister Erik Solheim påpekte i sommer, under en høringskonferanse i Svolvær, at denne ulykken gjorde så sterkt inntrykk blant annet fordi det skjedde i USA og med et så stort og seriøst selskap som BP, som også opererer i større skala på norsk sokkel. ’Det var ingen bananrepublikk som tillot cowboy-virksomhet’, påpekte Solheim.

Når vi nå vet hvor mye som gikk galt og hvorfor, svekker det tilliten til oljeindustrien svært, svært mye. Man kan stille seg spørsmålet: Hvilke mekanismer er det som fører til at sikkerheten ofres?

Hva med Gullfaks C?

Bellona har tidligere trukket paralleller mellom Deepwater Horizon-ulykken og hendelsen på Gullfaks C i vår/sommer. Statoils aktivitet forårsaket en uavklart trykksituasjon, og selskapet jobbet i flere uker med å få kontroll på trykket. Produksjonen på plattformen, som også fungerer som mottak for flere andre oljeinstallasjoner, ble stanset i lang tid.
Det pågår for tiden en intern granskning av Gullfaks-hendelsen, etter det Bellona kjenner til.
–  Det er bra at BP-rapporten nå er kommet, og at den er så tydelig i sine konklusjoner. Den er en viktig brikke i puslespillet som må legges for å få avklart hele årsakssammenhengen bak den tragiske ulykken.
Det vi ønsker oss nå, er at at Statoil også åpner for en ekstern granskning, slik at allmennheten kan få innblikk i det som faktisk skjedde på Gullfaks. Var vi nære på vår egen Deepwater Horizon-ulykke? Det vil vi gjerne ha svar på, sier Hauge.