Nyheter

Kan spare 16 mrd euro med CO2-håndtering

CO2 Capture and storage (CCS)
Prosjektlab

Publiseringsdato: 21. desember, 2010

Skrevet av: Anne Karin Sæther

Hellas kan halvere sine CO2-utslipp og spare 16 milliarder euro fram til 2050 gjennom en utstrakt bruk av CO2-håndtering. Det viser en ny rapport fra Bellona.

I dag, 22 desember, lanserer Bellona et veikart for CO2-håndtering i Hellas. Dette veikartet er det første av en rekke tilsvarende rapporter om ulike europeiske land som Bellona vil levere i årene framover.

Rappporten “A bridge to a greener Greece: A realistic assessment of CCS potential” gir en realistisk vurdering av miljømessige og økonomiske konsekvenser av bruk av CO2-håndtering i Hellas.

Halvere utslippene

CO2-håndtering, eller CO2-fangst og -lagring, innebærer at man fjerner CO2-utslippene fra store utslippspunkt, som for eksempel kullkraftverk, for så å lagre CO2-en trygt i underjordiske, geologiske formasjoner.

Konklusjonen i Bellonas nye rapport er at en offensiv og utstrakt bruk av CO2-håndtering på utslippskilder innen gresk industri og energiproduksjon vil øke klimakuttene med 28,7 millioner tonn CO2 – mer enn halvparten av de totale CO2-utslippene Hellas har i dag. Dette vil samtidig bety at Hellas sparer 16 milliarder euro fram mot 2050, sammenlignet med et scenario helt uten CO2-håndtering.

Hvis Hellas ikke tar i bruk CO2-håndtering vil det bety at landet må bruke store summer på å kjøpe klimakvoter. Bellona har tatt utgangspunkt i en forsiktig og realistisk økning i CO2-prisen fra 10 euro per tonn i 2010 til 90 euro i 2050.

– Økningen i CO2-prisen vil kunne koste mye for Hellas, men kostnaden kan unngås ved bruk av CO2-håndtering, sier Eivind Hoff, leder av Bellona Europa.

Skitten strøm kan bli grønn

I de kommende tiårene vil Hellas stå overfor to store utfordringer: å kutte klimagassutslippene sine og å bedre den økonomiske situasjonen gjennom nye, gode investeringer.

– Vi er veldig glad for at det nå blir gjort et stort løft for fornybar energi i Hellas. Men i tillegg er Hellas det landet i EU som er mest avhengig av brunnkull for å produsere elektrisitet. Brunnkull er den skitneste energikilden, så vi så et stort behov for å vurdere rollen CO2-håndtering kunne spille i Hellas, sier Hoff.

Det ferske veikartet ser på utfordringer og muligheter innen tre ulike scenarioer: ingen bruk av CO2-håndtering, begrenset innføring og full innføring. Scenarioene er basert på fremskrivninger gjort av det greske departementet for energi, miljø og klimaendringer. Scenarioet for full innføring gir ikke bare de største klimakuttene, men også den laveste kostnaden ved strømproduksjon.

Karbonnegativ energi

Bellonas veikart viser videre at en kombinasjon av full satsing på CO2-håndtering og fyring med biomasse sammen med kull kan gjøre den greske energisektoren karbonnegativ innen 2030. Det vil si at energiproduksjonen bidrar til å fjerne mer CO2 fra atmosfæren enn den slipper ut. Det skyldes at biomassen tar opp CO2 mens den vokser, og at utslippene lagres.

Rapporten vurderer ulike utslippspunkter som egner seg til CO2-håndtering, og peker på passende lagringssteder.

– Hellas planlegger å bygge tre nye kullkraftverk og 20 gasskraftverk innen 2030, og det vil gi enorme utslipp av CO2. Det er med andre ord på høy tid å rense den greske energisektoren. Her må den greske regjeringen ta et ansvar nå.

Bellona utfordrer Hellas

Ifølge Bellonas rapport må CO2-håndering bli tatt i bruk på alle kull- og gasskraftverk med forventet levetid utover 2050 og på alle industrielle utslippskilder, som raffinerier og sementfabrikker, innen 2040.

For å nå et slikt mål må Hellas starte demonstrering av teknologien på et tidlig tidspunkt. Romanias regjering tok nettopp en beslutning om å gi økonomisk støtte til et storskala prosjekt for CO2-håndtering i Romania. Bellona oppfordrer Hellas´ regjering til å gjøre det samme, og peker i rapporten på hvilke prosjekter som det kan være fornuftig å starte med.

BEST

Siden 1993 har Bellona vært en pådriver for CO2-håndtering i Norge, EU og ellers i verden. For å ta dette arbeidet videre, og bidra til at CO2-håndtering blir satset på som et av de viktige klimatiltakene verden trenger, etablerte Bellona et eget team for dette arbeidet i 2009. Teamet kalles “Bellona Environmental CCS Team” (BEST).

Veikartet for Hellas som ble lansert av BEST i dag er det første veikartet i en serie av slike veikart for ulike europeiske land.

BEST har både ansatte ved Bellona-kontorene i Oslo og Brussel i tillegg til nasjonale eksperter i de aktuelle landene som jobber for Bellona.