Finansdepartementet skriver i St.prp. 63 (2003-2004):

«Det er ikke miljøfaglig grunnlag for å hevde at ombruk er bedre enn materialgjenvinning av drikkevareemballasje. Grunnavgiften på drikkevareemballasje kan derfor ikke regnes som en miljøbegrunnet avgift».

Dette er i beste fall unyansert. Hvilket alternativ som er best avhenger selvfølgelig av en rekke uavhengige faktorer. Slike forbehold ligger ikke inne i dagens forslag til avgiftsfritak. Slik forslaget til avgiftslette foreligger i dag er det lite egnet til å skape direkte incitamenter som kan føre til varige miljøforbedringer for drikkevaresektoren.

Mer fakta må på plass
Aktører på begge sider henviser ofte til de resultatene som Stiftelsen Østfoldforskning (STØ) la frem i juni 2003 (se link nederst på siden). Det er her verdt å merke seg at denne rapporten kun ser på en del parametre som gjelder forskjellene mellom gjenvinnbare og gjenfyllbare PET-flasker (plast). Et generelt fritak for alle typer engangsemballasje uten å ha sammenlignet alle alternativer på de samme premisser for norske forhold, er et stort sjansespill. Vi må ha garantier for at de miljøforutsetningene som ligger til grunn for et eventuelt avgiftsfritak blir oppfylt.

Det er et åpenbart behov for mer fakta på bordet før en så stor og viktig beslutning skal tas. Samlet er det snakk om en avgiftslettelse på årsbasis i størrelsesorden 220 millioner kroner. I budsjettsammenheng (særlig når det gjelder miljø) er ikke dette et ubetydelig beløp. For bransjen er dette svært mye penger som det bør stilles strenge krav til. Vi kan ikke risikere at miljøgevinsten forsvinner hvis det skulle oppstå en situasjon der aktørene ser seg best tjent med andre løsninger uten at de risikerer sanksjoner.

Ikke miljøfaglig grunnlag
Miljøstiftelsen Bellona mener at det ikke er miljøfaglig grunnlag for å fjerne avgiften før det er etablert rammevilkår som sikrer at de forutsetningene som ligger til grunn i STØs rapport, samt en del aspekter som ikke er tilstrekkelig belyst, er oppfylt.

Det er godt mulig at bransjens argumenter om at man allerede fra dag én vil holde en høy andel (over 35%) returplast i de gjenvinnbare flaskene, er riktige. Aktører Bellona har vært i kontakt med har vesentlig høyere ambisjoner. De hevder også at 100%-teknologien (bottle-to-bottle) er på plass i løpet av få år. Gitt visse forutsetninger vil dette sannsynligvis gi betydelige miljøgevinster.

Bryggeri- og mineralvannforeningen og enkeltaktører i bransjen ser et miljøforbedringspotensiale i sin virksomhet. Det er også verdt å merke seg at miljøkonsekvensene av selve drikkevareemballasjen ”fra vugge til grav” er vesentlig mindre enn for innholdet. Bellona ser derfor at bransjen også gjør en helhjertet innsats for å få til en mest mulig miljøoptimal produksjon av hele produktet. ”Bordet fanger” når man bruker miljøargumenter til inntekt for egne interesser.

Konsekvensutredning
Bellona mener det er god grunn til å lage en mer omfattende og helhetlig konsekvensutredning. Dette behøver ikke å ta lang tid. Bellona mener alle parter må gå sammen om å få på plass de nødvendige fakta og en omforenet forståelse som kan ligge til grunn for et nytt avgiftsregime. Det er svært viktig at det vedtaket som gjøres i Stortinget kan gi grunnlag for langsiktige og forutsigbare rammevilkår som fører til at den totale miljøbelastningen blir minst mulig. Det avgiftssystemet som skal gjelde for de neste tiårene må utformes på en dynamisk måte slik at det stimulerer til nye løsninger som kan sikre kontinuerlige miljøforbedringer.

Må være faktabasert
Generelt er det slik at gjenbruk ofte er mindre miljøbelastende enn materialgjenvinning som igjen er bedre enn energigjenvinning. Det er imidlertid viktig å være klar over at ny teknologi i mange tilfeller kan bryte med dette. Vi som er aktive i miljøbevegelsen har et stort ansvar for å vurdere tekniske fremskritt på en mest mulig objektiv måte og må aldri miste fokus på det viktigste; alle varer og tjenester må til enhver tid produseres med den mest miljøriktige teknikken. Det er fakta og ikke myter og antagelser som må styre denne debatten.

Bellona blir gjerne med og diskuterer utformingen av gjenvinningskrav og avgifter når et tilstrekkelig faktagrunnlag er på plass.