Det som ikke er så bra å tenke på, er at det finnes farlige kjemikalier i nesten alt vi omgir oss med til daglig, selv i potteplantene våre. Visste du for eksempel at en krysantemum, som er en helt vanlig blomst, blir behandlet med sprøytemidler i gartneriet 900 ganger i året? Og dette har vi hjemme i stuene våre!
Selv neglelakk går ikke fri når det gjelder innhold av skadelige stoffer. En undersøkelse som ble foretatt i Danmark i 2002, viste at hele 14 av 17 neglelakkmerker inneholdt stoffer som er forbudte.
Etter at farlig avfall blir levert til mottaket blir det sortert. Noe farlig avfall kan brennes ved svært høye temperaturer, opp mot 1300 grader, slik at de farlige forbindelsene brytes ned. Asken fra slike forbrenningsanlegg vil ofte inneholde miljøgifter. Da må asken også behandles som farlig avfall. En mye brukt metode for å ufarliggjøre helse- og miljøskadelige forbindelser er å støpe dem inn i gips eller sement slik at de ikke spres til omgivelsene våre. Mange avfallsstoffer/fraksjoner fra industrien blir behandlet på denne måten. Det stilles veldig strenge krav til deponier for farlig avfall, slik at miljøskadelige stoffer ikke skal lekke ut i naturen. Slike deponier finner vi flere steder i landet, blant annet i Mo i Rana og på Langøya utenfor Holmestrand.
Det har vist seg at en del av de erstatningsstoffene som kom i stedet for stoffer som var dokumentert til å være miljøfarlige, ikke nødvendigvis var noe bedre. Det er, og blir fortsatt, også innført nye stoffer i produkter som en først nå aner konsekvensene av. Dette må vi lære av, slik at vi heretter tester ut nye stoffer på en betryggende måte før vi tar dem i bruk, og på dem måten unngår nye miljøbomber i form av helt trygge kjemikalier, vi har bare ikke testet dem ordentlig ennå for fremtiden.
Finn ut mer
- På skolen finnes det masse farlig avfall. Finn ut hvilke typer avfall, og sjekk med vaktmesteren hvordan det farlige avfallet blir behandlet.
- Hvilke ting hjemme hos deg tror du kan inneholde farlig avfall?
Les også
Dette faktaarket er skrevet og tilrettelagt for Bellona Web med støtte fra Norges Forskningsråds Formidlingsprogram