En merkedag for miljø-Oslo

ingressimage_karl-kristensen-web.jpg Photo: Foto: Roberto Di Trani/Bellona

18. juni var en merkedag for alle i Oslo som er opptatt av en bærekraftig utvikling. Da var endelig hele byen omfattet av kommunens nye system for kildesortering. Ved å sortere matavfall og plast i henholdsvis grønne og blå poser bidrar vi til en mer miljøvennlig avfallsbehandling. Bellona har besøkt kommunens sorteringsanlegg på Klemetsrud hvor ulike typer avfall separeres før de sendes til gjenvinning, og fulgt posenes vei gjennom anlegget, og videre skjebne. Etter vår oppfatning er dette en meget viktig og god ordning som det er viktig at byens innbyggere benytter.

Men hvorfor er kildesortering så viktig? Det korte svaret er fordi vi da bidrar til mer effektiv utnyttelse av ressurser som det finnes begrenset tilgang til. Selv om vi lever i et land hvor vi langt på vei kan kjøpe hva vi vil når vi vil, fører befolkningsøkning og forbruksvekst ellers i verden til økende knapphet på mange ressurser som før eller senere vil kunne bli smertefullt merkbar også i Norge.

Alle produkter som kasseres som avfall inneholder materialer som en gang var verdifulle råstoffer som inngikk i fremstillingen av produktet. Når for eksempel plast, papir, glass og metallfraksjoner fra avfallet som Oslo kildesorterer benyttes i nye produkter erstattes råolje, tømmer, og mineraler som ellers måtte vært hentet ut med økt forbruk av energi, spredning av forurensning og belastning på naturens mangfold og produksjonsevne.

Avfall inneholder også i mange tilfeller mineraler som vi nærmer oss en økende knapphet på, eksempelvis fosfor, kopper, sølv og sjeldne jordmetaller. Skal disse mineralene være tilgjengelig, også i fremtiden, er vi avhengig av et produktkretsløp hvor de effektivt resirkuleres. Det pågår for tiden en rivende teknologisk utvikling av nye metoder, kalt urban mining, for utvinning av slike mineraler fra blant annet elektronisk avfall. 

Avfall som ikke gjenvinnes representerer ikke bare ressurser på avveie, men også et betydelig forurensningsproblem. Verdens største menneskeskapte strukturer er ikke byggeprosjekter men avfallsfyllinger som i noen tilfeller når høyder over hundre meter. Fra disse fyllingene lekker det ut enorme mengder forurensinger i form av klimagasser og giftig sigevann. At Norge i løpet av noen få tiår har redusert andelen av avfall som ender på fyllinger med nærmere nitti prosent, skyldes i stor grad landets stadig mer velutviklede kildesorteringssystemer.

En forutsetning for at råstoffene i kasserte produkter skal være tilgjengelig for gjenvinning, er at avfallet ikke er tilgriset, inneholder miljøgifter eller forurenset på en måte som reduserer kvaliteten på gjenvinningsproduktet. Usortert avfall har generelt sett lav kvalitet, og er i få tilfeller egnet til materialgjenvinning.

Det egner seg også dårligere til forbrenning med energiutnyttelse enn sorterte avfallsfraksjoner: Dels fordi det har begrenset brennverdi som følge av høyt vanninnhold, og dels fordi det inneholder høy andel komponenter som fører til giftige røykgasser. Gjennom å kildesortere avfallet vårt bidrar vi til avfallsstrømmer som enkelt og effektivt kan allokeres inn i ny industriell produksjon istedenfor å ende som et miljøproblem.

Utsortering av matavfall er spesielt viktig av flere grunner. For det første fører blandet avfall som inneholder matavfall til tilgrising av andre avfallsfraksjoner som umuliggjør materialgjenvinning med høy kvalitet. For det andre inneholder matavfallet både energi og næringssalter som er viktig for matvareproduksjon. Både energi og næringssaltene gjenvinnes effektivt ved behandling av matavfall i biogassanlegg. Foreløpig går det kildesorterte matavfallet i de grønne posene til slik behandling i anlegg andre steder. Fra og med årsskiftet vil behandlingen skje i Oslo kommunes eget anlegg på Nes. Fra dette anlegget vil det produseres miljøvennlig gjødsel og biogass som vil forsyne byens busser med fornybart og rent drivstoff.  

Industriell utnyttelse av avfallsressurser innebærer bruk av teknologi som fremdeles er under utvikling. For noen avfallsfraksjoner har vi allerede produksjonssystemer med høy lønnsomhet og miljø- og ressurseffektivitet, for eksempel for metaller, glass og papir. For andre avfallsfraksjoner, for eksempel for gummi, tekstiler og plast, er produksjonsteknologien ennå ikke like moden.

Felles for alle produksjonssystemene er det faktum at dagens produksjonsteknologi er vesentlig bedre enn for bare få år siden. Dette skyldes at finansmarkedet og industrien ser potensielle verdier i avfallsstrømmer som blir tilgjengelig gjennom kildesorteringsordningene. Derfor satser de på teknologisk innovasjon innenfor dette området. Forbedringene skjer fremdeles hurtig, og gjennom å kildesortere bidrar vi til råstoffstrømmer som stimulerer til fortsatt forskning og utvikling av enda bedre løsninger i fremtiden.

Enkelte aktører i norsk offentlighet prøver å skape et inntrykk av at kildesortering er bortkastet, og at gjenvinning av avfall ikke innebærer noen betydelig miljøgevinst. Dette er etter Bellonas oppfatning grov feilinformering, og tilbakevist gjennom utallige livsløpsanalyser (LCA) som dokumenterer de kvantitative miljøgevinstene ved ulike gjenvinningsordninger.

Å skape et inntrykk av at folk som kildesorterer er naive og gammeldagse er like feil som det er umoralsk, og bidrar til å bryte ned kildesorteringsvaner i befolkningen som det har tatt nesten en generasjon å bygge opp. Bellonas oppfordring er å ikke lytte til denne typen villedning, men isteden slutte opp om byens nye system for kildesortering, slik at vi bidrar til utviklingen av en fremtidig verden som er giftfri, basert på fornybar energi, og som effektivt resirkulerer ressurser som vi ellers ville gått tom for.

Karl Kristensen,
fagrådgiver i Bellona

Karl Kristensen

karl@bellona.no