Bellona har lenge ansett gruvene i Brevik som en spennende mulighet for fremtidig håndtering av farlig uorganisk avfall. Dette forutsetter at behandling og lagring kan gjøres uten helsefare eller risiko for uakseptable effekter på omgivelsene, noe prøveprosjektet skal kartlegge.

Etter 25 års drift er Noahs anlegg på Langøya utenfor Holmestrand i ferd med å fylles opp. Kapasiteten for fortsatt drift rekker omkring ti år frem i tid. Dette har bekymret Bellona lenge. Uorganisk avfall krever behandling- og deponeringsformer som fungerer som hermetikk for evigheten. Å finne frem til løsninger som sikrer det behandlede avfallet mot utlekking, ikke bare for generasjoner, men for all overskuelig fremtid, stiller store krav til behandlingsform og deponi. Dagens behandling på Langøya skjer ved at avfallet blandes til en gipsslurry som pumpes ned i kalksteinbruddet. Her stabiliseres slurryen ved at gipsen sedimenterer. Den kalkholdige berggrunnen danner en barriere mot sjøen utenfor. En membran skaper et ytterligere hinder mot utlekking.

Noah har de siste årene gjennomgått aktuelle områder som kan sikre oss fremtidig behandlingskapasitet. Bellona har vært tydelige på at et nytt anleggsområde må tilfredsstille kravene til ingen utlekking i et evighetsperspektiv og ingen utslipp når avfallet forbehandles. Gruvene i Brevik har mange av de samme gunstige egenskapene som Langøya. Berggrunn med kalkstein gir i utgangspunktet en tett og stabil barriere, men viktige spørsmål må like fullt avklares gjennom et omfattende prøveprosjekt. Risiko knyttet til helse, miljø og sikkerhet ved transport, omlasting, behandling og deponering må blant annet kartlegges. Erfaringene fra et kvart århundre med drift på Langøya er også verdifull. Likevel vil en underjordisk gruve kunne gi andre utfordringer knyttet til avgassing enn et dagbrudd. Et prøveprosjekt må gi svar på disse spørsmålene.

Prøveprosjektet innebærer at gipsbehandlet avfall fraktes fra Langøya til Brevik. Etter en testperiode på rundt fire måneder vil massen fraktes tilbake til Langøya. Viser forsøkene at de kjemiske og fysiske resultatene er tilfredsstillende, vil en omfattende planprosess kunne starte.

Grenland er et av landets mest industrialiserte områder. Dette innebærer at det finnes industriell kompetanse hos enkeltpersoner, bedrifter, forvaltning og i politikk og samfunn som etter hvert er ganske unik i norsk sammenheng. Ser vi dette i lys av de siste 25 års kontinuerlige miljøforbedringer knyttet til reduksjon av utslipp og mer energieffektiv produksjon, fremstår regionen med et annet uttrykk i dag.

Bellona forstår at selv den mest industrivennlige kan stille spørsmål om ikke miljøbelastningen i Brevik og Grenland vil øke hvis gruvene nå skal romme farlig avfall. Derfor vil prøveperioden og de nærmeste årenes planlegging kreve at innbyggere og utenforstående opplever at bedrifter Norcem og Noah, samt myndigheter og miljøbevegelse opptrer med ryddighet og åpenhet. Et nytt behandlingsanlegg for farlig uorganisk avfall kan ikke realiseres på en god måte uten offentlighetens tillit til de involverte aktørene.

Denne kronikken sto på trykk i Varden 19. februar 2013.