Elvestuens dramatiske deponiutsettelser

Frederic Hauge Bellona-leder Frederic Hauge. Credit: Bellona

Av: Frederic Hauge, daglig leder i Bellona.

Miljøstiftelsen Bellona forstår, men ser det som uheldig, at NOAH stanser videre investeringer for et fremtidig deponi for behandlet farlig avfall.

NOAH varsler samtidig sine kunder om at de ikke kan garantere å ta imot avfall til behandling og deponering fremover. Det er statens ansvar at Norge har en forsvarlig behandling av avfall, og Bellona har i lang tid varslet myndighetene om at dagens deponi på Langøya i Oslofjorden er i ferd med å fylles opp.

Grunn til bekymring

Uten ytterligere investeringer vil Norge stå uten tilstrekkelig deponikapasitet for behandlet industriavfall innen fire år. Dette er svært alvorlig og Bellona er bekymret for konsekvensene for miljø, industri og arbeidsplasser. Industrien er avhengig av forutsigbarhet. Det har ikke regjeringen klart å gi.

Vi forstår hvorfor NOAH har tatt denne beslutningen. Bedriften har til nå brukt 160 millioner kroner på å forlenge deponiets levetid i opptil to år fra 2022, i påvente av en avklaring fra Regjeringen som har latt vente på seg i snart tre år. En slik avklaring må skje gjennom en statlig reguleringsplan, da Porsgrunn kommune ikke er villige til å regulere det aktuelle området.

En statlig reguleringsplan innebærer ikke automatisk at det blir gitt tillatelse til deponi, men er nødvendig for at det skal være mulig å få på plass innen Langøya er fullt. Dette for å avklare rammevilkår for det videre planarbeidet: Avtaler, samdrift og andre forhold som er relevant for eventuelle drifts- og utslippstillatelser.

Regjeringens manglende handlekraft har gjort at saken nå er på overtid. Tidligere miljøminister Vidar Helgesen klarte ikke å skape fremdrift, men tok seg god tid til å lytte. Tiden gikk og lite skjedde. Så overtok Ola Elvestuen ansvaret for snart ett og et halvt år siden. Han har siden aktivt bidratt til at Regjeringen har utsatt den nødvendige beslutningsprosessen for Brevik-prosjektet uten å bidra til å framskaffe alternativer. Og tiden løper.

Elvestuens utsettelser

Den ordinære miljøfaglige saksbehandlingen har vært omfattende med en rekke utredninger om teknologier, løsninger og lokalisering for deponi. Miljødirektoratet var i dette arbeidet allerede i mai 2016 klar i sin anbefaling om bruk av Brevik-gruvene.

Elvestuen bestilte i 2018 også en sammenlikning fra Miljødirektoratet, av de foreliggende konsekvensutredninger for de to konkurrerende prosjektene i Brevik og Raudsand. Rapporten ble presentert 31.oktober 2018. Miljødirektoratet var nok en gang meget klar og gjentok og forsterket sin anbefaling om at NOAHs forslag er det eneste reelle alternativet som tidsnok kan sikre en helhetlig og trygg behandlingsløsning for industrien.

De er også klare på at alternativet Raudsand er mangelfullt utredet, at det er tvilsomt om det kan behandle alle aktuelle avfallsfraksjoner, og at det er urealistisk å få alternativet på plass i tide. Raudsand er basert spesielt på den såkalte Halosep-teknologien som ofte nevnes som lovende, men Direktoratet konkluderte altså med at den ikke er tilstrekkelig moden.

Vi har videre sett rapporter som Miljødirektoratet, på oppdrag fra departementet, har fått utarbeidet med tanke på gjenvinning og ny teknologi, de såkalte InErgeo og Bergfald-rapportene. Det framkommer klart i begge rapporter at ny teknologi er mulig, men det er krevende, uvisse og langsiktige prosjekter. Denne kunnskapen har Elvestuen nå i dag.

Miljøminister Elvestuen mottar rapporter med klare råd fra sitt fagdirektorat, men unnlater å følge rådene og unnlater å handle. Han bestiller bare nye utredninger. Departementet har riktignok hatt møter med NOAH og skapt en forventning om at det skal komme en avklaring om statlig reguleringsplan, uten at dette har skjedd. I stedet har Elvestuen nedsatt et ekspertutvalg som skal se på fremtidens behandling av avfall. Han uttaler til VG den 19 mars:

«Vi ønsker oss en vurdering av den aller siste teknologien på dette området, og hva som er på gang rundt i Europa. Vurderingen vil gjelde først og fremst svovelsyre og flyveaske, som nå lagres på Langøya. Der er det ledig plass fram til 2024–2025. Derfor må vi foreta oss noe, for de 200 til 250 bedriftene som leverer farlig avfall.»

«Jeg har sagt at jeg ikke vil overkjøre lokaldemokratiet i en kommune, uten å ha alternativer. Derfor ønsker jeg at et utvalg skal se om mengden farlig avfall kan reduseres, og hvilke alternativer vi har».

Underkjenner sin egen fagetat

Bellona mener disse svarene fra Elvestuen er oppsiktsvekkende. Han har for et halvt år siden fått en grundig ekstrautredning fra sin egen fagetat som han selv har bestilt. Han vet gjennom denne rapporten at det ikke er andre realistiske alternativer og at tiden begynner å bli svært knapp. Han har all dokumentasjon han trenger for å anbefale at regjeringen vedtar en statlig reguleringsplan for Dalen gruver.

Bellona er ikke imot et ekspertutvalg som kan se om det har kommet nye forhold og avklare de mange påstandene i debatten. Men det må skje parallelt med prosessen om en statlig reguleringsplan, slik at Norge ikke står uten behandlingstilbud for store deler av Norges industriavfall, med påfølgende store miljøkonsekvenser. Skulle ekspertutvalget i mellomtiden komme til at Miljødirektoratets konklusjoner var feil er det bare å la være å gi NOAH driftstillatelse for Dalen gruver.

Når Regjeringen stadig utsetter et vedtak om statlig regulering har ikke NOAH noe annet valg enn å varsle sine kunder om at det kan bli problemer fremover. Når Elvestuen på Dagsrevyen den 8. april sier:

«Porsgrunn har sagt nei, da må vi se på hvilke alternativer som finnes», så synes det nå klart at Elvestuen ikke ønsker å fremme forslag om statlig reguleringsplan for Regjeringen før dette utvalget er ferdig. Dette er dramatisk og alvorlig. Det er en fullstendig underkjennelse av sin eget fagetat, Miljødirektoratet.

Elvestuen synes å tro at ny teknologi skal løse problemet. Bellona er teknologioptimister, men vi har i dag ingen tro på at det finnes teknologier som fjerner behovet for deponi. Tvert imot venter vi at avfallsmengdene i mange år vil være økende, på grunn av det grønne skiftet og den store moderniseringen norsk industri må gjennomgå de neste årene for å nå disse målene.

Avfall som må ut av kretsløpet

At noen fraksjoner farlig avfall reduseres ved bruk av ny teknologi, fjerner ikke behovet for stabilisering og deponering. Det er blitt lansert, blant annet i NRK, at man har funnet løsningen i Danmark og at dette gjør det mulig med andre løsninger. Bellona er sterkt uenig i dette. Vi stiller også spørsmål til om denne type teknologi representerer noen reell miljøforbedring totalt sett.

Miljøminister Elvestuens håndtering av denne saken har direkte bidratt til at Regjeringen ikke har fattet vedtak. Bellona mener Elvestuen ikke har forstått, eller ikke vil forstå, alvoret og at han undergraver sine egne fagetater ved å ikke følge deres klare anbefalinger. Statsminister Erna Solberg har et stort ansvar i denne saken.

Vi kommer til forbedre hvordan vi håndterer avfall i fremtiden, men det fjerner altså ikke deponibehovet. Bellona har jobbet med avfall i 30 år. Vi har ikke bare avslørt miljøsyndere, men vi har også bidratt til, og har faktisk også en stor del av æren for, å finne løsninger. Før vi fikk deponiet på Langøya rant det svovelsyre ut i Glomma og flyveaske ble dumpet ulovlig. I dag nøytraliserer disse to typene avfall hverandre, samtidig bindes annet tungmetallholdig avfall kjemisk slik at det ikke løser seg ut.

På 80-tallet avslørte Bellona den store kvikksølvskandalen på Norsk Hydro i Grenland, hvor over 160 tonn ble sluppet ut. Det ble ryddet opp i ved at det ble lagret lokalt i et deponi på Herøya. Deretter har prosessen med flyveaske og syre fra Kronos Titan gjort det mulig å ufarliggjøre dette kvikksølvet, som senere ble flyttet og stabilisert for deponiet på Langøya. Dette er avfall vi ønsker ut av kretsløpet, og det løses ikke med store ord om sirkulær økonomi.

Samarbeidet med NOAH

Det var med hjelp fra Torbjørn Berntsen som tok ansvar og viste lederskap, at NOAH overtok driften på Langøya i 1993. NOAH var etablert av norske industribedrifter og staten med statlig aksjemajoritet. Staten og industribedriftene valgte i 2003 å selge NOAH Langøya til Gjelsten Holding. Siden den gang har Bellona samarbeidet med NOAH gjennom vårt samarbeidsprogram for næringslivet.

Da de opprinnelige planene om behandlingsanlegg og deponering ble lansert i Brevik, representerte det en langt større miljøbelastning i form av risiko og trafikk enn de planene som er aktuelle i dag. Årsaken er at behandlingsanlegget da var lagt til Norcems anlegg i Brevik. Da Norcem trakk seg ut som tiltakshaver arbeidet Bellona og NOAH frem en ny plan, der behandlingsanlegget beholdes på Langøya, og dette ligger til grunn for det videre planarbeidet og konsekvensanalysen.

Det er transport og behandling av farlig avfall som representerer ulykkespotensialet, og med den nye løsningen vil denne risikoen være fjernet. Den nye løsningen vil også i stor grad fjerne den reelle miljøbelastningen, ved å få lastebiler og skip bort fra befolket område. Deponiet i Brevik representerer i så måte en fullstendig akseptabel miljørisiko, både etter Bellonas og Miljødirektoratets mening. Anlegget vil ikke bli omfattet av storulykke-forskriften. Det er ikke fare for eksplosjon, og avrenning vil bli renset slik at kvaliteten på det som slippes ut i Eidangerfjorden vil være bedre enn i dag.

Dersom ekspertutvalget skulle finne noe som endrer konklusjonene er det bare å stoppe prosessen – men ut ifra all tilgjengelig kunnskap i dag er NOAHs forslag den beste løsningen. Bellona er stolt av det arbeidet vi har gjort med avfall i Norge. Det er med stor bekymring vi ser at Elvestuen og andre politikere tror at problemet blir borte ved at det kommer nye teknologier dalende ned fra himmelen.

Avfallsveien til valget

Elvestuens manglende lederskap bekrefter at veien til helvete er brolagt med gode intensjoner. Med ministerens naivitet kan hans gode intensjoner fort føre til at veien til neste stortingsvalg blir brolagt med avfall.

For hva skal de 17 forbrenningsanleggene som energigjenvinner ditt og mitt avfall gjøre når de ikke kan inngå kontrakter? Hva skal Hydro, Yara, Elkem og ikke minst Kronos Titan i Fredrikstad gjøre? Hva skal vi gjøre med alt det andre avfallet som NOAH behandler i dag?

Bedrifter kommer til å bli lagt ned, ulovlig lagring og dumping blir igjen et problem over hele Norge. Miljødirektoratet kommer til å måtte bruke all sin tid på å skrive dispensasjoner og eksporttillatelser og Bellona må igjen ut og grave opp ulovlig avfall.

I strid med Baselkonvensjonen

I et intervju i Porsgrunns Dagblad den 9. april sier miljøminister Ola Elvestuen følgende:

– Det er næringslivets ansvar å etablere og drive behandlingsløsninger for det farlige avfallet de genererer.

Dette er alvorlig og oppsiktsvekkende. Det er en total omlegging av norsk avfallspolitikk, det er i strid med Baselkonvensjonen og et åpenbart brudd på de internasjonale forpliktelser Norge har inngått.

Miljødirektoratet skriver i 2015, i sin redegjørelse til Elvestuens eget departement, følgende:
«Vi har et nasjonalt mål som sier at farlig avfall skal tas hånd om og enten gå til gjenvinning eller være sikret god nok nasjonal behandlingskapasitet. Norge har også en internasjonal forpliktelse etter Baselkonvensjonen om å ha tilstrekkelig nasjonal behandlingskapasitet».

I brevet heter det videre:
«Hvert land skal sørge for tilstrekkelig behandlingskapasitet for farlig avfall, som skal være lokalisert så nær kilden som mulig, og fortrinnsvis innen opprinnelseslandets egne grenser (Baselkonvensjonens artikkel 4 nummer 2).»

Statsministeren må gripe inn

Bellona mener det er helt klart at miljøminister Elvestuen i denne saken opptrer uansvarlig overfor norsk industri og miljø. Hans uttalelser i Porsgrunns Dagblad viser at han ikke legger Baselkonvensjonens forpliktelser for landene som har signert, til grunn. Sjelden har vi sett en miljøminister med så lite respekt for internasjonale miljøavtaler som Elvestuens uttalelser den 9. april.

Det er også grovt uansvarlig å ikke gå videre med en statlig reguleringsplan i Brevik nå, med den kunnskap som finnes i dag fra Elvestuens egne faginstanser. Nå må statsminister Erna Solberg gripe inn og vise det samme lederskapet som Torbjørn Berntsen en gang gjorde. Ikke la Elvestuen bestemme denne saken. Til det er den for viktig både for industrien og miljøet.

En kortere versjon av denne kronikken sto også i VG 17.04.19.

Bellona

info@bellona.no