Et skikkelig plastløft

Illustrasjon3 Illustrasjon: Griff Aviation

Dugnadsånden er stor og bidrar til å rydde mange strender og kyststrekninger, men oppgaven er for omfattende til å overlate til frivilligheten alene.

Norge har Europas lengste kyst, 100 000 km fra sør til nord, pluss Svalbard. Mottak av oppsamlet plast er i dag et kommunalt ansvar, hvor utstyr og ressurser varierer mye mellom kommunene.

P4110118-3 Frode Haugen, Clean Coast, viser sorteringslinjen på dekk. Credit: Bellona/Sissel Forsberg

Mange steder trengs det profesjonell støtte som en del av oppryddingen.

– Vi trenger et mobilt mottaksapparat som metodisk identifiserer områder der man vet det er mye plast, og samtidig tar hensyn til om dyrelivet eller naturen der er sårbar. Her kan flytende oppsamlingsfartøy som benytter seg av kvalifisert personell, være en viktig del av løsningen, sier Kari Torp, som er seniorrådgiver havbruk i Bellona

Solide fartøy

Torsdag 11. april samlet Bellona, sammen med initiativtakerne, en rekke aktører for å lansere pilotprosjektet Clean Coast. Her vil man bruke supplyskip i kombinasjon med blant annet droner.

P4110036 Seniorrådgiver havbruk i Bellona, Kari Torp. Credit: Bellona/Sissel Forsberg

– Disse kan brukes i både letingen etter plasten og til å hente den over til supplyfartøyet, der avfallet blir sortert og lagret, sa Frode Haugen fra Clean Coast AS.

– Et slikt skip må være dimensjonert for kunne ha om bord utstyret som er nødvendig, samtidig som det må være robust nok til å tåle vær og vind. Skipet må ha en batteripakke om bord som gjør at det kan operere utslippsfritt i perioder, sier Bellonas Kari Torp.

Pengene som trengs

Regjeringen har proklamert store ambisjoner om å styrke Norges internasjonale lederrolle i arbeidet mot marin plastforsøpling. Samtidig skal vi gå foran med offensive nasjonale tiltak, med satsning på å forsterke og profesjonalisere innsatsen mot marin forsøpling, hvor blant annet støtten til ulike oppryddingstiltak skal økes.

Blant deltakerne på arrangementet hos Bellona var statssekretær Atle Hamar fra Klima- og miljødepartementet:

P4110011-2 Atle Hamar, statssekretær i Klima- og miljødepartementet. Credit: Bellona/Sissel Forsberg

– Det går i retning av å profesjonalisere arbeidet for å gjøre det mer effektivt, samtidig som vi ikke skal slå hånden av frivilligheten. Så får vi se hvordan det skal innrettes og tas inn i budsjettene fremover, sa Hamar.

Bellonas Kari Torp slår fast at miljøstiftelsen mener plastavfall er blitt en så stor belastning på kystmiljøet at det er en oppgave for fellesskapet, altså et statlig ansvar. Dette må gjenspeiles i statsbudsjett:

– Et ambisiøst prosjekt som Clean Coast vil trenge støtte for å se dagens lys. Skal det satses på effektivisering og profesjonalisering av oppryddingsarbeidet må det bedre økonomiske rammer til for å sikre at slike initiativ/prosjekter klarer seg.

Ønsket av frivillighet og næring

Clean Coast-prosjektet samarbeider med blant andre SINTEF og NTNU. Blant støttespillerne er også forskningsstasjonen Runde Miljøsenter, som slo fast at dette er tiltak som er sterkt ønsket:

P4110154 Charlotte Hauge, Runde Miljøsenter. Credit: Bellona/Sissel Forsberg

– Det trengs profesjonelt utstyr mange steder i arbeidet. Frivillige vil svært gjerne ha denne hjelpen, slik at de kan bruke tiden på plastplukking, sa Charlotte Hauge fra miljøsenteret.

På arrangementet hos Bellona kom det støtte også fra Hold Norge Rent:

– Norge må håndtere disse ressursene som avfallet representerer. Og skape arbeidsplasser ut av det som en del av det grønne skiftet, sa daglig leder Lise K. Gulbransen.

Rederiforbundet slo på sin side fast at dette prosjektet vil være interessant for en rekke av deres medlemmer, som har i dag har skip i opplag som vil kunne benyttes.

Clean Coast-prosjektet har som mål å:

  • ta imot og sortere innsamlet plast for levering til gjenbruk, material- eller energigjenvinning.
  • ta i bruk profesjonelle løftedroner i oppsamlingen.
  • være et mobilt mottak for småbåter som skal vrakes.
  • fjerne avfall fra havbaserte næringer og fungere som mottak og oppsamling av spøkelsesgarn og teiner.
  • kartlegge plastforurensning langs kysten og drive forskning om bord, for å øke forståelsen for kilder til og effekten av marin plastforurensning.
  • bidra i strandrydding og overvåking på Svalbard og Arktis sommerstid.
  • utvikle norske løsninger som kan brukes i internasjonal plastrydding.

    Illustrasjon2 Illustrasjon: Clean Coast AS

Thomas Theis-Haugan

thomasth@bellona.no