Nyheter

Bellona krever en konkret plan for behandlingskapasitet for uorganisk farlig avfall – nå

Martin Melvær, Seniorrådgiver industri
Martin Melvær, Seniorrådgiver industri
Nils Bøhmer

Publiseringsdato: 15. januar, 2020

Skrevet av: Martin Sveinssønn Melvær

Debatten om fremtidens sluttbehandling av uorganisk farlig avfall har lenge vært preget av stor lokal motstand. Dette har i praksis medført politisk handlingslammelse på nasjonalt nivå. Situasjonen er nå i ferd med å utvikle seg til en avfallskrise, med brudd på avfallspolitiske mål og internasjonale forpliktelser. Uten snarlig politisk handling risikerer Norge at farlig avfall igjen havner på avveie.

Norge har et presserende behov for ny behandlingskapasitet

Uorganiske miljøgifter er en uunngåelig del av et industrisamfunn. Miljøgiftene slippes ikke lenger ut i norsk natur, men samles opp og leveres som farlig avfall, der den uorganiske delen nøytraliseres og deponeres under kontrollerte forhold. Det jobbes kontinuerlig med resirkuleringsteknologi som kan redusere behovet for slik sluttbehandling, men på kort sikt kan det ikke forventes nevneverdig reduksjon og teknologien vil aldri kunne fjerne behovet fullstendig.

Norges sentrale kapasitet for sluttbehandling av uorganisk farlig avfall er i dag NOAHs anlegg på Langøya. Denne kapasiteten vil være fylt opp i løpet av få år og senest i løpet av 2024. Miljødirektoratet har i perioden 2015-2019 gjennomført en rekke utredninger og kommet med klar anbefaling om et alternativ for sluttbehandling som kan ta over for Langøya. Alle vurderte alternativer har imidlertid møtt stor lokal motstand, noe som langt på vei skyldes mangel på insentiver og utilstrekkelige prosesser for informasjon og involvering lokalt. Samtidig har visjonen om en sirkulær økonomi blitt brukt som argument mot etablering av sluttbehandling uten at det finnes faglig grunnlag for dette.

Ekspertutvalgets rapport har store mangler og må forkastes

Bellona viser i vårt høringsinnspill hvordan ekspertutvalget mangler den grunnleggende kompetansen som Miljødirektoratet har på dette området. Utvalgets rapport tar ikke hensyn til hvor raskt Norge må ha på plass en løsning. Anbefalingene baserer seg på spekulasjoner om fremtiden og risikerer å forsinke saken ytterligere. Dette gjelder særlig anbefalingen om å vurdere nye lokasjoner for sluttbehandling, som ikke er konsekvensutredet enda. Utvalget foreslår samtidig beredskapsløsninger som er urealistiske og ufullstendige. Bellona mener derfor at utvalgets rapport må forkastes.

Det er behov for en konkret og troverdig plan for etablering av ny behandlingskapasitet

De faglige utredningene allerede gjennomført av Miljødirektoratet og anbefalingen er klar. Det er nå behov for at regjeringen tar sitt nasjonale ansvar på alvor og fremviser en troverdig plan for etablering av ny kapasitet, med konkrete milepæler frem mot 2024. En slik plan bør involvere tydelige tiltak for å øke aksepten hos lokalbefolkningen. Tidsperspektivet gjør det dog svært vanskelig å vurdere nye lokasjoner og å gjennomføre en god prosess med lokalbefolkningen.

Statsråd Elvestuen undergraver tilliten til norsk miljøforvaltning

Den lokale motstanden har ført til politisk handlingslammelse på nasjonalt nivå, og prosessen med å etablere behandlingskapasitet har dermed lenge vært på overtid. Likevel valgte statsråd Elvestuen i april 2019 å oppnevne et ekspertutvalg for farlig avfall, med et mandat tilsvarende arbeidet Miljødirektoratet allerede hadde levert. I praksis forkastet statsråden dermed fagetatens vurderinger, samtidig som han satte beslutningsprosessen flere år tilbake i tid. Det er svært sjelden i norsk statsforvaltning at embetsverket har blitt så tydelig tilsidesatt av den politiske ledelsen – uten at dette en gang har blitt begrunnet eller kommunisert tydelig. På den måten undergraver Elvestuen tilliten til norsk miljøforvaltning. I stedet for å gi et ekspertutvalg et slikt mandat burde han hørt på de klare anbefalingene fra sin egen fagetat.