Havets julekalender
Norrøna gjør det enkelt for deg å bidra i arbeidet med å restaurere tareskogen langs kysten av Nord-Norge. Meld deg på deres julekalender. For hvert ...
Nyheter
Publiseringsdato: 9. desember, 2020
Skrevet av: Bellona
Nyheter
Avfall og slam kan bli omdannet til verdifulle produkter som biokarbon og energi i stedet for å gå til spille. – Dette har vi ventet på i 25 år, sier Frederic Hauge i Bellona, som nå går sammen med Vow om å løse ett av de store klimaspørsmålene.
Vow ASAs pyrolyseteknologi gjør slam og annen biomasse om til biokarbon og bioenergi, men hvordan får man tak i nok biomasse? Det er det store klimaspørsmålet som Bellona og Vow ASA skal løse.
– Pyrolyse har en rekke spennende bruksområder for å løse miljøproblemer og omdanne avfall til ressurser. Vi har ventet på gjennombrudd i teknologiutviklingen i 25 år, og nå har Vow industrialisert den, sier Bellona-stifter Frederic Hauge.
Vow, via sitt datterselskap Scanship, har i flere tiår utviklet løsninger for å rense avløpsvannet og behandle avfallet ombord på cruiseskip. De siste årene har selskapet også utviklet pyrolyseteknologien for å omdanne dette til energi ombord.
– Gjennom år med teknologiutvikling og med oppkjøpet av det franske selskapet ETIA i fjor, så har Vow nå løsninger hvor vi med biomasse, avfall og avløpsslam kan hjelpe flere industrier i retning av nullutslipp, sier administrerende direktør Henrik Badin i Vow ASA.
Stabil karbonlagring blir helt sentralt hvis man skal nå målene om halvering av utslipp innen 2030 og negative utslipp senest ved midten av århundret. Utnyttelse av ressurser som slam, blant annet til biokarbon, kan bidra med store utslippskutt.
– Løsningen er der. Vi har den. Det vi trenger er tilgang til, og nok mengder av, den rette biomassen. Med Bellonas brede kunnskap og erfaring med industrielle og politiske prosesser innen klimaspørsmålet, tror vi at vi sammen kan løse dette kritiske problemet, sier Badin.
– Biologisk avfall er ofte ressurser på avveie
Tilgang på nok biomasse er ett av de store uløste problemene i FNs klimapanels rapporter. Dermed kan gode teknologiske løsninger som utnytter biomasse i avfallsstrømmer og fjerner CO2 spille en svært viktig rolle.
– Prosesser som kan stabilisere karbon fra biologiske kilder blir en viktig løsning for 2020-tallet. Med biokarbon-lagring skaper vi muligheter også for negative utslipp, sier Hauge.
Vi kan ikke hugge skog eller bruke matjord for å møte behovet for biokarbon og bioenergi når millioner av tonn med ressurser går til spille hvert år, blant annet i form av fôrrester og slam fra oppdrettsnæringen. I mange tilfeller går dette rett i havet, og dermed til spille. Slikt slam er ressurser på avveie, fullt av næringsstoffer og energi. Vi kan både resirkulere viktige ressurser som fosfor og hente ut verdifulle produkter som biogass og biokarbon, fortsetter Hauge.
Slam fra renseanlegg har ofte blitt hygienisert og brukt til landbruk. Stadig flere land begrenser denne praksisen på grunn av innhold av milgjøgifter. Løsningen er ofte forbrenning som gir store CO2 utslipp. Det tjener ingen, mener Bellona.
Pyrolyse og biokarbon er en del av løsningen
Biokarbon kan spille en sentral rolle i arbeidet med klima- og miljømål i årene som kommer, mener Bellona. Når biomasse, slam og avfall brennes, dannes aske som avfall. Hvis man i stedet pyrolyserer dannes biokarbon, og også en energirik syntesegass som kan benyttes til produksjon av strøm, hydrogen eller andre energiformål.
– Biokarbonet kan pløyes tilbake i jorden og bidra med karbonlagring over tid. Det vil også kunne øke vekst gjennom nitrogenbakterier som vil gjødsle jorda over lang tid. Dette kan bety svært mye for revegetering, sier Hauge.
Biokarbon kan også bli viktig som erstatning for fossilt koks og kull i smelteverksindustrien, noe Bellona over flere år har arbeidet blant annet med Ferrolegeringsindustriens forskningsforening om.
– Vi må tenke nytt, og gjøre noe med de store avfallsstrømmene som i dag er miljøproblemer. Det er slik vi sammen skaper faktisk endring, sier Frederic Hauge i Bellona.
Oslo, 9. desember 2020
Frederic Hauge Henrik Badin
Stifter Bellona Adm. dir. Vow ASA
Kontaktpersoner:
Christian Eriksen
Fagsjef Bellona
Mail: chrise@bellona.no
Mob: +47 98 48 83 98
Henrik Badin
Adm. dir. Vow ASA
Mail: henrik.badin@vowasa.com
Mob: +47 90 78 98 25
Kort om Bellona
Miljøstiftelsen Bellona er en uavhengig ideell stiftelse med mål om å løse klima- og miljøproblemer Siden 1986 har Bellona og stifter Frederic Hauge vært engasjert i de viktigste miljøspørsmålene nasjonalt og internasjonalt, og er anerkjent for sin teknologiforståelse og løsningsorienterte tilnærming. I dag jobber ca. 60 ingeniører, biologer, økonomer, jurister, statsvitere og journalister i Bellona, på kontorer i Oslo, Brussel, St Petersburg, Murmansk og London.
Om Vow ASA
I Vow og våre datterselskap Scanship og Etia er vi svært opptatte av å hindre forsøpling og gi avfall verdi. Vi har verdensledende løsninger som omdanner biomasse og avfall til verdifulle ressurser og som produserer ren CO2 nøytral energi for et bredt spekter av industrier.
Cruiseskip over hele verden er utrustet med Vow-teknologi som behandler avfall og renser avløpsvann. Innen akvakultur tar man i bruk liknende løsninger, og offentlige renovasjonsselskaper og industri benytter våre løsninger for behandling av slam, avfallshåndtering og produksjon av biogass på land.
Men våre ambisjoner strekker seg lenger enn som så. Med vår avanserte teknologi og løsninger omdanner vi avfall til biobrensel som bidrar til å avkarbonisere industri, og vi gjør plast om til miljøvennlig drivstoff, ren energi og høyverdig pyrokarbon.
Løsningene våre er skalerbare, standardiserte, patenterte og gjennom dokumenterte, og vår evne til å levere er bevist gang etter gang. Våre løsninger er nøkkelen til å avskaffe avfall og stanse forsøpling.
Morselskapet Vow ASA holder til i Oslo og er notert på Oslo Børs (ticker VOW fra 13. januar 2020)
Denne meldingen er informasjonspliktig etter verdipapirhandelloven §5-12.
Norrøna gjør det enkelt for deg å bidra i arbeidet med å restaurere tareskogen langs kysten av Nord-Norge. Meld deg på deres julekalender. For hvert ...
«En seier som kan koste oss dyrt», skriver Dagsavisens kommentator 5. desember, og antyder at SVs gjennomslag for å stoppe konsesjonsrunden på havbun...
«På bare ett år har det svenske batterieventyret gått fra drøm til mareritt», skriver Aftenposten 28. november. Men globalt vokser batterimarkedet i ...
Bellona har deltatt på klimaforhandlingene siden starten, og noterer framgangen innen kvotehandel og finansiering som viktige skritt i riktig retning...