En forkortet versjon av dette innlegget ble publisert i Aftenposten 15.april.

Risikoen er høy. Det er dyrt. Oslo bokser over egen vektklasse. Det skriver kommentator Andreas Slettholm. Han er redd for at byrådslederen i hovedstaden går mot en mislykket månelanding med karbonfangst på Klemetsrudanlegget (Aftenposten, 7. april).

Kommentatoren ser ut til å mene at det er tryggest at avfallsbransjen får slippe å kutte klimagassutslipp. Heldigvis er de fleste av påstandene hans feil eller misvisende.

Risikoen ved Klemetsrud ligger ikke i å prøve ut et nytt klimatiltak. Det verste som kan skje er at verden lærer noe nytt om teknologi, infrastruktur eller finansiering av klimakutt.

Oslo kommer til å kutte 17 prosent av de fossile utslippene i en smekk. Det fins ingen enkelttiltak som kan konkurrere i effekt eller tempo. Som bonus kommer Klemetsrud til å fange tilsvarende mengde CO₂ fra brent biomasse. Disse utslippene er like skadelig for klimaet. Derfor er gevinsten stor, selv om kuttet ikke gir utslag i det vanlige klimaregnskapet.

Karbonfangst er søppelhåndtering
Slettholm beskriver Klemetsrud-prosjektet som et grønt industrieventyr. Men dette er ikke et kommersielt forsøk på å selge en vare eller tjeneste som vindkraft eller solenergi. Karbonfangst og -lagring skal først og fremst hindre global oppvarming og klimakatastrofe. På samme måte sørger Renovasjonsetaten for at gatene, Oslomarka og Akerselva ikke renner over av søppel.

Oslo kommune og Klemetsrud bokser i helt riktig vektklasse. For overføringsverdien av prosjektet er enorm, både for små og store byer. Oslo kommune og Fortum har vært åpne om tekniske og økonomiske utfordringer. Oslo ga i 2020 ut anbefalinger om byer og karbonfangst sammen med København, Amsterdam, Stockholm, Helsinki og Bellona.

Fører svensk CO₂ til Norge
Lærdommen fra Klemetsrud har inspirert andre nordiske byer til å modne fram sine egne karbonfangstprosjekter. Det svenske flaggskipprosjektet i Stockholm har i sin tur fått svenske politikere, inkludert statsministeren, til å trappe opp samarbeidet med Norge om transport og lagring av CO2 på norsk sokkel. Europa har rundt 500 avfallsanlegg som Klemetsrud.

Den viktigste lærdommen gjenstår: Fang CO₂ fra et avfallsanlegg, og transporter den til et sted der den ikke gjør skade. Altså det samme som Renovasjonsetaten gjør med søppelet til Slettholm og resten av innbyggerne i Oslo.

Klimakrise koster mer
Selvsagt koster det penger. Men hva er alternativet?

Slettholm skriver at prosjektet mangler kritiske stemmer. Det er feil. Mange har vært skeptiske, og derfor er prosjektet grundig utredet og debattert. Hovedproblemet er at det nå ligger an til å ta elleve år fra første politiske vedtak og fram til CO₂-fangsten er i gang i 2026. Det er altfor lenge.

Kommentatoren bruker én setning på FNs klimapanel, som mener teknologien er nødvendig. Nå har en byrådsleder brettet opp ermene, og funnet en praktisk løsning på finansieringsproblemet. Da bør han slippe å bli holdt igjen av de som syns det er tryggest å sitte på gjerdet.