Bellona har gått sammen med Aspelin Ramm, Entra Eiendom, GK, Höegh Eiendom, NCC Property Development, Schneider Electric, Siemens og Norsk Eiendom om et litt uvanlig julekort til Enova.

I julekortet takker aktørene for at Enovas forbildeprogram sikret at mange næringsprosjekter har blitt realisert med lavt energiforbruk i bygningsmassen.

Eksempler som trekkes fram er «renoveringer av lager- og kontorbygg i Sven Oftedals vei 10, Skatteetatens lokaler i Oslo, Energisentralen på Vulkan, og nybyggene Statnetts hovedkontor, Bymiljøetatens nybygg på Haslelinje, Østensjøveien 27, Siemens’ nye hovedkontor, Schneider Electrics nye hovedkontor, Bellonahuset og Miljøhuset GK».

Videre skriver avsenderne at «Vi har store forventninger til det nye året og det nye forbildeprogrammet som snart lanseres. Vi håper det vil lokke fram helt nye løsninger og også å løfte bransjen og bestillerne i områder i Norge der utviklingen ennå ikke har kommet.»

Julegaveønske: Mer penger til Enova

Bellonas Guro Nereng mener regjeringen og energi- og miljøkomiteen må begynne å tenke på neste års julegave til Enova: Mer midler.

Dette kan gjennomføres ved å øke avkastningene på Miljøteknologifondet slik som V, Krf, H og Frp allerede har lovet gjennom avtalen sin, men som ikke blir gjennomført i statsbudsjettet for 2014. I sitt felles stortingsforslag i vår fremmet de samme partiene et forslag på å øke den årlige avkastningen fra fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging på 4 prosent. I følge partiene selv vil avkastningsøkningen føre til «dobbelt så store midler til en miljøvennlig omlegging i».

Frigjør energi til andre formål

Regjeringen har dessuten signalisert at Enova skal gjennomgås slik at foretaket «beholder en sterk rolle innen Enøk i industrien, offentlig sektor og i varmemarkedet.»

Avsenderne av julekortet antar at yrkesbyggsektoren ikke nevnes kun på grunn av en forglemmelse.

Enovas bidrag til energieffektivisering i for eksempel kontorer, butikker, lagere og skoler er betydelig og vil fortsette å være viktig i omleggingen til lavutslippsamfunnet, sier Guro Nereng.

Energieffektivisering i bygg er et vesentlig klimatiltak gjennom at frigjort ren energi kan brukes til å erstatte utslipp i andre sektorer.