Det er fortsatt vanskelig å snakke om EUs taksonomi for bærekraftige investeringer uten å starte med det helt grunnleggende spørsmålet om hva det egentlig er for noe. Enda mer utfordrende blir det når vi skal trekke den inn i noe så spesifikt som bygg- og anleggssektoren. For hvordan kan litt ulne formuleringer om investeringer og bærekraftighet manifestere seg i faktisk endrede forutsetninger for byggenæringen her i Norge?

Benjamin Strandquist, seniorrådgiver elektrifisering i Bellona.

• Se opptak av webinaret nederst i artikkelen

Det kommer kanskje som en overraskelse på noen, men det er altså flere kloke hoder her til lands som har tenkt mye på dette allerede. Noen av dem kommer til et webinar om temaet – altså taksonomiens betydning for norsk byggenæring – førstkommende fredag, i regi av Bellona.

Bellona har en egen taksonomiekspert stasjonert ved organisasjonens Brussel-kontor. Lina Strandvåg Nagell arbeider spesielt med prosessene rundt å sikre taksonomiens klimakredibilitet, og kan klarne opp i noe av den grunnleggende mystikken rundt temaet.

– Taksonomien er rett og slett et klassifiseringssystem for å måle graden av bærekraft i ulike økonomiske aktiviteter og investeringer. Ved hjelp av bærekraftskriterier satt av EU-kommisjonen identifiserer den dermed hvilke investeringer som vil være de viktigste for å nå satte klimamål, som klimanøytralitet innen 2050. Det betyr allikevel ikke at taksonomien kommer med gulrot eller pisk for å tvinge frem «grønne» investeringer – det er ingen insentiver eller fordelaktige ordninger for bærekraftige investeringer under taksonomien – men den vil jo gjøre at bærekraftsnivået i investeringer får større oppmerksomhet, og forhåpentlig derfor også blir favorisert i større grad fremover, forklarer Nagell.

Fremoverlente aktører i Norge

I byggebransjen er det flere fremoverlente aktører som har satt seg inn i potensielle taksonomi-implikasjoner allerede. En av dem er Veidekke.

– Redusert CO2 er vårt hovedmål, og det er hovedmålet for taksonomien også. Sånn sett er vi allerede på bølgelengde. Men for å virkelig forstå hvilke implikasjoner dette kommer til å ha for oss i praksis har vi allerede analysert noen av våre store prosjekter for å se på hvordan disse er tilpasset kriterier som taksonomien tar for seg. Dette handler likevel bare er hva det vil innebære på kort sikt. Hva som kommer av transformasjon knyttet til taksonomien er litt tidlig å si, forteller Catharina Bjerke, bærekraftsdirektør i Veidekke.

Eiendomssektoren forventer effekt

Isak Oksvold er direktør for miljø og bærekraft i Møller Eiendom, og er enig i at taksonomien vil få gradvise konsekvenser.

– Den vil trolig påvirke bransjen på flere områder; betingelser for lån, leietakerpreferanser og investorenes appetitt. Det er stor usikkerhet som hvor sterkt taksonomien vil påvirke foreløpig, men vi ser allerede dette begynner å få en viss effekt. Den største utfordringen i det korte bildet er at norske myndigheter ikke har noen definisjoner av «nearly zero energy buildings», samt at de foreslåtte endringene fra Enova i den norske energimerkeordningen kan bryte med taksonomien, mener Oksvold.

Kan gi høyere aksjekurser og lavere avkastningskrav

De som sitter tett på selve pengeinvesteringene, som jo er det taksonomien skal omhandle direkte, er blant andre investeringsdirektør Robert Næss i Nordea Investment Management. Han ser på det store bildet som byggenæringen er en del av.

– I første omgang vil jeg tro at det er børsnoterte selskap, som nettopp Veidekke, som vil fokusere på dette. Det skyldes at vi som forvalter penger må forklare for våre kunder hvor stor andel av investeringene våre som kommer godt ut med tanke på taksonomien. I aksjemarkedet har grønne selskap blitt godt belønnet, og det er grunn til å tro at de som får en god andel av virksomheten sin innunder taksonomien får en bedre prising. Det betyr i første omgang høyere aksjekurs, men det viktigste i praksis er at de vil få det lettere å hente inn penger fra investorer til en noe lavere rente, altså avkastningskrav, enn andre selskap. I andre runde så har vi aktører som banker som vil måtte opplyses om hvor stor del av låneboken som går til grønne prosjekter, forklarer Næss, og fortsetter:

– Alt annet holdt likt kan dette bety lettere tilgang til lånefinansiering for de som kommer godt ut av taksonomien.

Se hele webinaret her: