18. september 1997

Høringsuttalelse om tilleggsutredning flatkabel – Likestrømsforbindelser Norge/kontinentet

Bellonas vurdering av flatkabel som alternativ til massekabel. Mens flatkabel kan føre til begrensede oljelekkasjer vil massekabel innebære at det etableres elektrodeanlegg.

Innhold

• Fordeler med flatkabel
• Risiko for oljelekkasjer
• Lekkasjer vil oppdages
• Omfang av lekkasjer
• Spesiell kabelolje
• Elendig miljøkonsekvensvurdering
• Irrelevante dyrearter testet
• Akutt giftighet usikker
• Langtidseffekter ukjent
• Oljens fysiske egenskaper
• Opprydning ved oljelekkasje
• Konklusjon
• Referanser:

Bellona ønsket skriftlig dokumentasjon av egenskapene til EXP-3 oljen som skal brukes i flatkabelen før vi avga vår høringsuttalelse til "tilleggsutredning flatkabel". Spesielt ønsket vi dokumentasjon av oljens sammensetning, miljøegenskaper og giftighet. Den dokumentasjon konsesjonssøkerene hadde fremskaffet, fikk vi først etter spesiell forespørsel og etter at høringsfristen på 18.08.97 var utløpt. Vi fikk dermed utsatt høringsfristen til 26/9 (en måned etter mottatt dokumentasjon). Etter nå å ha gjennomgått den mottatte dokumentasjon, er Bellonas konklusjon som følger:

Risikoen for og omfanget av eventuelle oljelekkasjer vil ikke være større enn at flatkabel miljømessig vil være å foretrekke fremfor massekabel som innebærer etablering av elektrodeanlegg. Dette gjelder også ved eventuell bipolar forbindelse hvor elektrodeanleggene bare skal være en reserve. Bellona vil sterkt tilråde at flatkabel brukes for alle tre kabelforbindelsene dersom dette viser seg teknisk mulig.

Bellona setter imidlertid som en forutsetning at beredskapsplaner for oljeopprydning ved lekkasje er utarbeidet, og at gjennomprøvet utstyr for å samle opp utlekket olje er tilgjengelig, før legging av kablene startes. Ved eventuelle lekkasjer må forurensningsmyndighetene varsles umiddelbart, og utlekket olje og oljeforurenset sediment samles opp så raskt som mulig og deretter behandles på forsvarlig måte etter samråd med forurensingsmyndighetene. Videre må kabelselskapene pålegges en tilfredsstillende økotoksikologisk testing av EXP-3 oljen. Spesielt må oljens kroniske giftighet og dens nedbrytbarhet i sedimenter og organismer og mulighet for oppkonsentrering i næringskjeden undersøkes.

Fordeler med flatkabel

Bruk av flatkabel fremfor tradisjonell massekabel (det være seg monopolar eller bipolar) har en rekke fordeler:

1. eliminierer behovet for elektrodeanlegg og ledninger tilknyttet disse
2. eliminerer dermed både forurensing, arealinngrep og korrosjonsproblemer grunnet elektrodeanleggene
3. magnetfelt langs kabelen reduseres sterkt
4. "flatkabel gir mulighet for høyere overføringsevne enn massekabel slik at fremtidig oppgradering kan bli mulig uten å skifte kabel (redusert behov for oppgraving etc.)." (Sagt av dir. Weibye, Viking Cable AS, Kristiansand 5/5-97)

Risiko for oljelekkasjer
Risikoen for feil/brudd på kabelen og oljelekkasjer som følge av dette er utredet spesifikt for NorNed-forbindelsen. Statnett har vurdert feilraten for eventuell flatkabel for Norge-Tyskland- forbindelsene (EuroKabel, Viking Cable) som tilnærmet lik den for NorNed-forbindelsen i norsk sektor.

Akseptert risiko for feil på kabelen (brudd o.a.; de fleste typer feil vil medføre oljelekkasje) er satt til i gjennomsnitt (over de ulike deler av strekningen) en gang per hundre år på norsk side. Den reelle risiko er beregnet å være lavere enn dette, men vil avhenge av hvor godt tildekkingen/ nedgravingen av kabelen fungerer. Man har tatt høyde for dette i den aksepterte risiko som oppgis. Risikoen for interne feil i kabelen er ikke med i tilleggsutredningens risikovurdering, men Bellona har i brev fra Statnett av 16.09.97 fått opplyst at risikoen for interne feil i flatkabelen i norsk sektor vil være i størrelsesorden en feil per femhundre år. Dette er atskillig mindre enn den risikoen for interne feil som oppgis i AEA-rapporten, og som er basert på statistikk helt tilbake fra den første HVDC-forbindelsen som ble installert i 1954. Statnett konkluderer i brevet til Bellona med at en feilrate på en feil per hundre år er realistisk for norsk sektor som uttrykk for den totale feilraten.

For hele strekningen totalt (dvs. inkl. nederlandsk kystfarvann og tysk og dansk kontinentalsokkel) er risikoen beregnet til en gang per 10 år. Årsaken er at risikoen er mye høyere i de grunne farvannene syd for norsk område. Her skal forøvrig vanlig kabelolje brukes på grunn av de mindre dypene. Vanlig kabelolje vil også bli brukt i de aller sydligste delene av norsk område. Skader grunnet fiskeredskap (50-60% av risiko) og ankere (20-30% av risiko) er mest sannsynlig, og risikoen for slike skader er høyest i grunne omr. (<100m) med mye båttrafikk/ fiske. På norsk side vil kabelen i hovedsak gå dypere. Bellona understreker at risikoen for skader/lekkasjer må reduseres mest mulig over hele strekningen ved å sikre kabelen med tilstrekkelig nedgraving.

Lekkasjer vil oppdages
Det er lite sannsynlig at feil/skader som medfører oljelekkasjer ikke vil bli oppdaget av operatørene. Slike feil vil før eller senere føre til driftsproblemer på kabelen. Videre har vi av Statnett blitt informert om at kabelen skal ha to innebygde varslingssystemer som skal være operative allerede ved legging av kabelen. Et såkalt "Time Domain Reflection (TDR) målesystem" vil oppdage kutt eller deformasjoner i kabelen, og gi et elektrisk varselsignal om hvor på kabelen skaden er. Kabelen skal også ha et oljetrykks-målesystem som skal oppdage og varsle om lokaliseringen av eventuelle oljelekkasjer som forekommer uten at det er elektrisk feil på kabelen. Også dette er viktig for driftsstabiliteten, da selv mindre oljelekkasjer etter en viss tid vil medføre elektriske feil på kabelen. I forhold til ved bruk av tradisjonelle kabler vil oljelekkasjer imidlertid bli vanskeligere å oppdage for andre, da oljen ikke vil spres på overflaten.

Bellona understreker at man må etablere rutiner som gjør at forurensningsmyndighetene blir varslet umiddelbart i tilfelle lekkasje.

Omfang av lekkasjer
Ved brudd/skade vil oljelekkasjen være størst i begynnelsen, for så å avta ettersom trykket i kabelen avtar. Ved fullstendig overrevet kabel har NKT, som er leverandør av kabelen, estimert at 200 liter kabelolje vil lekke ut de første 100 timer. Videre har de estimert at en lekkasje på kabelen vil kunne oppdages og stoppes ved forsegling av kabelen innen en periode på 100-500 timer. I løpet av 500 timer vil maksimalt 350 liter olje kunne lekke ut før bruddstedet er sikret, konkluderer "tilleggsutredning flatkabel". Bellona vil påpeke at om man vil oppdage og klare å reparere lekkasjer på kabelen innen denne tiden avhenger av at man har gode nok varslingssystemer, beredskapsplaner og nødvendig utstyr tilgjengelig. Bellona vil understreke viktigheten av dette. Dårlig vær vil nødvendigvis forsinke et slikt reparasjonsarbeid.

Risikoen for oljelekkasjer fra kabelen og det potensielle volummessige omfanget av slike lekkasjer må allikevel totalt sett sies å være lite for norsk område.

Spesiell kabelolje
Flatkabel har hittil bare vært brukt for dyp ned til 100m. Tradisjonell kabelolje; mineralolje med visse tilsetninger, kan da brukes som isolasjonsmedium. For Norge/Nederland/Tyskland- forbindelsene må imidlertid kabelen legges på ned til 400m dyp da den krysser Norskerenna. For å unngå at kabelen kollapser på grunn av trykket på dyp under 100m, skal en spesiell olje med tetthet lik sjøvann brukes som isolasjonsolje i kabelen. (Tradisjonelle kabeloljer har lavere tetthet enn sjøvann.) Oljen kalles EXP-3 og produseres av Elf Atochem. EXP-3 oppgis i tilleggsutredningen å være en blanding av tre alkylerte hydrokarboner: dibenzyltoluen (DBT), benzyl-methylbenzyl-benzen og ditolylphenylmethan, hvor den prosentvise fordeling mellom de tre komponentene ikke er kjent.

Da tilleggsutredningen ikke redegjør for hvorvidt oljen inneholder eventuelle sporstoffer eller tilsetningstoffer, samtidig som man oppgir at den prosentvise fordeling av de tre hydrokarbon- komponentene ikke er kjent, har Bellona funnet det nødvendig å etterspørre mer utførlig dokumentasjon av oljens sammensetning. I påfølgende brev til Bellona av 16.09.97 opplyser Statnett at oljen består av 65-70% DBT, 25-30% benzyl-xylyl-benzen og 0-10% ditolylphenylmethan. Statnett oppgir også at en analyse utført av Elf Atochem ikke viser spor av tungmetaller, men et innhold av sporstoffer i form av organiske halogener på < 10 ppm. Statnett konkluderer at det ikke kjent hvilke organiske halogener som finnes i oljen. Organiske halogener omfatter imidlertid de mest skadelige miljøgiftene man kjenner. Som eksempel på organiske halogener kan nevnes PCB, som har vært forbudt i all ny bruk i Norge siden 1980 og hvor alt PCB-holdig materiale siden 1990 har vært pålagt å behandles som spesialavfall.

Bellona mener Elf Atochem/kabelleverandøren må pålegges å dokumentere hvilke organiske halogener oljen inneholder.

Elendig miljøkonsekvensvurdering
Ved gjennomgang av de rapporter som ligger til grunn for "tilleggsutredning flatkabel", har vi oppdaget alvorlige mangler i miljøkonsekvensvurderingen av eventuelle oljelekkasjer. Spesielt er den økotoksikologiske vurderingen av oljen mangelfull. Videre er mange av de forbehold og hull i kunnskapen som er påpekt av forskerne/utrederene utelatt i sammendragsrapporten (tilleggsutredningen), slik at flere av konklusjonene her blir misvisende. Dette er nærmere redegjort for i de følgende avsnitt.

I den økotoksikologiske vurderingen har man vurdert de tre ulike komponentene i EXP-3 oljen (dibenzyltoluen (DBT), benzyl-methylbenzyl-benzen og ditolylphenylmethan) som så like at økotoksikologiske testresultater for ren DBT antas å være gyldig også for EXP-3 oljen som helhet. Dette er en forenkling av virkeligheten som kan medføre at man feilvurderer oljens miljøegenskaper og overser alvorlige gifteffekter. Kjemiske forbindelser som er svært like, og til og med ulike isomerer av samme kjemiske forbindelse, kan ha svært ulike gifteffekter. Som eksempel på dette kan vi nevne den kjemiske forbindelsen heksaklorcykloheksan (HCH), mer kjent som plantevernmiddelet Lindan, hvor gamma-isomeren på grunn av sin romlige konfigurasjon har andre toksikologiske egenskaper og derfor langt høyere effektivitet som pesticid enn alfa- og beta- isomerene av samme forbindelse. Også sporstoffene i oljen vil ha betydning for oljens miljøegenskaper og toksisitet.

Irrelevante dyrearter testet
I sammendraget heter det at de organismene som i første rekke vil kunne bli eksponert for oljen, er organismer som er knyttet til bunnen ved gyting, beiting eller vandring. Eksempler på slike arter er først og fremst sild, reke og sjøkreps, heter det videre. Denne vurderingen bygger på en oversikt fra Havforskningsinstituttet over hvilke fisk og krepsdyr (hovedsaklig kommersielt interessante arter) som finnes på de ulike dyp i Norskerenna og norske fjorder. Man har ikke nevnt den rike forekomsten av stedbundne bunnlevende og bunngravende dyr som f.eks. børstemark, muslinger og pigghuder. Slike organismer er imidlertid en viktig del av økosystemet, blant annet som havbunnens "meitemark" (detritus-etere), filterspisere og som føde for andre organismer. Stedbundne bunnlevende organismer vil i særlig grad bli påvirket ved en oljelekkasje da de har liten mulighet til å flykte fra oljen som vil legge seg på bunnen. Bunngravende dyr vil videre få i seg oljen gjennom fødeopptaket. Giftighetstester med slike organismer må derfor gjennomføres.

Det er riktig at også sild, som legger egg på bunnen, samt reke og sjøkreps som lever nær/på bunnen er utsatt ved en oljelekkasje. Samtidig er dette arter som er kommersielt interessante. Selv om man mener sild, reke og sjøkreps er arter som i særlig grad kan skades ved oljelekkasje, har man imidlertid ikke vurdert gift- og skadeeffekter av oljen på disse artene. I stedet har man foretatt et svært begrenset antall økotoksikologiske tester med algen Skeletonema costatum og copepoden Acartia tonsa, som begge er pelagiske arter som lever i de frie vannmasser, samt mudderreken Corophium volutator. Bare sistnevnte synes å ha relevans i denne sammenhengen. Dette er de eneste artene som er undersøkt.

Akutt giftighet usikker
Det er kun akutt giftvirkning av oljen som er undersøkt (på ovennevnte arter). I noen tilfeller er bare giftigheten av den ene forbindelsen – DBT, og ikke hele oljen, undersøkt. I endel tilfeller har bruk av organiske løsningsmidler i testen forstyrret resultatene. Testene gir et for dårlig grunnlag til å trekke noen konklusjoner om akutt giftighet av oljen. Utredningen for flatkabel konkluderer da også med at testene ikke gir noe entydig svar på oljens toksisitet.

Langtidseffekter ukjent
Laboratorietester har vist at oljen/DBT er sent nedbrytbar i sjøvann og har høy bioakkumulasjons- faktor (rundt 30.000). Nedbrytbarhet i sediment er ikke undersøkt, men blir antatt å være mye lavere enn i sjøvannet. Det finnes ingen undersøkelser av hvordan oljen metaboliseres i organismer og om den kan oppkonsentreres i næringskjeden. Langtidseffekter av oljen på marine organismer er ikke undersøkt. På tross av dette hevdes det (i miljøkonsekvensrapporten til TNO) at strukturen til DBT-molekylet (de to andre forbindelsene antas å oppføre seg likt) sannsynliggjør en rask nedbrytning i organismer uten dannelse av toksiske metabolitter, og at oppkonsentrering i næringskjeden trolig ikke vil forekomme. Videre antar man på bakgrunn av DBT’s struktur at hormonforstyrrende effekter av stoffet ikke vil forekomme. Dette er dårlig funderte spekulasjoner som lett kan være gale og gi et helt feil bilde av langtidseffekter av oljen på miljøet.

Vi velger endokrine modulatorer (hormonforstyrrende stoffer) som eksempel for å illustrere dette. Endokrine effekter av miljøgifter og andre menneskeskapte kjemiske forbindelser skyldes en eller flere av de følgende faktorer:

1. stoffet har samme virkningsmekanisme som endogene hormoner
2. stoffet virker antagonistisk på endogene hormoner
3. stoffet forstyrrer syntese og metabolisme av endogene hormoner
4. stoffet forstyrrer syntese og metabolisme av hormon reseptorer

Vi siterer prof. Ana Soto, Miljøverndepartementet, fra foredrag 21.05.97: Av dette følger det at et stoff med endokrin effekt ikke behøver å ha hormonliknende struktur. Dette understøttes av at alkylfenoler (svak østrogen virkning) og dietylstilbestrol (meget sterk østrogen virkning) begge har struktur som ligger meget fjernt fra den normale oppbygging av steroider. SAR (structure activity relationships) kan ikke benyttes for å utelukke modulering av endokrine systemer.

På toppen av alle spekulasjonene konkluderer TNO med at undersøkelser av langtidseffekter av oljen ikke er relevante, da eventuell lekkasje vil være kortvarig. Men dersom oljen ikke samles opp etter lekkasje (fordi man ikke forsøker, eller fordi man ikke får det til – f.eks. fordi den er for mye spredd), vil den langsomme nedbrytningen gjøre at langtidseffekter definitivt kan oppstå. Langtidseffekter kan også oppstå på tross av rask opprydning etter lekkasje, ved at levende organismer før opprydningen får oljen i seg gjennom fødeopptaket. Bellona mener derfor oljens langtidseffekter, metabolisme i organismer og mulighet for oppkonsentrering i næringskjeden må kartlegges dersom den skal brukes i flatkabelen. Scandpower A/S har i motsetning til TNO vært ærlige nok til å innrømme at man mangler kunnskap om EXP-3 og at ytterligere tester trenges. "Scandpower kan ikke se at man har det nødvendige grunnlaget til å fastslå egenskapene til EXP-3 med hensyn til graden av toksisitet eller eventuelle langtidseffekter", heter det i Scandpowers miljørisikoanalyse.

Bellona vil også påpeke at eventuelle langtidseffekter på grunn av sporstoffer i form av organiske halogener i oljen overhodet ikke er vurdert.

Oljens fysiske egenskaper
EXP-3 oljen har spesielt stor kohesivitet og tetthet. Ved kontrollerte forsøk med utslipp i vannbassenger samlet oljen seg i stor grad på bunnen i større halvkuleformede bobler. Hvordan oljen oppfører seg ved realistiske strøm/turbulens-forhold er mer usikkert, men mindre spredning enn for vanlig olje kan forventes. Noe dispersjon i vannmassene forekommer, og graden av dette vil avhenge først og fremst av fysiske forhold som turbulens og strøm i vannet. Oljen danner ikke film på vannoverflaten. I tilleggsutredning flatkabel konkluderes det med at oljen ikke trenger ned i sedimentene. Men et hovedpoeng som man helt later til å ha oversett, er at kabelen faktisk skal graves ned/tildekkes med sedimenter over store deler av strekningen for å beskytte den mot skader. Med mindre kabelen blir trukket opp av sedimentet i forbindelse med at skaden oppstår, vil derfor de fleste lekkasjer medføre en vesentlig direkte forurensning av sedimentene.

Konklusjonen om lite inntrenging i sedimentene bygger forøvrig på noen forsøk i små vannbassenger hvor forholdene ikke var identiske med naturlige forhold. En vesensforskjell er at man i naturen har bunngravende dyr som vil transportere overflatesediment ned i sedimentet (bioturbasjon), og som dermed også vil transportere olje fra sedimentoverflaten ned i sedimentet. Dette påpekes i TNO-rapporten, men overses helt i sammendragsrapporten (tilleggsutredningen). Selv ved lekkasjer på eller over sedimentoverflaten vil altså endel olje bli transportert ned i sedimentet. TNO konkluderer at hvis oljen ikke fjernes i rimelig tid etter en lekkasje, kan i verste fall opptil 107kg (10.000 tonn!) sedimenter bli så forurenset at de blir giftige for bunnlevende dyr. Dette står i sterk kontrast til tilleggsutredningens konklusjon (om oljen): "Den vil ikke trenge ned i sedimentene".

Opprydning ved oljelekkasje
Oljens særegne egenskaper vil kunne gjøre at miljøeffektene av lekkasje blir mer lokale enn ved lekkasje av tradisjonell kabelolje. Egenskapene kan også gjøre det lettere å samle opp oljen ved eventuell lekkasje, men dette er ikke så soleklart som det fremstilles i utredningen. Det forutsetter at man har tilgjengelig operativt fjernstyrt utstyr (ROV etc.) som kan være raskt på plass og samle opp igjen oljen og oljeforurenset sediment – selv ved lekkasjer på dyp ned til 400m. Det er mulig slikt utstyr finnes, men dette er det ikke redegjort nærmere for i utredningen. Bellona er heller ikke overbevist om at man ved eventuell lekkasje virkelig vil forsøke å rydde opp etter seg – relativt små oljemengder sammen med usynligheten av problemet og kostnaden ved opprydning kan fort bli brukt som unnskyldning for å la sølet bli liggende.

Bellona understreker at en oppsamling av oljen og oljeforurenset sediment ved eventuell lekkasje er absolutt påkrevet sett i lys av at oljen er sent nedbrytbar, og at langtidseffektene av oljen ikke er kjent.

Kostnadene ved å utsette en opprydning kan fort bli store. Som nevnt har TNO i sin miljørisikoanalyse konkludert at hvis oljen ikke fjernes i rimelig tid etter en lekkasje, kan i verste fall opptil 107kg sedimenter bli så forurenset at de blir giftige for bunnlevende dyr. De antyder da at disse massene kan mudres og transporteres til land for behandling. Ved en umiddelbar opprydning vil oljen få mindre anledning til å spre seg, og behovet for mudring av masser forhåpentligvis være mindre.

Bellona vil påpeke viktigheten av gode sikkerhetsrutiner, beredskapsplaner og tilgjengelighet av nødvendig og utprøvet utstyr for opprydning ved eventuell lekkasje.

Konklusjon
Den dokumentasjon vi har mottatt fra Statnett/kabelselskapene viser at risikoen for og omfanget av eventuelle oljelekkasjer ikke vil være større enn at flatkabel miljømessig vil være å foretrekke fremfor massekabel som innebærer etablering av elektrodeanlegg. Dette gjelder også ved eventuell bipolar forbindelse hvor elektrodeanleggene bare skal være en reserve. Bellona vil sterkt tilråde at flatkabel brukes for alle tre kabelforbindelsene dersom dette viser seg teknisk mulig.

Bellona setter imidlertid som en forutsetning at beredskapsplaner for oljeopprydning ved lekkasje er utarbeidet, og at gjennomprøvet utstyr for å samle opp utlekket olje er tilgjengelig, før legging av kabelen startes. Ved eventuelle lekkasjer må forurensningsmyndighetene varsles umiddelbart. Utlekket olje og oljeforurenset sediment må samles opp så raskt som mulig og behandles på forsvarlig måte etter samråd med forurensingsmyndighetene. Videre må kabelselskapene pålegges å utføre en langt mer omfattende økotoksikologisk testing av EXP-3 oljen. Dette innebærer blant annet at oljen må undersøkes for fullstendig kjemisk sammensetning, nedbrytbarhet i sedimenter og organismer, mulighet for oppkonsentrering i næringskjeden og kronisk giftighet (herunder effekter på reproduksjon, hormonbalanse og arvestoff) på relevante organismer.

Med vennlig hilsen
Miljøstiftelsen Bellona

Frederic Hauge
Daglig Leder

Mai Britt Knoph
prosjektleder,
fiskeribiolog,
dr. scient

Referanser:

NorNed Cable on the Continental Shelf of the North Sea. 2 July 1997. AEA/SEP/19996005/2

Scandpower a/s. Miljørisikoanalyse av oljeutslipp fra flatkabel. 15.07.97

Statnett – NorNed kabel, Viking Cable og EuroKabel. Likestrømsforbindelser mellom Norge og kontinentet. Tilleggsutredning for flatkabel. Juli 1997.

TNO – Institute of Environmental Sciences, Energy Research and Process Innovation. Review of Experimental Risks of EXP-3 Oil After an Accidental Oil Leakage to the Marine Environment. TNO-MEP-R 97/166a. 11.06.97.