Tidligere har Nærings- og energidepartementet gitt konsesjon for energiutvekslingsavtalene mellom Norge, Tyskland og Nederland som ligger til grunn for forbindelsene. Kraftkablene skal brukes til å eksportere strøm når vi har overskudd, og til å importere når vi trenger mer strøm. Energiforsyningens Forskningsinstitutt har uttalt at kraftutvekslingen neppe vil gi noen miljøgevinst slik norske myndigheter har argumentert med i denne saken. Snarere kan utslipp fra forurensende kullkraftverk på kontinentet øke som resultat.

Manglende miljøhensyn i utredningen av kabelforbindelsene, og ikke minst i de løsninger som NVE nå har gitt Statnett og kabelselskapene tillatelse til å bruke, har fått både lokale og regionale etater, interesseorganisasjoner og politikere til å se rødt. Også Riksantikvaren, Direktoratet for Naturforvaltning og Naturvernforbundet er blant de som i tillegg til Bellona har engasjert seg i saken. Saken har allerede før NVEs tillatelse forelå medført lokale demonstrasjoner.

Det som har vekket mest reaksjoner, er at NVE har tillatt ilandføring av to av kablene (Norge-Tyskland forbindelsene) over landskapsverneområdet på Lista. Inngrepene vil true både unike naturverdier og fredede kulturminner. Det er videre gitt tillatelse til etablering av et elektrodeanlegg i et foreslått verneområde, nemlig Breivika i Flekkefjord. Luftledningen til elektrodeanlegget krysser et av Norges viktigste trekkområder for rovfugl, og berører også andre naturverdier. Elektrodeanlegget vil også, avhengig av hvordan det utformes og drives, kunne medføre vesentlig forurensning i form av dannelse av giftig klorgass og lite nedbrytbare klor- og bromholdige miljøgifter i sjøen. SFT har
imidlertid etter blant annet sterke oppfordringer fra Bellona fastslått at slike elektrodeanlegg er konsesjonspliktige etter forurensningsloven, og signalisert en streng behandling av utslippssøknader for slike anlegg.

Bellona er blant de mange som nå anker NVEs tillatelse. For Norge-Nederlandforbindelsen (NorNed) skal kabelen ilandføres inn Fedafjorden. Bellona mener denne løsningen også må velges for de to Tyskland-forbindelsene, slik at Lista spares. Dette vil bare kreve merinvesteringer på ca 1.5% av totalbudsjettet for hele prosjektet. Bellona mener videre det bør brukes bipolar flatkabel for alle tre forbindelsene, og ikke bare for NorNed, slik som nå. En slik løsning gjør etablering og bruk av
elektrodeanlegg og ledning tilknyttet disse uaktuelt, og eliminerer følgelig også både de naturinngrep og den forurensning elektrodeanlegget ellers ville medføre.

Miljøgifter fenger Bellonas interesse
Da Bellona vinteren 1997 fikk søknaden om etablering av Likestrømsforbindelsene til høring, oppdaget vi snart at miljøkonsekvensutredningen og utredningen av alternative løsninger var svært mangelfulle. Spesielt merket vi oss at de omsøkte elektrodeanleggene kunne utgjøre en vesentlig forurensningskilde ved å medføre dannelse av store mengder klorgass og antagelig betydelige mengder av ulike organohalogenforbindelser i sjøen. Organohalogenforbindelser omfatter de mest giftige og minst nedbrytbare miljøgifter man kjenner til, slik som dioksiner og PCB. Bellona så at nye utslippskilder for slike miljøgifter kunne bli resultatet, og fattet derfor prinsippiell interesse for saken.

Konsesjonssøkerene ga uttrykk for at de ikke hadde til hensikt å søke utslippstillatelse for de omsøkte elektrodeanleggene, da "SFT tidligere ikke hadde krevet slik utslippstillatelse" for eksisterende elektrodeanlegg for Skagerak-linken utenfor Kristiansand. Bellona fastslo raskt at dannelsen av klorgass og organohalogenforbindelser i sjøen ved drift av elektrodeanleggene gjorde både eksisterende og omsøkte elektrodeanlegg konsesjonspliktige etter Forurensningsloven. Vi gjorde det derfor til vårt første mål i saken å få SFT til å fastslå slik konsesjonsplikt. Dette ville gjøre det mulig for SFT å pålegge eiere av elektrodeanleggene å dokumentere planlagte/faktiske utslipp og miljøkonsekvenser av dette, og å sette krav til tiltak for å redusere/forhindre forurensning fra slike anlegg. Man ville kort sagt få mulighet til en kontroll med problemet.

Seier til Bellona – konsesjonsplikt fastslås
Bellona redegjorde for dette synet i et brev til SFT av 10.04.97 og gjorde det også som hovedsak i all debatt om temaet at elektrodeanleggene måtte ansees som konsesjonspliktige for å oppnå denne vår første målsetning. Seieren kom den 25.06.97, da SFT i sin høringsuttalelse fastslo at de omsøkte anlegg var konsesjonspliktige. Dette vil skape presedens også for eksisterende elektrodeanlegg. I tråd med dette var SFT høsten 1997 igang med å vurdere konsesjonplikt for eksisterende elektrodeanlegg for Skagerrak-linken utenfor Kristiansand.

Uklar søknad, elendig miljøkonsekvensutredning
Etter at Statnett på vegne av konsesjonssøkerene leverte inn søknaden om tillatelse til etablering av likestrømsforbindelsene til NVE den 16.10.96, har det i løpet av 1997 kommet fram en rekke nye og vesentlige opplysninger. Dels er dette informasjon fremlagt muntlig på møter etc., dels er det informasjon som er presentert i tilleggsutredninger (herunder "Likestrømskabler inn Fedafjorden – Kostnader, -konsekvenser", feb. 1997, "Tilleggsutredning for flatkabel", juli 1997 og "Tilleggssøknad – Justerte og alternative løsninger…", sept. 97).

Bellona anbefalte i vår høringsuttalelse av 30.05.97 at de opprinnelige planene måtte endres slik at det ble tatt tilstrekkelig miljøhensyn både vedrørende forurensning fra elektrodeanleggene og inngrep i verneområder før søknaden eventuelt kunne innvilges. Videre påpekte vi at det ved søknadsfristens utløp var uavklart hvilke konkrete løsninger det faktisk ble søkt konsesjon for både når det gjaldt type kabelforbindelser, valg av kabeltraseer og antall/lokalisering av eventuelle elektrodeanlegg. Dette skyldtes i stor grad informasjon tilkommet i etterkant av søknaden. Bellona viste også til at miljøkonsekvensene av de ulike løsningene, og alternativer til disse, var svært mangelfullt utredet. Spesielt påpekte Bellona at det måtte avklares hvorvidt det ble dannet tyngre og lite nedbrytbare organohalogenforbindelser ved drift av elektrodeanleggene, da slike utslipp ikke kan aksepteres. Bellona mente saken burde ut på ny høring når det ble avklart hvilke konkrete løsninger det ble søkt tillatelse for, og når miljøkonsekvensene av disse var tilstrekkelig utredet. Utifra den informasjon som forelå ved høringsfristens utløp, konkluderte Bellona at bipolar flatkabel som eliminerer behovet for elektrodeanlegg og ledning tilknyttet disse burde velges for alle tre forbindelsene så sant teknisk mulig og miljømessig forsvarlig med hensyn på risikoen for oljelekkasjer fra kabelen. Bellona påpekte videre at ilandføring av kabler over Lista slik som omsøkt vil medføre store negative konsekvenser for unike naturverdier og verneområder, og at alle sjøkablene derfor i stedet burde føres inn Fedafjorden. – Kostnadsøkningen ved dette kan fullt ut forsvares når de helhetlige
miljøkonsekvenser av alternativet og de samlede kostnader ved hele prosjektet tas i betraktning, konkluderte Bellona.

Flatkabel vurderes for NorNed-forbindelsen
Den brede motstanden mot elektrodeanlegg og kravet om utslippstillatelse etter forurensningsloven for disse har trolig lagt et visst press på Statnett og kabelselskapene for å finne miljømessig bedre alternativer. For NorNed-forbindelsen ble det tidlig vedtatt å bruke en flatkabel-løsning – under
forutsetning av at det teknisk lot seg gjøre. Flatkabel har sålangt ikke vært brukt på dyp større enn 100m, mens det aktuelle dypet for NorNed-forbindelsen er på opptil 400m. NKT som leverer flatkabelen undersøker nå i 1997 om flatkabelen også kan brukes på dyp ned til 400m. Det må brukes en spesiell olje med høy tetthet i kabelen på så store dyp. Manglende opplysninger om giftighet av
denne oljen og risikoen for/miljøkonsekvenser av oljelekkasjer fra kabelen var årsaken til at Bellona i sin høringsuttalelse foreløpig ikke ville ta endelig stilling til om bruk av flatkabel var å foretrekke.

Bellona anbefaler flatkabel
I etterkant av dette har konsesjonssøkerene utarbeidet "Tilleggsutredning for flatkabel". Også denne utredningen er mangelfull. Bellona fikk utsatt høringsfristen til 26.09.97 av NVE, da vi ikke hadde mottatt det nødvendige underlag for å uttale oss innen høringsfristens utløp. Det hadde neppe andre
høringsinstanser heller. Den dokumentasjon vi etterspurte fra kabelselskapene, og som vi etterhvert mottok, var de vitenskapelige rapporter hvor risiko for oljelekkasjer fra flatkablene og konsekvenser av slike lekkasjer gjennomgås.

I Bellonas høringsuttalelse av 18.09.97 går Bellona inn for at bipolar flatkabel brukes for alle tre forbindelsene, slik at behovet for elektrodeanlegg faller helt bort. Risikoen for og omfanget av eventuelle oljelekkasjer fra kabelen viser seg å ikke være større enn at flatkabel miljømessig er å foretrekke framfor massekabel som innebærer etablering og drift (permanent eller unntaksvis) av elektrodeanlegg. Vi kritiserer imidlertid i høringsuttalelsen miljøkonsekvensvurderingen som er utført, og da spesielt den mangelfulle øktoksikologiske vurdering av kabeloljen.

Justerte løsninger ikke særlig bedre
I september 1997 ble tilleggssøknad "Justerte og alternative løsninger i Farsund, Flekkefjord og Kvinesdal kommuner" sendt på høring. Ved først å levere en svært mangelfull søknad til NVE og så stadig komme med nye tilleggsutredninger og tilleggssøknader, driver konsesjonssøkerene den rene
utmattelses- og forvirringsstrategi mot høringsinstansene, uten at vi skal påstå hvorvidt dette er bevisst. Bellona har imidlertid ikke latt seg utmatte, men leverte den 24.10.97 en utfyllende høringsuttalelse også til denne søknaden. Den justerte søknaden innebar bare mindre lokale endringer, og ingen vesentlig økt vektlegging av miljøhensyn. Vi beskriver i høringsuttalelsen hvilke naturverdier som vil bli berørt ved ilandføring over Lista og ved lokalisering av et elektrodeanlegg i Breivika slik det fremdeles søkes om. Vi konkluderer som i våre tidligere uttalelser at alle kablene i stedet må ilandføres inn Fedafjorden, og at flatkabel bør brukes for alle tre forbindelsene for å eliminere behovet for elektrodeanlegg.

Flatkabel brukes for NorNed-forbindelsen
I november 1997 varslet Statnett NVE om at flatkabel faktisk kan brukes for NorNed-forbindelsen, da NKTs undersøkelser sålangt har vist at den vil fungere godt også på større dyp. Den 21.11.97 kom NVEs offisielle tillatelse til etablering av NorNed-forbindelsen, basert på en bipolar flatkabel-løsning
med ilandføring i Fedafjorden. Bellona har per desember 1997 ingen vesentlige innvendinger til denne tillatelsen, da elektrodeanlegg unngås og kabelen ilandføres i henhold til alternativet vi har gått inn for.

NVE tillater store miljøinngrep for Tyskland-forbindelsene
For de to likestrømsforbindelsene mellom Norge og Tyskland har bruk av to vanlige kabler (bipolare massekabler) med felles elektrodeanlegg vært lansert som mest aktuelt fra Statnetts side. Den 24.11.97 ga NVE Statnett den tillatelse Statnett ønsket for Tyskland-forbindelsene. De to kablene tillates ilandført over Lista, og et elektrodeanlegg tillates lokalisert i Breivika i Flekkefjord. Miljøhensyn er i hovedsak fraværende i den tillatelse NVE har gitt. Merkostnadene ved å pålegge ilandføring av kablene inn Fedafjorden fremfor over Lista, vil i følge konsesjonærene selv bare utgjøre omlag 200 millioner kr. Sammenholdt med totalkostnadene for hele prosjektet på rundt 14-15 milliarder (unntatt landinvesteringene på kontinentet) som Bellona har fått bekreftet fra NVE, utgjør dette bare 1.4-1.5 prosent av totalutgiftene.

Bellona vil anke
Bellona vil i likhet med mange av de andre høringsinstansene anke NVE’s tillatelse for Tyskland-forbindelsene. Ilandføring inn Fedafjorden er et klart krav. Videre vil vi igjen oppfordre til bruk av to bipolare flatkabel-forbindelser som gjør etablering og bruk av elektrodeanlegg uaktuelt. Bellona vil stille svært strenge krav dersom vi overhodet skal kunne akseptere bruk av elektrodeanlegg nå som bruk av flatkabel har vist seg teknisk og økonomisk mulig for NorNed-forbindelsen. Vi vil sette som en klar forutsetning at elektrodeanlegget ikke medfører forurensning (0-utslipp), og at anlegget med tilhørende ledning ikke legges i verneområder eller foreslåtte verneområder eller på annen måte kommer i konflikt med behov for å beskytte naturressurser, kulturminner eller brukerinteresser av betydning. Ankefristen har NVE satt til 10.01.98.

Flatkabel fremdeles forhandlingsalternativ
Selv om NVE ikke har pålagt Statnett/kabelselskapene å bruke bipolare flatkabel-løsninger for Tyskland-forbindelsene, er løpet ennå ikke helt kjørt. Det pågår i slutten av november 1997 fremdeles forhandlinger mellom Statnett/kabelseskapene og aktuelle kabelleverandører for Tyskland-forbindelsene, og i følge Statnett er flatkabel ennå et mulig alternativ – avhengig av eventuell pris. Flatkabel har visstnok også den fordel at den gir mulighet for større overføringsevne enn alternativet massekabel. Det faktum at eventuelt elektrodeanlegg må igjennom en 9 måneders konsesjonsbehandling
hos SFT og at SFT har signalisert en streng behandling, vil høyst sannsynlig være med på å påvirke valget av løsning. SFT fraråder i sin høringsuttalelse av 25.06.97 etablering av nye utslippskilder for organohalogenforbindelser, og det omsøkte elektrodeanlegget er nettopp en slik kilde. Dette er trolig årsaken til at NVE også har satt betingelser til en nærmere redegjørelse for elektrodeanleggets utforming og driftsforhold innen 01.04.98 før de fra sin side vil gi Statnett en endelig godkjenning av elektrodeanleggets utforming og drift.