Høringsuttalelse om tilleggsutdredininger for likestrømsforbindelsene fra Feda og Tonstad til grunnlinjen

Vi viser til brev datert 23.02.99 der OED ber om uttalelser angående de tre dokumentene: "Tilleggsutredning Alternativ lokalisering av elektrodeanlegget til Stolsfjorden", "Vurdering av vannutskiftning i Vollesfjord og Grunnevika" og "Tilleggsutredning Tunnel Fedabukta – Raustad". Vi viser også til våre tidligere høringsuttalelser i denne saken.

Bellona opprettholder med dette vår klage av 10.01.98 om tillatelsen til ilandføring av kabler over Lista og til etablering av elektrodeanlegg i Breivika med tilhørende elektrodeledning i vedtaket av 24.11.97.

Kabel med innebygget returleder eller elektrodeanlegg
Bellona har i sine høringsuttalelser og sin klage på NVEs vedtak anbefalt at en kabeltype med innebygget returleder brukes i stedet for en løsning med tradisjonell massekabel i kombinasjon med elektrodeanlegg med tilhørende elektrodeledning, uansett om elektrodeanlegget bare skal fungere som reserve eller ikke. Riktignok er forurensningsproblemet svært kraftig redusert dersom elektrodeanlegget bare brukes som reserve, slik planene nå er. Men hverken lokale forurensningsskader på marint liv eller dannelse og spredning av persistente miljøgifter kan allikevel utelukkes, uavhengig av lokalisering. Hovedgrunnen til at vi har anbefalt en løsning helt uten elektrodeanlegg og ledning er imidlertid de natur- og landskapsmessige konsekvenser av tiltaket med dets opprinnelige lokalisering i Breivika. Spesielt mener vi konsekvensene for utrydningstruede rovfugl og for det planlagte landskapsvernområde som redegjort for i våre tidligere uttalelser ville være uakseptable ved dette alternativet.

I tilleggsutredningen for tunnel Fedabukta-Raustad, men ikke i tilleggsutredningen for elektrodeanlegget, nevnes kort at kostnadene ved å bruke en kabeltype med innebygget returleder hvor elektrodeanlegg og ledning helt unngås, vil øke med 500 mill. kr. Dette er et svært høyt beløp, og Bellona mener det må fremlegges en nærmere redegjørelse for denne voldsomme økningen i kostnadene før endelig vedtak fattes. I dette må inngå en redegjørelse for om det i beløpet på 500 mill. kr. er fratrukket alle kostnader til elektrodeanlegg/ledning, undersøkelser og avbøtende tiltak i forbindelse med dette med videre. Dersom de estimerte merkostnader skulle være riktige, kan en alternativ lokalisering av elektrodeanlegget hvor konflikter med natur- og landskapsverdier reduseres til et akseptabelt nivå, være en bedre løsning totalt sett.

Tilleggsutredning Alternativ lokalisering av elektrodeanlegget
Med basis i ovenstående mener Bellona det er positivt at OED har krevet utredninger av alternative lokaliseringer av elektrodeanlegg og ledning. Alternativ 1.1. (Budalsvik) og 1.2 (Vollesfjord) i Stolsfjorden som er utredet i "Tilleggsutredning Alternativ lokalisering av elektrodeanlegget til Stolsfjorden", synes i utgangspunktet å være egnede alternativ. Elektrodeledningens lengde til konsesjonsgitt parallellført ledning vil her bli redusert til henholdsvis 900 og 250 meter. Ledningstraséen vil for alle tre alternativer, også alternativ 1.3 Grunnevik, passere utenfor de viktigste områdene med hensyn til rovfugltrekket. Med bakgrunn i opplysningene i utredningen om landskapsmessige kvaliteter med videre mener Bellona imidlertid at alternativ 1.3 med lokalisering i Grunnevika bør unngås. Bellona vil videre påpeke at konflikter med lokale næringsinteresser også må unngås så langt mulig. Alternativ 1.1 (Budalsvik) synes i så henseende å være et bedre alternativ enn 1.2 (Vollesfjord), da sistnevnte huser både oppdrettsanlegg for skjell (både konsesjoner og aktiv drift) og låssettingsplasser for makrell. Å plassere elektrodeanlegget i Stolsfjorden vil uansett alternativ i følge tilleggsutredningen medføre en økonomisk besparelse på rundt 6-8 millioner i forhold til konsejonsgitt alternativ i Breivika, slik at det faktisk vil være en bedre løsning også økonomisk.

Det må allikevel gjennomføres grundigere vurderinger av hvilke konsekvenser etablering av elektrodeanlegg ved de aktuelle lokaliteter i Stolsfjorden kan medføre blant annet for eventuelle nøkkelbiotoper i området, rovfugltrekket, marin forurensning (se under), næringsinteresser med videre. Bellona ønsker å komme tilbake med en eventuell endelig anbefaling etter at slike grundigere vurderinger foreligger.

Tilleggsutredning Vurdering av vannutskiftning
Det er kun utført teoretiske beregninger av vannutskiftning, og ikke foretatt hydrografiske eller vannkjemiske undersøkelser i felt for noen av de tre alternative lokalitetene i Stolsfjorden. Bellona finner det imponerende at slike teoretiske beregninger kan gi grunnlag for en hel rapport alene. Feltmålinger må gjennomføres for de lokaliteter man ønsker å gå videre med i saksbehandlingen for få en sikrere beregning av vannutskiftningen og potensiell fare for forurensning. Bellona anbefaler at alternativ 1.3 forkastes umiddelbart, slik at målinger ikke behøver gjennomføres her. Bellona vil forbeholde seg retten til å komme med ytterligere kommentarer til forurensningspotensialet når nye vurderinger basert på konkrete målinger foreligger.

Tilleggsutredning tunnel Fedabukta – Raustad
Bellona har i likhet med de aller fleste andre høringsinstanser anbefalt ilandføring av alle de tre likestrømsforbindelsene inn Fedafjorden fremfor over Lista av miljøhensyn, og Bellona har også påklaget NVEs tillatelse til ilandføring av de to Tyskland-forbindelsene over Lista. Bellona har forstått det slik at bakgrunnen for at OED har krevet utredning av tunnel mellom Fedabukta-Raustad er at man ønsker å vurdere dette som et alternativ som kan redusere risiko for samtidig feil på de tre likestrømsforbindelsene ved eventuell ilandføring av alle tre forbindelsene inn Fedafjorden. Bellona anser det derfor som svært positivt at OED har bedt om en nærmere utredning av dette punktet.

I vår høringsuttalelse datert 21.02.99 angående "Tilleggsutredning av Fedafjordalternativet" kritiserer vi systematikken og metodikken i risikovurderingene. Denne kritikken opprettholder vi i denne høringsuttalelsen. Skal man bruke risikovurderinger som et beslutningsgrunnlag i sammenligninger mellom flere alternativer, må man si noe om hvilken risiko man vil akseptere.

I den forrige tilleggsutredningen for Fedafjordalternativet konkluderte Statnett på et meget spinkelt grunnlag at risikoen er for høy ved ilandføring av alle tre forbindelsene inn Fedafjorden. Bellona antar som sagt at bakgrunnen for at OED har krevet tilleggsutredning av tunnel Fedabukta-Raustad er et ønske om å finne tiltak som kan redusere risikoen for fellesfeil for alle kablene ved felles ilandføring inn Fedafjorden. Tiltaket i seg selv synes både fornuftig og virkningsfullt, men vi finner det svært lite tilfredsstillende at utredningen ikke nevner ett ord om hvilken endring i risiko tiltaket vil føre til. Årsaken synes klart å være at OED i brev til Statnett (datert 25.01.99) kun ber om en teknisk/økonomisk vurdering av tiltaket. I følgebrevet til rapporten (datert 22.02.99) fremlegger Statnett likevel at risikoen blir noe redusert, men at det ikke endrer deres hovedkonklusjon: "Merkostnadene ved en slik tunnelforlengelse vil ikke stå i noe rimelig forhold til de fordeler som kan oppnås". Hvordan Statnett kan hevde dette uten å ha kartlagt hvilke fordeler tunnelen gir, forblir en gåte for Bellona.

Bellona fraråder på bakgrunn av dette sammenholdt med våre tidligere høringsuttalelser at man avviser Fedafjordalternativet før risikoen for fellesfeil på kablene er analysert på en faglig forsvarlig måte og helst av et uavhengig organ. I denne vurderingen må man ha med en sensitivitetsvurdering som viser hvordan risikoen endres som følge av ulike tiltak og selvsagt prisen på de ulike tiltakene. Eksempler på mulige tiltak er i tillegg til forlenget tunnel ulik grad av nedgraving, overdekning og annen beskyttelse av kablene som legging av kablene i rør.

På bakgrunn av det som kommer frem i tilleggsutredningen, finner vi det nødvendig å presisere noen momenter som må vektlegges i en grundigere risikovurdering:

Ved bygging av tunnel reduserer man lengden på kablene i fjorden med ca. 10%. Ved en antagelse om konstant risiko for fellesfeil per meter kabel vil med andre ord risikoen reduseres med 10%. De følgende punktene viser imidlertid at risikoreduksjonen i realiteten blir betraktelig større ved å flytte ilandføringen:

• Risikoen for feil på kablene er størst på de grunne områdene på grunn av større sannsynlighet for interaksjon fra marin aktivitet. Man unngår de grunneste områdene ved bygging av tunnel som utredet.
• I tilleggsutredningen for Fedafjordalternativet ble det fremhevet at risikoen for kabelfeil økes som følge av aktiviteter rundt utvidelse og drift av Kvina Verft og ny broforbindelse over Fedafjorden. Begge disse problemene unngås ved bygging av tunnel som utredet.
• Ved bygging av tunnel vil man unngå en av de fire fjordtersklene i Fedafjorden. Det er i forbindelse med disse man finner de største tekniske problemene ved legging av kabler. Risikoen for kabelfeil vil følgelig reduseres ved å unngå en av tersklene.
• Den ytterste delen av fjorden inkluderer noen soner som ikke klassifiseres som rasfarlige (ref. NGU) og i tillegg er noen av partiene så brede at ras ikke kan ta alle kablene samtidig. Risikoen for fellesfeil for kablene er dermed mindre i denne delen av fjorden.

Videre vil vi kommentere noen av punktene i kostnadsoppstillingen som er gitt i utredningen:

• Tilleggskostnader for ekstra tunnellengde er oppgitt til 36 millioner kroner. Er dette iberegnet sparte utgifter for legging av kabler i fjorden over denne strekningen? Hvis ikke må dette tallet reduseres betraktelig i og med at legging av de to kablene i hele den opprinnelige fjordtraséen er estimert til 250 millioner kroner.
• Hva menes med tilleggskostnader for overgang fra sjø til land? Hvorfor er overgangen fra sjø til land 5 millioner kroner dyrere i Fedabukta enn i Breivika?
• Tilleggskostnader for prosjektering og byggeledelse synes urimelig høye. Vi finner det underlig at tilleggskostnadene for dette økes med 4 millioner, som er det samme som tilsvarende tilleggskostnader for hele Fedafjordalternativet (jfr. Tilleggsutredning – Fedafjordalternativet)

Disse usikkerhetsmomentene gjør det vanskelig å sette lit til at tilleggskostnadene ved tunnelen blir 45 millioner kroner, selv inkludert den indikerte usikkerheten på +/- 20%. Bedre dokumentasjon og redegjørelse for konsistens med tidligere overslag er etter Bellonas mening nødvendig for at kostnadsoverslaget skal kunne brukes som et beslutningsgrunnlag.

Oppsummering
Bellona har i sine tidligere høringsuttalelser og sin klage av 10.01.98 på NVEs vedtak for Tyskland-forbindelsene tilrådd at det brukes kabel med innebygget returleder fremfor elektrodeanlegg og ledning for Tyskland-forbindelsene, grunnet store miljøkonsekvenser ved elektrodeanlegg og ledning slik som konsesjonsgitt. Dette gjelder også dersom elektrodeanlegget kun brukes som reserve, grunnet store natur- og landskapskonflikter. Tilleggsutredningen tunnel Fedabukta-Raustad anslår at en slik løsning vil øke kostnadene med 500 mill. kr, uten å grunngi dette nærmere. Disse økonomiske beregningene må redegjøres for. Dersom de estimerte merkostnader skulle være riktige, kan en alternativ lokalisering av elektrodeanlegget hvor konflikter med natur- og landskapsverdier reduseres til et akseptabelt nivå, være en bedre løsning totalt sett. Bellona anbefaler at man i så tilfelle får nærmere utredet alternativ 1.1. og 1.2 i Stolsfjorden som aktuell lokalitet for elektrodeanlegget, hvor 1.1 synes å være å foretrekke. Bellona ønsker å komme tilbake med en endelig anbefaling vedrørende disse lokalitenes egnethet når nærmere utredninger foreligger.

Tunnel Fedabukta-Raustad er trolig et fornuftig tiltak for å redusere risiko for samtidig feil på alle kablene ved ilandføring inn Fedafjorden. Men Bellona finner risikoanalysene utført for ilandføring inn Fedafjorden (tidligere tilleggsutredning) og tunnel Fedabukta-Raustad henholdsvis svært mangelfulle til ikke eksisterende. Risikoen ved de ulike løsningene må utredes tilfredsstillende før endelig vedtak vedrørende ilandføringssted og -løsning fattes. Dette gjelder også de økonomiske kostnadene ved de ulike ilandføringsløsningene. Så lenge en tilfredsstillende risikoanalyse og vurdering ikke foreligger, kan det umulig konkluderes at risikoen ved ilandføring av alle tre forbindelsene inn Fedafjorden – slik Bellona anbefaler – er for stor til å kunne aksepteres.

Med vennlig hilsen

dr. Mai Britt Knoph
Programleder

siv. ing. Inge Alme
saksbehandler tunnel Feda

Cato Buch
saksbehandler elektrodeanlegg

Kopi til:

Fiskeridepartmentet

Miljøverndepartementet

Statens Forurensningstilsyn

Statnett SF