NVE
Majorstua
0030 OSLO

Høringsuttalelse ang. forskriftsendring for inntektsrammeregulering

Bakgrunn
Bellonas interesse for inntektsrammereguleringen er kun knyttet til hvilken innvirkning den har på incentiver til valg av ENØK-løsninger / investeringer i lokal, ny fornybar energi kontra incentiver til økt generelt forbruk av elektrisitet. Den forrige inntektsrammereguleringen ga et klart incentiv for nettselskapene til å bidra til økt forbruk av elektrisitet snarere enn å bidra til mer effektivt forbruk i samarbeid med sluttbruker. Dette incentivet ble vel neppe noensinne direkte misbrukt ved at nettselskapene oppfordret kundene til å bruke mer strøm, men det bidro til at nyinvesteringer ble brukt til å øke overføringskapasiteten snarere enn til å investere i løsninger sammen med kundene slik at de kunne få den etterspurte økning i leveranse av energitjenester («mykje lys og varme») uten at elektrisitetsforbruket økte.

Bellonas prinsipielle standpunkt
I et miljøperspektiv er det viktig at reguleringen av el-nettet og markedsplassene for energi er slik at ENØK og fornybar energi uten naturkonflikter aldri kommer dårligere ut enn tradisjonell energibruk som en direkte eller indirekte følge av den statlige reguleringen. All offentlig regulering bør med andre ord tilfredsstille det minimumskrav at ENØK og utbygging av lokal fornybar energi ikke blir gjort mindre økonomisk attraktive (sammenlignet med økt bruk av tradisjonell kraft) som følge av reguleringen. Tvert imot vil det være en stor fordel dersom reguleringen bidrar til at profesjonelle aktører får et størst mulig kommersielt incentiv til å bidra til redusert bruk av tradisjonell elektrisitet. Dette skyldes at de kommersielle aktørene normalt har en mye bedre innsikt i hvor energi kan spares enn den alminnelige forbruker.

Kommentarer til forslaget
1. Stort fremskritt, men store eiere kan få negativt incentiv til ENØK

NVEs forslag innebærer et stort skritt i riktig retning. Den alvorligste skjevheten i den forrige reguleringen blir rettet opp ved at økning i levert lokal energi ikke lenger får særlig betydning for inntektsrammereguleringen. Stor grad av fusjonering av nettselskaper med stort kundegrunnlag vil imidlertid kunne bidra til at dette incentivet til en viss grad kommer tilbake. Et nettselskap / eierselskap som leverer 20 % av landets total energi vil med andre ord få 20 % uttelling for å øke mengden levert energi i eget område. For å unngå dette problemet burde man derfor beregne endring i levert mengde energi utenfor eget nettområde for det/de største nettselskap / eierfellesskap (for eksempel for definert ved at de leverer mer enn 10 % av landets totale mengde elektrisitet).

2. Fortsatt incentiv i disfavør av ENØK: regional- og sentralnettet
 
Innenfor regionalnett og sentralnettet innebærer gjeldende forslag at forskjellsbehandlingen til ulempe for ENØK og lokal produksjon av ny fornybar energi videreføres. Denne ulempen sies på landsbasis å være i omtrent samme størrelsesorden som hele det statlige tilskuddet til utbygging av fornybar energi. Det ser derfor ut til at selv med det nye forslaget er det omtrent ingen netto stimulans til utbygging av fornybar energi/ENØK i Norge, som alternativ til tradisjonell strømbruk, dersom de siste års støttevolum videreføres.

Denne disfavoriseringen av ENØK og ny fornybar energi må rettes opp dersom myndighetene skal kunne si seg fornøyd med den neste inntektsrammereguleringen.

Bellona vil også påpeke at dette punktet ikke er godt beskrevet i forslaget og det finnes tilsynelatende ingen beregning av hvilket incentiv det fortsatt vil være til økt bruk av elektrisitet relativt til ENØK.

3. Fortsatt incentiv i disfavør av ENØK: Beregning av anleggsbidrag
 
Forslaget om at nettselskapene ikke lenger skal trekke fra inntekter ved forventet strømforbruk ved beregning av anleggsbidrag retter opp et reelt problem i tidligere regulering. Dette er meget positivt.

Et annet og gjenstående problem er imidlertid at utbyggere av nybygg får finansiert sin energileveranse av kraftselskaper og nettselskaper dersom utbygger velger tradisjonell elektrisitetsbruk mens utbygger må finansiere alt selv dersom vedkommende ønsker alternativ energiforsyning som varmepumpe, bioenergi, solenergi eller lignende. Nettselskapene eller andre bør derfor enten forpliktes til å tilby lån til kunder som velger slike løsninger eller forpliktes til å ta tilknytningsgebyr på Ampere-basis dersom vårt prinsipielle standpunkt skal tilfredsstilles.

Såvidt Bellona har erfart, gis nettselskapene tvert imot et incentiv til å ikke bruke slike tilknytningsgebyrer fordi de kommer til fratrekk i beregning av anleggsbidraget, og anleggsbidraget er en inntekt utenfor inntektsrammereguleringen. Nettselskapets totale inntekter øker med andre ord ved å kreve inn høye anleggsbidrag snarere enn ved å kreve tilknytningsgebyr. På dette punktet er imidlertid beskrivelsen i forslaget helt fraværende, hvilket vi finner uakseptabelt.

Bellona foreslår dessuten at NVE sørger for at incentivene til å ikke bruke tilknytningsgebyr på Ampere -basis fjernes helt.

4. Valg av høringsinstanser og formidlingsform

Med all respekt skal det sies at dette ikke er et helt enkelt tema å formidle til det allmenne publikum. Det er imidlertid påpekt noen kritiske mangler over når det gjelder beskrivelse av momenter med stor allmenn og politisk interesse, og det er et generelt forvaltningsrettslig prinsipp i Norge at en sak skal være så godt opplyst som mulig når et vedtak fattes. Vi vil derfor sette pris på om NVE i sitt reviderte forslag til inntektsrammeregulering kan ha gjort tilstrekkelige endringer til å kunne konkludere med at «Det er nå ikke lenger noen incitamenter for nettselskapene til å stimulere økt bruk av elektrisitet fremfor ENØK.» Dersom denne konklusjonen fortsatt ikke kan forsvares, bør de incitamentene som gjenstår både beskrives og beregnes i kroner og øre slik at de i hvert fall blir tilgjengelig for Stortinget og den generelle debatt.

Det er også en påfallende ubalanse i valget av høringsinstanser med 0 miljøvernorganisasjoner, 4 forbrukerorganisasjoner og hundrevis av energiselskaper.

På vegne av Bellona,

Erik Sauar

Energirådgiver