Nyheter

Strømkrisen: ;Kunsten å holde huset varmt -og hodet kaldt"

Publiseringsdato: 15. januar, 2003

Skrevet av: Isak Oksvold

I den siste tiden har vi sett at det nordiske kraftmarkedet fungerer etter hensikten. Samtidig har nordmenn fått oppleve hvor ubehagelig det kan være å basere oppvarmingen av boligen på elektrisitet. Den eneste løsningen på en slik situasjon er å tenke nytt og langsiktig.

Debatten om gasskraft har igjen blusset opp ettersom det i vinter har blitt klart at tilbudet på elektrisk kraft i Norden er mindre enn etterspørselen, ihvertfall til en rimelig penge. Dette er i hovedsak et resultat av en klokkertro på den norske vannkraftkapasiteten.Vår nyervervete innsikt i forholdene, at det finnes produksjonstak på ren elektrisk kraft, dyttes så til side av trangen til å følge gammel overtro. Resultatet er naturligvis en storm for å bygge ut forurensende gasskraftverk, for å redusere de høye prisene vi opplever i vinter.

Gasskraft til ingen nytte
En eventuell satsning på konvensjonell gasskraft vil kunne redusere prisen på elektrisk kraft. Dette vil imidlertid kun utsette problemet siden veksten i etterspørsel etter elektrisk kraft er jevn. Vi kan da havne i samme situasjon igjen, når et tørrår kombinert med sprengkulde inntreffer. Og da er det fristende å bite seg i halen på nytt. Samtidig har vi forlengst ødelagt enhver sjanse til å innfri Kyoto-forpliktelsene.

For den jevne forbrukers budsjett vil det derimot være langt viktigere å gjøre seg mer uavhengig av prissvingningene på elektrisitet, og det gjøres ved å øke valgfriheten med hensyn til energikilder.

Riktig energi til riktig formål
Elektrisk kraft, i motsetning til varme, er en energiform med høy kvalitet. Med høy kvalitet menes at energiformen kan effektivt omdannes og den kan brukes i en rekke innretninger vi idag har gjort oss avhengige av. Elektrisitet er derfor en vare som kan fortsette å bidra til landets verdiskapning gjennom dens foredling, og det er da en forutsetning at vi ikke omdanner elektrisiteten til varme, som til slutt går tapt til kråkene. Det er derfor bedre å benytte lavkvalitets energi til oppvarming istedet. Det finnes store urealiserte potensialer for utnytting av spillvarme fra industrien, ulike varmepumper, biomasse, energi fra avfall og solvarme i Norge idag (se Bellona rapport Nr 3, 1999 Grønn kraft og varme), som med fordel kan brukes til å dempe presset på elektrisitetsforbruket og på lengre sikt gi et kraftoverskudd.

Markedet sikrer ENØK
Det finnes som sagt mange kilder for varme, men stort sett alle vil kreve investeringer for de som idag er totalt avhengige av elektrisitet til oppvarming. Men jo høyere kostnad det er knyttet til oppvarming med strøm, jo raskere vil innvesteringer tilbake betale seg. Kraftmarkedet gir nå signaler om at det er tid for å handle alternative energikilder og energiøkonomisering. Det er nettopp derfor regjeringen må være forsiktige med å gjøre seg selv en bjørnetjeneste ved å gripe direkte inn i kraftmarkedet eller ved å fremskynde utbygging av konvensjonelle gasskraftverk.

Istedet bør regjeringen dytte i samme retning som markedet, som nettopp er å fremskynde alternativene. Det finnes idag tilskuddsordninger for alternativ oppvarming gjennom Enova, men disse bør med fordel økes. Det bør også innføres restriksjoner på installasjon av panelovner som eneste energikilde i større nybygg. Dette er den eneste langsiktige løsningen på denne situasjonen.

Mobil gasskraft til besvær
Regjeringens foreløpige velsignelse av mobile gasskrafverk, som kan sees på som et forsøk på å fremskynde utbygging av permanent konvensjonell gasskraft (som den forrige Bondevik-regjeringen gikk av på for to år siden), vekker reaksjoner i Bellona. «Det har ikke vært foretatt noen konsekvensutredning, saken skal tydeligvis ikke sendes på høring, og den skal avgjøres i løpet av et par-tre dager. Regjeringen bryter dermed nærmest ethvert tenkelig prinsipp for forsvarlig saksbehandling» uttaler jurist Jon Gauslaa i Bellona.