Olje- og Energidepartementet (OED) inviterte i nylig en rekke organisasjoner til seminar om forbruker- og miljøspørsmål i kraftmarkedet. Seminaret er innledningen til departementets arbeid med en stortingsmelding om forsyningssikkerhet av kraft. Deltakere var organisasjoner med synspunkter knyttet til forbruker- og miljøspørsmål.

Mer robust marked
Olje- og energiminister Einar Steensnæs innledet med å understreke at dette hadde vært en spesiell vinter med ubalanse i markedet og høye priser. Han fortsatte med å si at det nå må tiltak til for å unngå at denne situasjonen oppstår igjen, og at markedet må bli mer ”robust”. Steensnæs synes ikke det er akseptabelt at prisene slår så mye ut som de har gjort denne vinteren. Debatten som fulgte vinterens strømsituasjon illustrerte at strøm blir sett på som folkets eiendom.

Langsiktig og helhetlig energiplan
Fra Bellona holdt Beate Kristiansen et innlegg som etterlyste en langsiktig og helhetlig energiplan for Norge, og som understreket at klimautfordringene kun kan reguleres gjennom endringer innen energisystemet. Miljømålene er derfor en forutsetning for energipolitikken, og tiltaksplan for oppnåelse av miljømålene må legges til grunn.

Bellona mener tiltakene for å kunne redusere utslagene av markedsprisvariasjonene for elkraft til forbrukerne er:

• Reduksjon av bruken av elkraft for oppvarmingsformål gjennom tilretteleggelse for bruk av alternative oppvarmingskilder.
• Reduksjon av forbruk gjennom effektivisering.
• Fremme økt produksjon av ”ren” elkraft.

Du kan lese hele Bellonas innlegg ved å trykke på linken nederst i dette dokumentet.

Redd for utenlandske aktører
Per Chr. Gillebo fra Organisasjonen Strømforbrukerne (OS) sa deres organisasjon har en klar oppfatning av at kraft er folkets grunnleggende ressurs, og utrykte stor bekymring for at frislippet av markedet kan føre til at utenlandske aktører overtar det norske kraftmarkedet – krafta må ikke ut av landet! OS vil at Norge skal bli en kraftnasjon, som produserer ut over eget behov og eksporterer til utlandet, og på den måten sikrer inntekter til landet. OS vil ikke ha utbygging av vassdrag, men mener vi må finne nye måter for å produsere kraft på, og hadde spesielt merket seg bruk av undervannsturbiner og bølgekraftverk. OS avsluttet med at alle må ta ansvar, redusere eget forbruk og at statens forbrukeravgift på strøm må differensieres og være proporsjonal med forbruket. Strømsituasjonen må være rettferdig for den enkelte strømforbruker, produsent og miljø.

Ber regjeringen vurdere gasskraft på nytt
Peter Batta holdt innlegget fra Huseiernes Landsforbund (HL), og startet med å si at regjeringen ikke har tatt hensyn til forbrukere – verken med økonomiske tilskuddsordninger, eller med alternative strømkilder. I følge deres beregninger har staten fått inn 11 milliarder kroner ekstra på grunn av vinterens strømpriser. HL vil ha en minimums fyllingsgrad i magasinene så de holder vinteren gjennom. Kraftforsyningen må bygges ut i takt med etterspørselen, og det må bli enklere å få konsesjon til minikraftverk. HL ber også regjeringen om å vurdere gasskraftverk på nytt.
El- avgiften må endres, og HL ser for seg et system der den blir brukt som en buffer mot de varierende strømprisene – når strømprisene er høye er el-avgiften lav og omvendt. Det må også innføres løpende støtte til ENØK-tiltak, og gis tilskudd via Husbanken til installering av varmepumper.

Forutsigbarhet, større innflytelse, sosiale hensyn og lav pris
Mekonnen Germiso fra Framtiden i våre hender (FIVH) hadde hovedfokus på hva forbrukeren ønsker fra kraftmarkedet. Først og fremst er forutsigbarhet viktig. Det må bli mindre svingninger i tilgangen, magasinene må bli styrt slik at produksjonen blir mindre væravhengig. Strøm må bli en mindre del av oppvarmingen – panelovner må utfases og fjernvarmeanlegg må bygges ut. FIVH mener tilskuddsordningen til ENØK-tiltak må bli permanent. Vannkraft er ikke lenger veien å gå- den løser ikke de grunnleggende problem. Småkraftverk, som ble tidligere nevnt, er de som først tørker ut i tørre år. Vindkraft er ok, men heller ikke optimalt, dette fordi tørre år også er vindstille år. Forbrukerne ønsker også større innflytelse på regningen. FIVH ønsker hyppigere måleravlesninger og fakturering, gjerne månedlig. Forbrukeren vil ha god samvittighet og ta sosiale hensyn. Derfor vil ikke FIVH ha gasskraftverk eller rør for fossil gass. Forbrukerne vil også ha lav energipris. Næringslivet må ikke fritas for elavgift. Det må lages incentiver for å få folk over til andre energikilder.

Leveringssikkerhet, ENØK og pris
Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) fokuserte på hovedpunktene leveringssikkerhet, energirettet ENØK og pris. De mener den enorme strømbruken i Norge, er et resultat av stimulering fra myndighetene. NBBL mener det må være nok tilgang på energi innen miljømessige rammer. Myndighetene må dessuten stimulere til ENØK. Deres erfaring er at ENØK er et atferds/holdningsspørsmål og trenger stimulerende virkemidler. I pipeløse hus må det komme alternative varmebærere.

Energiprisen bør ikke helt overlates til markedskreftene i ekstreme tilfeller. Slik det er i dag betaler de med små boliger mer enn de med store p.g.a. fastleddet. Fastleddet bør alltid ha en lavest mulig pris. Energiøkonomisering er også viktig for NBBL- dette er et ansvar alle har, men ikke alle tar. ENØK må i større grad finansieres gjennom elavgiften.

NBBL nevnte spesielt 3.dje part løsninger innen ENØK. De ville opprette selskap som kan vurdere en rekke ENØK-tiltak og investere i de som utmerket seg som interessante. Dette selskapet må drives av profesjonelle investorer som investerer i vinnings øyemed.

Strøm et dyrebart gode
Jan Schrøder fra Forbrukerrådet (FR) var opptatt av årsakene til at kraftsituasjonen ble som den ble. Han advarte mot ”panikktiltak” i den tro at vinterens situasjon nå blir normalen. De har sansen for Natur og Ungdoms argumentasjon om at ”strømkrisa” har gjort at vi er klar over at strøm er et dyrebart gode og ikke er gratis og i overflod.
FR vil være en pådriver for at det utvikles en standardavtale for samsvar mellom oppsigelsestid og byttetid. Det bør også være standardiserte produkttyper som gjør det lettere for forbrukeren å sammenligne og orientere seg. En to-veis kommunikasjon mellom forbruker og kraftselskap bør også komme i gang.
FR oppfordrer til satsing på alternativ energi. Det må også utvikles strategiske planer for hvordan å håndtere en så ekstrem situasjon at strømrasjonering blir aktuelt. De er også opptatt av at nettleien må tilsvare de reelle kostnadene man faktisk påfører nettleverandører.
Det bør stilles krav til minimumskrav til fylling av magasinene – og FR ønsker en dialog med miljøorganisasjonene om miljøkonsekvensene av dette.

ENØK-ansvarlige på arbeidsplassene
Bente Nygård fra Norsk kvinne- og familieforbund (NKFF) sa at strøm aldri kan bli et privat ansvar – og vinterens strømkrise har endelig lært oss nordmenn å skru av lyset når vi forlater et rom. Hun mente OED burde kreve sendetid på tv for å informere folk – det trengs masse informasjon om hvordan den vanlige forbruker skal forholde seg til dette.
NKFF oppfordret om å se til Sverige for å lære om fjernvarme der. Det bør også satses på alternativ energi i en helt annen målestokk en tidligere, og man må gå inn med statlige tilskudd for å få alternativ energi konkurransedyktige. NKFF etterlyser informasjon om hva som foregår av forskning på dette feltet, og hva som blir gjort for å stimulere til dette.
To-pris systemet er i NKFF sitt prinsipprogram, og de mener at mange husker strømmeterne som gav oss info om at vi er i ferd med å bruke for mye. Kommunene må komme mer på banen – og tvinges til å følge opp. Lokale agenda 21 grupper i kommunene må komme med oppfordringer til barnehager, skoler etc, om å la barna bli viktige i energiøkonomisering, lær dem å ta ansvar. NKFF vil også ha ENØK-ansvarlige på de store el-slukende arbeidsplassene som skoler, pleiehjem etc.

All energidebatt handler om miljø
Natur og Ungdom (NU) understreket at all energidebatt handler om miljø – og vi må hele tiden vurdere trusselen mot det biologiske mangfoldet. Norske forbrukere er strømsløsere fordi systemet er lagt opp slik. Strøm er en dyrebar ressurs.
Fossil energi har ingen fremtid. NU er for liberalisering av strømmarkedet slik at prisen går opp og folk faktisk bryr seg om strømprisen. Strømprisen må være høy og el-avgiften må opp. ENØK-støtteordningen må bli permanent slik at folk kan planlegge og gjennomføre tiltak når det passer dem. Sverige har bra system for dette. NU vil ha øket forståelse for at når noen går over til ENØK, så gangner det alle. NU er for innføringen av grønne sertifikater (noe som senere samme uke ble vedtatt i stortinget i Gassmeldinga) og grønn varme. Det må gis støtte til utvikling av ny energi, både til privathusholdninger og til forskning og utvikling.

Krav om alternativ energikilder
Alle innleggene er nå overlevert OED og blir tatt med i det videre arbeidet med stortingsmeldingen om forsyningssikkerhet av kraft. Bellona mener OED må tenke langsiktig og helhetlig, og legger miljømålene til grunn for stortingsmeldingen. OED kan heller ikke unngå å følge opp det nesten unisone kravet om permanent tilskudd til ENØK-tiltak og økt satsing på fornybare energikilder.