Revidert nasjonalbudsjett:

Regjeringen sliter akkurat nå tungt med å skaffe seg nødvendig flertal til sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett. Et budsjettforslag der Regjeringen vil ha en omlegging av el-avgiften fra 1.1. 04 som innebærer at all næringsvirksomhet fritas for el-avgift. Regjeringen mener dette vil forbedre rammebetingelsene for næringslivet. I tillegg løser man problemet med at ESA har satt i gang undersøkelsesprosedyrer fordi de mener dagens ordning med el-avgiftsfritak kun til industrien er i strid med reglene for statsstøtte i EØS-avtalen. Ved å la fritaket gjelde all næringsvirksomhet faller altså ESAs granskningstrusler bort og industrien kan slutte å skjelve i buksene i frykt for at de blir pålagt el-avgift.

Fritak vil gi ca 25% lavere strømpris
El-avgiften er i dag 9,5 øre pr kWh, og å ta bort denne tilsvarer omlag 25% lavere strømpris. Reduksjonen er så stor at den vil utkonkurrere andre energibærere og øke CO₂-uslippene.

Ved å utvide fritaket fra el-avgift til å gjelde all næringsvirksomhet vil man øke etterspørselen etter strøm. Pr. i dag er Norge avhengig av å importere kraft, og vinterens ”strømkrise” gjorde at importkapasiteten ble tøyd til det ytterste og prisene gikk kraftig opp. Et el-avgift fritak for næringsvirksomhet vil forsterke disse problemene og gjøre at de som ikke får fritak for el-avgift må betale ennå høyre strømpriser enn før.

Går strømforbruket opp, noe det med all sannsynlighet vil, må vi ennå en vinter importere kraft fra energikilder utenfor vår kontroll. Dette kan være bra når det er overskuddsenergi fra danske vindmøllefarmer, men vi kan også risikere å måtte kjøpe strøm som kommer fra finske atomkraftverk.

Garanterer strømtilførselen med ny strømkabel
Nylig har Statnett beslutte å søke om å få legge en undersjøisk kabel til England som skal brukes som en slags ”sikringskabel” for å garantere tilstrekkelig tilførsel av strøm når våre egne ressurser ikke strekker til. I utgangspunktet skal denne kabelen fungere både for eksport og import av strøm slik at nettoen blir tilnærmet null. Tanken bak er å tjene penger på tids og temperatur/klimaforskjellene mellom Norge og England.

Men med garantert tilførsel og avgiftsfri strøm spørs det vel om denne kabelen må trå til som importør på permanent basis. Dette er et tiltak som vil svekke omleggingen til miljøriktig oppvarming og flere fornybare energibærere – og gjøre det mulig for næringsdrivende å fråtse i billig, leveringssikker elektrisitet.

Stømkabelprosjektet er beregnet å koste 8 milliarder kroner, og kostnadene skal deles mellom Statnett og National Grid Transco, men Norge skal ta størsteparten, anslagsvis ca 6 mrd. I all hovedsak vil kabelen bli finansiert av direkte handelsinntekter fra bruk av kabelen, men en del av de norske kostnadene vil også dekkes av en økning av nettleien i sentralnettet på rundt 0,2 øre/kWh. I sentralnettet går det årlig ca 120 TWh. Strømkabelen innebærer altså en investering på rundt 4 milliarder kroner + 240 millioner i året støtte. En ny rapport fra Statistisk Sentralbyrå konkluderer med at strømkabelprosjektet ikke vil bli i lønnsomt for Norge, men tvert i mot kunne gå med et stort underskudd.

Sammenligner vi disse tallene med alternative løsninger som å ikke bygge strømkabel, og beholde el-avgiften kunne man f. eks brukt statsstøtte via Enova. Enovas program ”Investeringsstøtte-vindkraft” har med en støtte på 300 millioner utløst investeringer på ca 3,8 milliarder kroner i vindparker og gi ca 1,1 TWh eff. vindenergi. 240 mill/år fra den økte nettleien tilsvarer og ½ av Enovas budsjett, og er en sum som innen 3 år vil gi nødvendig antall H2-fyllestasjoner for å dekke Sør-Norge. I følge Fjernvarmeforeningen kan 240 mill utløse 0,5 TWh fjernvarme.

Vilje til å bruke andre energikilder
I vinter, når strømprisene var på sitt høyeste, satte mange næringsbygg (og private) i gang gamle oljefyringsanlegg for å kombinere dette med strømbruk. Privatpersoner viste og stor vilje til å gå over til mer miljøriktig energitilførsel, og hele 50 388 søknader var kommet inn til Enova da søknadsfristen for støtte til strømbesparende tiltak gikk ut i mars. Dette viser at viljen til å bruke andre varmemetoder er der, en vilje som ikke blir oppmuntret når strømprisene blir redusert med 25%.

Et utvidet el-avgiftsfritak vil ikke løse problemene i energimarkedet. Konsekvensene er ikke utredet. Hvis fritaket for el-avgift blir gjennomført vil leverandører av andre energibærere bli diskriminert. Blant annet har Norsk Petroleumsinstitutt gått ut og krevd tilsvarende fritak for grunnavgiften på olje – en avgift som ble innført for å balansere en økning i elavgiften. Får de medhold i dette betyr det at fornybare løsninger dermed får økte problemer med å konkurrere med fossilt/olje i tillegg til elektrisitet. Med andre ord rykker rene løsninger ytterligere et hakk lenger bak i køen.

ENØK taper
I Presentasjonen av budsjettet heter det at ”…,vil Regjeringen også vurdere å styrke energiarbeidet gjennom Enova både med sikte på å stimulere til økt energiøkonomisering og overgang til andre fornybare energikilder.”

Enøk og satsing på grønne oppvarmingskilder vil være taperne hvis regjeringen får viljen sin og el-avgiften forsvinner. Fornybar energi vil ikke bli konkurransedyktig, og strøm vil helt klart bli den foretrukne energibæreren. Når strøm fortrenger andre energibærere inkluderer dette også færre vannbårene systemer, og gjør det dermed vanskeligere å bruke fornybar energi. Både bioenergi, solenergi og varmepumper utnyttes best ved bruk av vannbårne anlegg. Dette vil føre til en bråstopp for videre utbygging av fjernvarme i Norge, og skape store problemer for eksisterende anlegg. Myndighetene har satt som overordnet mål at vi innen 2010 skal produsere 7 TWh energi basert på fornybare energikilder. Av disse 7TWh skal 4TWh være varmeproduksjon – et mål som blir bortimot håpløs hvis elavgiften forsvinner. Prisen på vannbåren varme og fjernvarme følger i dag i underkant av prisen på elektrisk kraft og olje, dvs den billigste av disse alternativene. I dag er fjernvarmeforsyningen her i landet på ca 2,5 TWh/år og går hovedsakelig til næringsbygg som i dag betaler el-avgift.

Forkastet andre modeller
I beslutningsprosessen som ledet fram til forslaget om fullt fritak for all næringsvirksomhet ble også to andre forslag som ville kunne bli godtatt av ESA drøftet:

• avgrensing på bakgrunn av objektive kriterier (som den østerrikske modellen) f.eks. ved å sette tak på avgiftsbelastningen i forhold til bedriftenes produksjonsverdi.
• skille mellom elektrisitet til produksjonsformål og andre formål (som den danske modellen) f.eks. ved bare å avgiftsbelegge elektrisitet brukt til lys og oppvarming.

Den danske modellen innebærer at alle bedrifter betaler el-avgift, men avgiften for den delen som går til produksjon blir refundert. Dette er med på å sikre lønnsomheten ved fjernvarmeanleggene i Danmark fordi på denne måten betaler næringslivet elavgift av elektrisiteten som går til oppvarming. Ved en slik ordning vil de ulike næringsdrivende måtte gå gjennom sin energibruk for å dokumentere hva elektrisitetsforbruket går til, og kunne kreve refusjon for deler av avgiften. På denne måten vil energibruken bli mer synliggjort noe som kan virke oppmuntrende til energisparing og omlegging til andre energikilder. I følge danske miljøorganisasjoner fungerer denne ordningen godt.

–Et slikt vedtak er helt klart nok et tydelig bevis på at regjeringen mangler en helheltig nasjonal plan for landets energiforsyning. Å fatte et slikt vedtak ville bety spikeren i kista for fjernvarmeanleggene samtidig som det ville sette landets forsyningsikkerhet på spill. Dette er kortsiktig og uansvarlig politikk, som vitner om en snever tankegang uten fotfeste i virkelighetens energi-Norge, sier Beate Kristiansen, leder for Bellonas energiavdeling. Bellona er imidlertidig villige til å hjelpe Regjeringen ut av uføre, noe jeg er overbevist om at de kunne trenge, avslutter Kristiansen.