I disse dager kommer regjeringen sammen for å legge grunnlaget for høstens statsbudsjett og dermed også nasjonens energisatsning. Sist regjeringen gjorde omfattende grep innen energisektoren var i revidert nasjonalbudsjett der de gikk inn for å fjerne el-avgiften på all næringsvirksomhet med virkning fra 01.01.04. Dette er et vedtak stikk i strid med de signaler EU sender ut om fremtidens energiforvaltining.

Regjeringens vedtak kom på bakgrunn av at EFTAs overvåkingsorgan ESA hadde satt i gang undersøkelsesprosedyrer fordi de mente den gjeldende ordningen med el- avgiftsfritak er i strid med reglene for statsstøtte i EØS-avtalen. Dessuten mener regjeringen at et fritak vil forbedre rammebetingelsene norsk næringsliv.

Dagens ordning som ESA reagerer på trådde i kraft 1. januar 1994 og gir industri, bergverk og veksthusnæringen fullt fritak for forbruksavgiften på elektrisk kraft. Arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon er også fritatt for avgift.

Bellona mener det er helt feil å fjerne el-avgiften for all næringsvirksommhet siden det finnes bedre alternativ og EU signaliserer at de er i en prosess med å innføre differensierte avgifter.

Differensiering er nøkkelen
En av modellene regjeringen forkastet som «for tungrodd» da de banket igjennom fritaket i revidert nasjonalbudsjett var den danske modellen som ESA kunne godkjent. Denne skiller mellom elektrisitet til produksjonsformål og andre formål f.eks. ved bare å avgiftsbelegge elektrisitet brukt til lys og oppvarming.

Dette betyr at all næringsvirksomhet betaler el-avgift, men avgiften for den delen som går til produksjon blir refundert. Dette er en modell som er med på å sikre lønnsomheten i fjernvarmeanlegg siden næringslivet på denne måten betaler el-avgift av elektrisiteten som går til oppvarming.

Ved en slik ordning vil de ulike næringsdrivende måtte gå gjennom sin energibruk for å dokumentere hva elektrisitetforbruket går til. På denne måten vil energibruken bli mer synliggjort noe som kan virke oppmuntrende til energisparing og omlegging til andre energikilder.

Dansk modell ikke tungrodd
Om den danske modellen sier Heidi Juhler i Norsk fjernvarmeforening til Bellona Web at den kan innføres i en noe endret og mindre detaljstyrt versjon. Nemlig at myndighetene tilbyr næringslivet fritak for el-avgift for prosess elektrisitet dersom de selv tar initiativ til å dokumentere sitt forbruk. Dette bidrar til at bidriftene selv kan vurdere ulempene knyttet til å dokumentere sitt el-forbruk mot å betale el-avgift.

EU vil differensiere
Ved å la fritaket for el-avgift gjelde all næringsvirksomhet faller altså ESAs granskningstrussler bort og industrien kan slutte å skjelve i buksene i frykt for å bli pålagt el-avgift. Men ved å gå inn for dette handler norske politikere stikk i strid med de signalene EU sender ut.

Tidligere i år besluttet EU et direktivforslag for avgifter på energiprodukter og elektrisitet – «Monti-direktivet». Bakgrunnen for initiativet var at kommisjonen ønsket å få etablert et felles system for bruk av avgifter i miljø-/klimapolitikken siden de ulike medlemslandene har ulike avgiftssystemer, noe som virker konkurransevridene.

Direktivforslaget ble utarbeidet i 1997 og i et møte 20. mars 2003 lykkes medlemslandene i å komme frem til en avtale. Direktivet er ennå ikke formelt vedtatt, men dette antas å skje i nær fremtid.

I hovedtrekk går Monti-direktivet ut på:

1. Det differensieres mellom ulike anvendelser av energiprodukter og mellom kommersiell og ikke-kommersiell bruk.

2. Avgiftene er avgrenset til energi brukt til motordrift og oppvarming.

3. Energi-intensiv industri kan få nullsats.

4. Energiprodukter og elektrisitet benyttet til å produsere elektrisitet kan gis fullt avgiftsfritak.

5. Fornybar energi kan gis fullt avgiftsfritak.

6. Direktivet skal tre i kraft 31.12.2003 om med overgangsordninger frem til 1.1.2007.

Monti-direktivet vil ikke �automatisk� gjelde for Norge siden EØS-avtalen ikke omfatter harmonisering av skatter og avgifter. Det foreligger imidlertid tungtveiende grunner til at Norge tilpasser seg direktivet for energiavgifter. Dette gjelder i forhold til det felles statsstøtteregelverket for EU/EØS, for å ivareta industriens konkurranseevne og ikke minst i tilknytning til å føre en effektiv, ikke konkurransevridende, miljø-/klimapolitikk i Europa.

Med dette direktivet på trappene blir det derfor et skritt i feil retning når den norske regjering går inn for fullt avgiftsfritak for næringslivet, når signalene fra Europa går mot differensierte avgifter.

1/3 av landets strømforbruk med rabatt
Regjeringens forslag gjør at Rimi, kiosker, kontorfelleskaper, neglsalonger, kontorer, restauranter etc. plutselig blir fritatt for el-avgiften. Når man vet at næringsbygg står for omlag 1/3 av landets strømforbruk sier det seg selv at dette får konsekvenser.

El-avgiften er i dag 9,5 øre pr. kWh, og å ta bort denne tilsvarer rundt 25% lavere strømpris. Dette er en så stor reduksjonen at den vil utkonkurrere andre energibærere og øke CO₂-utslippene.

Ved å utvide fritaket fra el-avgift til å gjelde all næringsvirksomhet vil man øke etterspørselen etter strøm. Pr. i dag er Norge avhengig av å importere kraft, og vinteren �strømkrise� gjorde at importkapasiteten ble tøyd til det ytterste og prisene gikk kraftig opp. Et el-avgiftsfritak for all næringsvirksomhet vil forsterke disse problemene og gjøre at de som ikke får fritak for el-avgift må betale ennå mer enn før.

Gjør oss avhengig av import
Går strømforbruket opp, noe det med all sannsynlighet vil, må vi ennå en vinter importere kraft fra energikilder utenfor vår kontroll. Dette kan være bra når det er overskuddsenergi fra danske vindmøllefarmer, men vi kan også risikere å måtte kjøpe strøm som kommer fra finske atomkraftverk.

Vilje til ENØK
I vinter viste den norske befolkningen stor vilje til å gå over til mer miljøriktig energitilførsel, og hele 50 388 søknader var kommet inn til Enova da søknadsfristen for støtte til strømsparende tiltak gikk ut i mars. Dette viser at viljen til å bruke andre varmemetoder er til stede, en vilje som ikke blir oppmuntret når strømprisene blir redusert med 25%.

Satsing gjennom Enova
Olje- og energiminister Einar Steensnæs er relativt uklar i hvordan han vil håndtere kraftsituasjonen i Norge framover, men sa i et intervju med TV2 nylig at regjeringen vil sikre den energiomleggingen som er gjort og samtidig sikre en videre energiomlegging. Bellona Web har ikke lykkes i å få tak i Steensnæs for å få konkretisert hvordan denne sikringen skal skje. Men i følge Erik Midtsundstad i Olje- og energi departementet skal satsingen på videre energiomlegging går gjennom Enova. Han sier videre det er foreløpig uklart hvordan midlene til Enova vil se ut, men dette vil vise seg på høstens statsbudsjett.

Heidi Juhler i Norsk fjernvarmeforening sier at de synes det er ok at Enova står for den videre omleggingen såframt Enova ser energimarkedet og kraftmarkedet som en helhet og ikke to separate markeder. Hun sier videre at de har full tiltro til at regjeringen vil holde de lover om å sikre en videre energiomlegging.