EU regner med at boliger og tertiærnæringen står for rundt 40 prosent av sluttforbruket av energi, hvorav størsteparten kommer fra bygninger. Et EU-direktiv om energibruk i bygninger ble derfor vedtatt 7. juni 2002. Det setter blant annet krav til en vurdering av total energibruk i bygninger når man skal fastsette øvre grense for årlig energibruk per kvadratmeter (kWh/m2*år). Det vil si at all energibruk som for eksempel kjøling, lys, ventilasjon og passiv soloppvarming tas med i beregningene i tillegg til oppvarmingsbehov. I tillegg stiller direktivet krav om energisertifikat for bygninger, jevnlig revisjon av energikravene og fokus på fornybare energikilder. Direktivet trer i kraft 1. januar 2006, og innen den tid må alle EU-landene ha sitt nye lovverk klart. Tidsrammene i direktivet gjelder også for EØS-landet Norge.

Norsk oppfølging i gang
Her i landet er arbeidet med et nytt regelverk i startfasen. SINTEF har levert en anbefalingsrapport til Statens Byggeteknisk Etat, som nå skal ta stilling til hvordan et norsk regelverk bør se ut. Rapporten slår fast at energiberegningene bør basere seg på netto energibruk, det vil si energi som forbrukes innen bygningens fire vegger forutsatt en virkningsgrad på 100 prosent. Dette betyr at man ikke får med tap av energi under produksjon og distribusjon, samt at virkningsgrad i oppvarmingsanlegg i bygningene ikke tas med i beregningene. Årsaken til dette er at det skal bli vanskeligere å trikse med energiberegningene, for eksempel ved å oppgi for høye virkningsgrader. På sikt, når bedre tallmateriale er tilgjengelig, kan hele produksjonskjeden innlemmes i regelverket.

SINTEFs anbefalingsrapport fokuserer mye på lavenergibygninger og hvordan man best mulig kan gjøre bygget energieffektivt. Man legger ikke opp til lovkrav til vannbåren varme i nye bygninger. Argumentet et at det kan bli for dyrt å fokusere på vannbåren varme i bygninger der energibruken allikevel er lav. Man foretrekker altså å prøve å stimulere bygning av lavenergiboligere i første omgang. Dessuten hevdes det at mye vannbåren varme allikevel varmes opp fra el.kjeler slik at vitsen faller bort.

Det er også verdt å merke seg at glassbygninger berøres av loven på lik linje med alle andre bygninger. Fritidsboliger og hytter rammes ikke foreløpig. Man mener at det er for mange usikkerhetsmomenter knyttet til disse typer bygninger, og at man derfor vil vente på en utredning fra Miljøverndepartementet.

Bellona positive
Bellona er positive til at man fra nå av vil inkludere all energibruk i bygninger i motsetning til tidligere praksis der man kun la oppvarmingsbehov til grunn. Vi mener også at fokuseringen på lavenergiboliger og energieffektive bygninger er riktig. ENOVA har bestemt seg for å gi støtte ved oppføring av boliger som ligger under kravene for energibruk. Støtten regnes ut i kroner per kvadratmeter og varierer i forhold til hvor langt under kravene til energibruk boligen vil være. Reglene for slik støtte finnes på ENOVAs nettsider.

Bellona mener også at krav til vannbåren varme i nye bygninger må innføres. Dette er viktig i henhold til prinsippet om rett energiform til rett formål. Høy-kvalitets energi som elektisitet skal ikke benyttes til oppvarmingsbehov. Et slikt krav vil dessuten på sikt virke positivt på utbygging av fjernvarmenettet. Bellona ser derfor for seg en differensiering av bygninger med hensyn på årlig energibruk, der de som oppfyller krav til lavenergiboliger slipper ytterligere krav til vannbåren varme, eventuelt grønn vannbåren varme, der energibruken ligger tett opp mot det tillatte. Figur 1 viser en tenkt ordning.

Videre savner Bellona krav til energisertifikat for bygningene slik at forbrukerne vet hvor energieffektiv bygget de kjøper er, slik EU-direktivet legger opp til. Et slikt system utredes for tiden av ENOVA. Det vil ikke inngå som krav i den tekniske forskriften, men hjemles i annet regelverk. Dessuten bør kravene til energibruk også gjelde gamle bygninger som skal restaureres. EU-direktivet stiller samme krav til gamle bygninger dersom 25 prosent av byggets areal eller økonomisk verdi skal restaureres.

Uavhengig kontrollorgan
Et av problemene i dag er at man ser at en del bygninger ikke oppfyller kravene til energibruk. Ansvaret for dette ligger hos bransjen selv, noe det har gjort siden 1997. Kommunene kan be om dokumentasjon dersom de ønsker å kontrollere at kravene etterfølges, men det blir gjort kun i liten grad. Dette skyldes mye at den byggetekniske kompetansen og ressursene i kommunene ikke er tilfredsstillende. Resultatet blir at byggetillatelse blir gitt selv i tilfeller der bygningene ikke oppfyller energikravene, eller dårlig oppfølging av byggeprosessen der tillatelse har blitt gitt.

Bellona ønsker kompetanseoppbygging der byggetillatelsene blir gitt, slik at regelverket overholdes. En måte å løse dette på kan være å legge til rette for uavhengige kontrollorgan, slik EU-direktivet foreslår, for eksempel ved at konsulentvirksomheter må gå gode for at energikravene oppfylles. Oppfylles ikke byggetekniske krav får man ikke bygge. Så strengt og enkelt bør det være for å være sikre på at kravene overholdes.

Den endelige SINTEF-rapporten foreligger foreløpig ikke elektronisk, men er ventet i uke 4 eller 5. Bellona Web legger derfor ut en link til forprosjektet, og vil legge ut link til den endelige rapporten når den er klar.