I sin høringsuttalelse til Finansdepartementet, anbefaler Bellona å gjeninnføre elavgift for næringslivet. Departementet sendte to ulike forslag til utforming av elavgiften ut på høring, og Bellona mener den såkalte ”danske modell” er mest lovende. Denne modellen går ut på at næringslivet må betale full avgift på elektrisitet som benyttes til oppvarming, nedkjøling og belysning, mens elektrisitet som inngår i produksjon er fritatt for avgift.

Ny energi har potensiale på oppvarming
Det er særlig på oppvarming at nye fornybare energikilder og energibærere har et stort potensiale til å erstatte elforbruket, og derfor er det her en avgift vil være mest effektiv, sier Marius Holm, leder i Bellonas energiavdeling. Han fremhever fjernvarme og bioenergi som gode løsninger for oppvarming av næringsbygg. –Potensialet her er stort, men vi må ha rammevilkår som gjør det lønnsomt for næringslivet å satse på framtidsrettede energisystemer, mener Holm.

-Panelovner er sløsing
Bakgrunnen for at Bellona engasjerer seg i dette spørsmålet, er de miljøproblemene energiproduksjon skaper. Selv om norsk vannkraft ikke har noen utslipp, vil vekst i energiforbruket i Europa i stor grad dekkes av gass- og kullkraftverk med store utslipp av klimagassen CO₂. – Behovet for nye forurensende kraftverk reduseres kraftig hvis vi lar elektrisitet være forbeholdt de formål hvor man faktisk trenger elektrisitet, for eksempel til drift av maskiner, elektronikk og apparater. Det er sløsing å bruke el til oppvarming, når man like gjerne kunne benyttet miljøvennlig bioenergi eller varmtvann fra fjernvarmeanlegg og industri, sier Marius Holm.

God miljøpolitikk og god energipolitikk
En overgang til oppvarming basert på bioenergi og fjernvarme er ikke bare god miljøpolitikk, det er også god energipolitikk, mener Bellona. Norge har nok kraft og tilstrekkelig kapasitet i nettet gjennom mesteparten av året. Det er kun toppene i elforbruk, som oppstår når det er kaldt, at det blir mangel. Dersom oppvarmingsbehovet dekkes av fjernvarme og bioenergi, slipper man å bygge ut el-produksjon og nett for å klare toppene. På denne måten kan man dekke energibehovet på en miljøvennlig og kostnadseffektiv måte.

Rettferdig forslag
Norge hadde tidligere elavgift for tjenesteytende sektor, men ikke for industri. Denne forskjellsbehandlingen mellom sektorer var i strid med EØS-reglene, og ble derfor opphevet. Dersom man innfører avgift på all elektrisk kraft som benyttes til oppvarming, gir man alle bransjer de samme rammevilkårene, uten å svekke konkurranseevnen til bedrifter som bruker mye elektrisitet i produksjonen. Alternativet er den ”svenske modellen”, som skiller mellom industri og øvrige sektorer på samme måte som den gamle norske elavgiften, ved at industrien betaler kun 0,45 øre/kWh, mens andre bransjer må betale 9,67 øre/kWh. – En slik løsning vil være basert på unntak fra EØS-avtalens konkurranseregler, og vil måtte notifiseres til ESA hvert tiende år. Dette skaper uforutsigbarhet, særlig for bedrifter som leverer ny fornybar energi og fjernvarme, sier Holm.