Lærte man ingenting av fjorårets strømkrise? Etter å ha lest stortingsmeldingen om forsyningssikkerheten for strøm kan man undres. Den fokuserer utelukkende på strømproduksjon, enda all sunn fornuft tilsier at det er sparing av energi man bør satse på.

Satser på økt produksjon
Regjeringen har, ifølge stortingsmeldingen, som mål å sikre at det er tilstrekkelig elektrisitet i markedet til akseptable priser, basert på fjorårets manglende nedbør og påfølgende forsyningskrise. Stortingsmeldingen om forsyningssikkerhet for strøm som kom rett før jul inneholder en rekke tiltak for produksjon, men bemerkelsesverdig få når det gjelder reduksjon av forbruket. I tillegg skal fortsatt effektiv konkurranse i markedet sikres, slik at prisene ikke blir høyere enn nødvendig. Den inneholder også planer for opprustning av overføringsnettet for å redusere energitapene, i dagens nett er dette 8%, som tilsvarer ca. 10 TWh/år.

Fokus på forbruk er essensielt
Poenget er at vi kan ikke fortsette å forbruke på samme måte som tidligere. Dette har tydeligvis gått både denne og tidligere regjeringer hus forbi. Fordi det som overhodet ikke er tema i denne meldingen, er hvordan man på en mest mulig effektiv måte kan spare strøm. Det fokuseres på pris og miljøvennlighet, og glemt er det faktum at lave strømpriser ofte fører til redusert interesse for gode sparetiltak. Den billigste og mest miljøvennlige strømmen er den du ikke bruker, og vi kan alle bidra med noe for å redusere forbruket.

Videre vil det få store samfunnsmessige konsekvenser dersom det ikke gjøres noe med forbruksveksten. Presset på naturressursene og miljøet vil øke, i form av vannkraftutbygging og bygging av konvensjonelle gasskraftverk. Forsyningssituasjonen vil bli vanskelig, noe vi har sett vil gi seg utslag i mobile gasskraftverk og enorme samfunnsutgifter til utvidelser av elektrisitetnettet.

Miljøverstingen
Det er i år igjen søkt om tillatelse til midlertidig gasskraftverk på Tjeldbergodden i Møre og Romsdal. Riktignok er denne søknaden nå trukket tilbake – midlertidig. Statnetts leder for samfunnskontakt, Knut Lockert, sier til Dagsavisen at det ikke lenger er behov for denne typen reservekapasitet, takket være den positive utviklingen i kraftsitusjonen. Det er dessuten overhodet ikke meningen at kraft fra denne kilden skal ut til forbruker, den er bare ment som kriseløsning, dersom hvis såfremt ifall det skulle komme flere kriser lik fjorårets. Men til våren kommer det en ny søknad… og vi spør oss: Når blir denne kriseløsningen permanent?

Det nytter å spare
Dette til tross så åpenbarer det seg etterhvert en gryende forståelse for at vårt energiforbruk rett og slett må bremses, og at dette er noe vi alle har ansvar for. Hvorfor er det så vanskelig for regjeringen å fatte dette? Riktignok har vi lenge fråtset i elektrisitet og lullet oss inn i en overbevisning om at det alltid ville være nok til å dekke våre behov, men hallo! – det er slutt på de ”gode” tidene! Forbruksveksten falt riktignok noe i fjor, delvis grunnet høye priser, samt at været var varmt, men en svale gjør ingen sommer. Så finn din måte å spare på – alle monner drar, som kjent.

Ta fjorårets store samtaleobjekt, varmepumpen, for eksempel. Riktignok delvis utskjelt og misforstått, men etter en del om og men er den nå ”tatt inn i varmen” og anses som stueren og miljøvennlig. Pumpen egner seg best i boliger med åpen romløsning og hvor klimaet er mildt – slik det jo er langs hele norskekysten, hvor en stor del av befolkningen er bosatt. En varmepumpe til 18.000 kroner gir, ifølge Dine Penger, en netto gevinst på 13.000 kroner ved en levetid på 10 år.

Tidsur (koblingsur) er en adskillig rimeligere måte å spare energi på. En digital utgave kan kjøpes for rundt en hundrelapp, og kan stilles inn på ulike koblingstidspunkter gjennom en uke. Strømsforbruket til oppvarming vil kunne reduseres med 10-20% ved senking av temperatur på dag- og nattetid. Dine Penger har regnet ut at det i en bolig som bruker 13.000 kWh til oppvarming kan spares 2000 kroner i året ved å kjøpe inn tre koblingsur. Besparelsen vil bli ca 700 kroner per koblingsur, og tatt i betraktning at et slikt ur har en levetid på fem år, vil man ifølge Dine Penger ha tjent inn investeringen i løpet av 14 dager.

Energibruk i bygninger
Noen sykehus og enkelte store bedrifter, som for eksempel Aker Verdal, har tatt tak i problemet og satt i gang sparetiltak for å minske energibruken, og har allerede oppnådd resultater. Statnett sier seg interessert i å forhandle med de store kraftbrukerne, spesielt på Vestlandet, om reduksjon i forbruket (hva de på sin side mener, vites derimot ikke).

Også arkitekter har i økende grad begynt å interessere seg for hva slags oppvarming folk skal ha i husene de bygger, at den er miljøvennlig og energisparende. Energibruk i bygninger er også tema for et EU-direktiv som trer i kraft i 2006. Her i Norge er man i gang med å utarbeide et regelverk for dette, en prosess Bellona selvsagt vil følge nøye med på.