Nyheter

Ny utredning i forbindelse med revidering av teknisk byggeforskrift

12d95a1e639d29ae77769c31b6e764f2

Publiseringsdato: 28. juli, 2004

Skrevet av: Gunnar Grini

EU-direktivet for bygningers energimessige ytelse ble vedtatt i juni 2002. Alle medlemsstater skal ha implementert direktivet i nasjonal lovgivning innen første Januar 2006. EU-direktivet gjelder også for Norge, og skal følges opp hovedsaklig gjennom en revisjon av teknisk byggeforskrift, innføring av en energisertifikatordning for alle bygninger og ved lovfestet kontroll av ventilasjons- og fyringsinnretninger minst hvert annet år.


SINTEF Bygg og Miljø har tidligere laget en utredning som tar for seg hvordan teknisk byggeforskrift bør forandres for å møte kravene i EU-direktivet. Denne tar imidlertid ikke for seg hvordan man kan følge direktivets anbefalinger om å legge til rette for økt bruk av fornybar energi i eiendomssektoren. Statens Byggetekniske Etat har derfor satt i gang en ny utredning for å kunne presentere en forskrift som både reduserer eiendomssektorens energibehov samtidig som den legger opp til økt bruk av fornybar energi. Bellona har hele veien hatt god dialog med Byggeteknisk Etat om hvordan den nye forskriften bør se ut. Derfor er det gledelig at Bellonas modell er blant de forslagene som utredes.


Bellonas modell for teknisk byggeforskrift

Bellona mener SINTEFs rapport på teknisk forskrift ikke gir incentiver for oppføring av bygninger med bedre bygningsskall enn påkrevet. Den gir heller ikke uttelling for egenprodusert energi eller effektive oppvarmingssystemer. Den vil også føre til fortsatt bruk av elektrisitet i bygningsmassen, enda elektrisitet er en høykvalitets energiform som strengt tatt ikke bør benyttes til oppvarming. Konkret ønsker Bellona at den nye forskriften skal sørge for:


– Energisparing ved oppføring av lavenergibygninger og passivhus


– Større etterspørsel etter løsninger med egenprodusert fornybar energi


– Rett energi til rett formål; utbygging av fjernvarme og varmeløsninger


– Etablering av en tilsynsordning for å få bukt med de bygningene som oppføres uten å tilfredsstille kravene i teknisk forskrift.


Bellona har derfor foreslått en modell som vi mener ivaretar et prinsipp om å gi incentiver til riktige løsninger og riktige krav til de ulike løsningene og typer bygninger (figur 1).


Kjøpt energi defineres her som: Netto Kjøpt energi = Totalt netto energibehov – Egenprodusert energi


Egenprodusert energi innebefatter energi produsert av bygninger selv, for eksempel solenergi. Kjøpt energi innebefatter altså hovedsaklig da elektrisitet, fjernvarme, mineralolje, gass, ved og pellets. Bellona ønsker en CO2-avgift på fossile brensler differensiert etter utslipp per kWh. Dette skal gi rammevilkår for utfasing av mineralolje og gass til fordel for pellets og biovarme. Prinsippet om å legge kjøpt energi til grunn for energiberegningene er svært viktig på veien mot å gjøre bygningsmassen til en produsent av fornybar energi og ikke en forbruker. Det skal lønne seg å oppføre bygninger som selv produserer den energien det er behov for. Både i USA og Europa ser man nå de første bygningene som dekker hele sitt energibehov fra egenprodusert solenergi. I Norge hevder Solarnor at det er mulig å dekke opptil 50 prosent av oppvarmingsbehovet til en bygning ved hjelp av termisk solenergi.


Bellonas modell gir også incentiv til oppføring av lavenergibygninger. Oppfyller man ikke kravene til en lavenergibygning får man andre krav tredd over seg. Slik kan man stille riktige krav til riktig bygning. Det gir ikke mening å kreve innstallasjon av kostbare varmesystemer i en bygning som nesten ikke trenger energi. Det vil slå beina under en satsing på energieffektive bygningsskall. Et eksempel på dette har vi allerede hatt i Norge da byggeprosjektet Rosenborg Park i Trondheim fikk pålegg om innstallering av fjernvarme til tross for at alle beregninger viste at energibruken ville øke kraftig ved et slikt pålegg. Resultatet ble boliger med lavere energieffektivitet enn man opprinnelig hadde tenkt seg.


Bellona ser frem til at utredningen blir ferdig og håper på et fortsatt godt samarbeid med myndigheter og bransje i forhold til å gi gode rammevilkår til de beste løsningene for miljøet.