Kommentar:

I Norge har det pågått en diskusjon om hvordan man skal beregne energibruken i en bygning. Skal man legge til grunn netto energibruk, og utelate energitap i oppvarmingssystemene, eller bruke brutto energibruk som beregningsmetode og utelate eventuell energi bygningen måtte produsere selv. Uansett blir regnestykket galt. Bellona har derfor arbeidet for at det må være tilført eller kjøpt energi som legges til grunn for energirammekravene som skal stilles. I følge både EU-standarder og Norsk Standard blir dette definert som brutto energibruk minus egenprodusert energi. Dette vil gi incentiv til byggeløsninger der bygningen selv produserer energi, samt at det vil gi et riktig bilde av hvor mye energi bygninger egentlig bør forbruke. I Norge har man lenge helt mot å legge kravene på netto energibruk, fordi… vel, fordi alt annet blir for vanskelig. Bellona spør seg om hvorfor dette overhodet har vært – og fremdeles er – en diskusjon, når standardiseringsarbeidet i EU i forbindelse med direktivet helt klart forutsetter at det er kjøpt energi som skal ligge til grunn for kalkulasjonene.

Norge er i ferd med å lage egne spesialregler
Ifølge både direktivteksten og Olje- og energidepartementet består EU-direktivet for bygningers energimessige ytelse av fire hovedelementer:

– Felles metode for kalkulasjon av bygningers energibruk
– Definerte nasjonale energikrav for nye bygg og bygninger som renoveres
– Innføring av energisertifikat for nye og eksisterende bygg som viser hvor energieffektive bygg er, sett i forhold til de fastsatte energikravene
– Periodisk inspeksjon av klimaanlegg og fyringsanlegg

Det er metoden for kalkulasjon av bygningers energibruk striden står om.

SINTEF anbefalte i sin utredningsrapport å sette norske energikrav for bygninger med bakgrunn i bygningers netto energibruk, det vil si uten å ta hensyn til egenprodusert energi eller effektivitet i oppvarmingssystemer. Det kan virke som om både myndigheter og enkelte aktører har slått seg til ro med dette, fordi man har ønsket å gjøre ting enklest mulig. Dette til tross for at EU-standardene som skal støtte opp under direktivet slår fast at energiberegningene skal ta utgangspunkt i en bygnings behov for kjøpt energi (delivered energy), hvor bygningers eventuelle egenproduserte energi i høyeste grad er en viktig faktor i regnestykket. Fra norsk side prøver man seg med en sirkelargumentasjon hvor man hevder at så lenge intensjonene i direktivet oppfylles, kan man jo beregne energiforbruket i bygninger slik man vil. Mulig det, bortsett fra at her er jo faktisk intensjonen å utvikle en felles metode. Da kan ikke Norge beregne energibehov slik et passer oss og la resten av Europa seile sin egen sjø (eller var det omvendt?). Og hva er vitsen med å utvikle en felles internasjonal metode for kalkulasjon for energibruk i bygninger dersom den ikke engang skal brukes i arbeidet med å sette energikrav?

I EU arbeides det altså med utvikling av standarder for beregning av energibruk i bygninger. Det arbeides parallelt med spørsmålet i Norge. Det som er litt håpløst er at vi ikke har noen norske representanter i EU-gruppene. De er riktignok åpne for alle, men norske myndigheter har ikke prioritert å bruke midler på dette. Det betyr at vi mister vår mulighet til å påvirke hvordan fremtidige standarder skal se ut, og til å være med på å tolke direktivet slik vi mener er riktig. Vi ser resultatet av dette nå. Norge er i god gang med å implementere direktivet stikk i strid med standarden i resten av Europa.

Lag forskrifter og energisertifikatet riktig første gangen!
Bellona mener at man i Norge nå bør ta innover seg det som faktisk står i direktivteksten og i de tilhørende standardene. Vi kan ikke sitte her oppe i nord og fortelle oss selv at vi kan gjøre som vi vil med hensyn til hvordan vi beregner energiforbruket i bygninger bare vi oppfyller intensjonene i direktivet, når intensjonen nettopp er å samkjøre og utvikle felles standardiserte metoder.

Det gir ikke mening at solvarme som stråler inn gjennom vindu skal tas med i regnestykket, men ikke solvarme som fanges aktivt på utsiden av husveggen. Dette har man imidlertid tydeligvis skjønt i EU, og laget standardene for beregning av energibruk deretter. Det er på tide man slutter å klage over at alt er så vanskelig i Norge og heller bruker tiden på å gjøre ting riktig første gangen. Både sunn fornuft og retningslinjene fra EU tilsier at:

1) Metoden for å beregne energibruk i en bygning skal bygge på behovet for kjøpt eller tilført energi
2) Metoden skal naturligvis benyttes når man fastsetter nasjonale energikrav
3) Norge er ikke noe unntak!