EU-land doblet importen av russisk kjernebrensel
En analyse Bellona har gjennomført viser at leveransene av russisk kjernebrensel til land i EU økte fra 314 tonn i 2022 til 573 tonn i 2023. Transaks...
Nyheter
Publiseringsdato: 2. september, 2004
Skrevet av: Gunnar Grini
Nyheter
Hammarby Sjöstad er Stockholms største pågående statlige byggeprosjekt. Når området er fullt utbygd blir det 9.000 leiligheter for drøyt 20.000 innbyggere, i tillegg til næringsbygg.
Ressurseffektivitet
Hammarby Sjöstad har også som mål å utnytte avfallsressursene optimalt. Avfallet kildesorteres i matavfall, brennbart, papir, plast og metall. Farlig avfall sorteres for seg. I tillegg til sortering legger man også vekt på at den totale avfallsmengden skal minke.
Når det gjelder vann har man som målsetning at forbruket skal halveres. Dessuten utnyttes varmen i avløpsvannet ved at det sendes tilbake i byggene som fjernvarme. Fra det organiske materialet i avløpsvannet avskilles det slam som det lages biogass av. Restproduktet er et næringsrikt slam med stort innhold av fosfor som er godt egnet som gjødsel.
Sterk fokus på energieffektivitet
Det mest oppsiktsvekkende ved byggeprosjektet er det sterke fokuset som rettes mot energieffektivitet. Målsetningene vitner om bevissthet rundt desentralisert energiproduksjon og at bygningsmassen selv kan fungere som energiprodusent. Det totale behovet for tilført energi skal være maksimalt 60 kWh/m2 hvorav kun 20 kWh/m2 skal være elektrisitet.
Hele 80 % av energien i avfall og avløpsvann skal utnyttes og hele energitilførselen skal baseres på fornybare kilder. I tillegg finnes det en rekke utviklings- og prøveprosjekter i bydelen, for eksempel energiforsyning via solceller, brenselsceller og CHP(combined heat and power)-anlegg.
Hva skjer i Norge?
Hammarby Sjöstad er et byggeprosjekt hvor kretsløpstankegang står sentralt. Avfall og vann skal kunne brukes på nytt og energi skal kunne produseres i bygningsmassen selv, eller fra rene energikilder lokalt. Vi ser dessverre ikke lignende prosjekter i Norge foreløpig. Fokus hos norske myndigheter ligger isteden på lave byggekostnader. Det gjør at vi sjelden ser løsninger som gir lite behov for tilført energi eller god utnyttelse av avfall, selv om slike løsninger lønner seg økonomisk i et livsløpsperspektiv.
En måte å oppfordre til desentralisert energiproduksjon i bygningsmassen på er å legge vekt på kWh/m2 kjøpt energi, og ikke netto energibehov, i energirammekravene til teknisk forskrift og i energisertifikatet som må innføres i Norge innen 2006 i henhold til EU-direktivet på bygningers energimessige ytelse. Dette vil gjøre at bygningsmassen ikke sluker den energien som bør brukes til høyverdige formål i industrien og som bidrar til bedre forsyningssikkerhet og stabile kraftpriser.
Les mer om Hammarby Sjöstad her og last ned kretsløpsmodellen som ligger til grunn for byggeprosjektet.
En analyse Bellona har gjennomført viser at leveransene av russisk kjernebrensel til land i EU økte fra 314 tonn i 2022 til 573 tonn i 2023. Transaks...
Industrien får slippe ut 200 tonn nitrogen i en Oslofjord som sliter, mens tiltak for å fjerne nitrogen står bom fast i kø. Hvorfor? Denne k...
– Dagens enighet sikrer helt nødvendig forutsigbarhet for industrien. Men det er ikke til å komme unna at rammevilkårene er svekket, sier Martin Svei...
Bellona-initiativet Sahara Forest Project mottok nylig en «Silver Jubilee Medal» av Kong Abdullah II av Jordan. – Et stolt øyeblikk for hele Sa...