Grunnlaget for norsk og europeisk avfallspolitikk har de senere årene vært det tradisjonelle avfallshierarkiet som prioriterer avfallsreduksjon, ombruk og materialgjenvinning og forbrenning med og uten energiutnyttelse. Avfall som ikke kan forbrennes havner på deponi. Dette er et godt prinsipp når materialgjenvinning og ombruk ikke bidrar til økt forurensing. Men dette tradisjonelle hierarkiet er ikke lenger dekkende for de alvorlige problemene som avfallsfeltet må løse. Ofte fortrenges det at mesteparten av avfallet faktisk ikke er emballasje, papir og matrester, altså ting som har svært kort levetid fra produsert produkt til avfall. Historisk avfall fra produkter med lang levetid, som for eksempel bygg- og anleggsavfall utgjør langt større avfallsmengder.

Det stadig økende tilfanget av tilsettingsstoffer og miljøgifter i våre produkter innebærer etter Bellonas mening krav til økt vektlegging av produktdesign og behovet for destruksjon som et middel til å fase ut miljøfarlige stoffer. Vi opplever at ”farlig-avfall-historien” med DDT, tungmetaller og PCB gjentar seg, men med nye farlige stoffer som stadig dukker opp. Et godt eksempel er bromerte flammehemmere som er en fellesbetegnelse på en gruppe miljøgifter som tas lett opp hos levende organismer. Bromerte forbindelser i nye produkter utgjør årlig en mengde av mellom 300 og 600 tonn pr år.

Nytt avfallshierarki
Bellona mener at et nytt avfallshierarki må ligge til grunn for fremtidig avfallspolitikk. Det innebærer en fokusering på godt produktdesign for å legge til rette for redusert bruk av miljøskadelige tilsetningsstoffer, materialer og energi gjennom livsløpet. Samtidig må det også legges til rette for ombruk og gjenvinning når et produkts levetid tar slutt.

Allikevel må vi ta inn over oss at vi fremover må ta hånd om store mengder historisk avfall fra produkter med lang levetid, blant annet fra byggebransjen, som kan inneholde miljøgifter som PCB og bromerte flammehemmere. I den sammenheng vil en prioritering av materialgjenvinning og ombruk av avfall som inneholder bromerte flammehemmere og andre skadelige tilsettingsstoffer/miljøgifter være feil strategi. Det anbefales at denne type avfall skal gå til destruksjon med energigjenvinning som eneste farbare løsning. Bellona mener at en plan for utfasing av miljøfarlige, tungt nedbrytbare forbindelser bør inngå i internasjonale, nasjonale og lokale strategier for avfallshåndtering.

Naive beslutningstagere
Det er naivt å tro at miljøgifter skal forsvinne ut av verdikjeden bare ved å forby ny bruk av giftstoffene som det allerede er tonnevis av i produkter som alt er på markedet. Et oppgjør med avfallsnaiviteten innebærer også en aktiv politikk for destruksjon av avfall med miljøskadelige tilsetningsstoffer i stedet for å la det gå til forbrenning eller til deponi, der kontrollen med forurensende utslipp er forsvinnende liten. SFTs Handlingsplan for reduksjon av utslipp av bromerte flammehemmere er et godt eksempel på at det ikke finnes noen plan for å sikre forsvarlig utfasing av dagens avfall med bromerte forbindelser eller andre miljøskadelige tilsetningsstoffer. Derimot oppmuntres det til materialgjenvinning. Dette er ikke veien å gå om man har ambisjoner om å få miljøgiftene ut av verdikjeden og få bukt med et raskt voksende miljøproblem.