Høringsuttalelse Miljømerking av Småhus

 

Stiftelsen Miljømerking i Norge
v/ Elisabeth Magnus
Kristian Augusts gate 5
0164 Oslo

06/12-2004

Høringsuttalelse Miljømerking av Småhus

Det vises til høringsdokument av 21.10. med høringsfrist 15. desember.

 

Bygninger er en produktgruppe med stor miljøbelastning gjennom livsløpet, både knyttet til energiforbruk, ressursbruk og miljøskadelige tilsetningsstoffer. Bellona er derfor svært positive til at småhus kan utstyres med Miljømerket Svanen. Bellona mener at det er fornuftig med absolutte krav til småhuset dersom det skal kunne utstyres med et miljømerke, slik høringsforslaget legger opp til. Et hus som gjør bruk av materialer med miljøskadelige tilsetningsstoffer som for eksempel bromerte flammehemmere eller PCB, bør ikke kunne gjøre bruk av miljømerket Svanen uavhengig av andre miljøkvaliteter. Bellona vil fokusere sin høringsuttalelse på følgende forhold:

 

  1. Poenggivning og forutsetninger for å oppnå miljømerket
  2. Samordning med lovverk, forskrifter og EU-direktiver
  3. 1) Forutsetninger for å oppnå miljømerket
    Høringsdokumentet legger opp til både absolutte krav til småhusets miljøkvaliteter og en poenggivingsskala der 23 av 57 poeng må oppnås for at miljømerket skal tildeles. Dette er en fornuftig tilnærming. Bellona foreslår en innstramning av skalaen slik at 50 prosent av de 57 mulige poengene, det vil si 29 poeng, må oppnås for å få tildelt miljømerket og at også 50 prosent av mulig oppnådde poeng innenfor hvert hovedinnsatsområde (energi, materialbruk og avfall) må oppnås før miljømerket tildeles. Det vil forhindre at man kan oppnå miljømerket ved å kun fokusere på lavt energiforbruk.

    Bellona reagerer videre på at høringsdokumentet ikke nevner avhending og håndtering av bygget etter at levetiden er over som et miljøaspekt ved oppføring av småhus. Bygninger er et produkt som så langt ikke er rammet av et produsentansvar. Nettopp derfor er det viktig at en av forutsetningene for å få tildelt et miljømerke er at man viser at man har tenkt på hvordan riktig materialvalg og byggemåte spiller inn på avhendingsprosessen selv om dette ligger langt frem i tid. Et slikt krav vil gjøre at produsent må legge til rette for miljøforsvarlig avfallshåndtering og gjenvinning alt i prosjekteringsfasen. Bellona foreslår at det kreves at produsent utreder en avfallsplan for bygget der det systematisk vises hvordan materialer og andre ressurser skal brukes når byggets levetid tar slutt. Dette vil kreve produktdeklarasjoner, der det blant annet må vises hvilke tilsetningsstoffer som er benyttet i byggematerialene og hvordan disse spiller inn på mulighetene til en miljøforsvarlig gjenvinning. Ved å stille et slikt krav unngår man at historien gjentar seg med stadige funn av miljøproblemer og miljøgifter vi ikke forstod konsekvensene av, slik vi blant annet har opplevd med bromerte flammehemmere og PCB. Bellona mener man må stille krav til at en slik avfallsplan dokumenterer at småhuset skal kunne gis en miljøforsvarlig avfallsbehandling ved avhending. Det anbefales også å inkludere avfallshåndtering som et ledd av skalasystemet og gi poeng for økt prosentandel som kan materialgjenvinnes eller brukes på nytt i andre produkter.

    Bellona mener dessuten at det bør stilles et absolutt krav til at produkter som inneholder miljøskadlige halogenforbindelser ikke kan benyttes dersom miljømerket skal oppnås.

    2) Samordning med annet lovverk
    For tiden er det mange prosesser i gang for å redusere miljøbelastningen fra eiendomssektoren. Ikke minst gjelder dette nasjonalt og internasjonalt lovverk med fokus på reduksjon av energiforbruk. Implementering av EU-direktivet på bygningers energimessige ytelse krever endringer i Teknisk Byggeforskrift og innføring av et energisertifikat på bygninger, som skal fremvises ved salg eller utleie, må hjemles i nasjonalt lovverk. Det er selvsagt gledelig med mange slike initiativer, men dette setter også store krav til samordning for å unngå forvirring blant forbrukere og bransje.

    Olje- og Energidepartementet har gitt Norges Energi- og Vassdragsdirektorat i oppdrag å utrede hvordan et energisertifikat på bygninger bør utformes. Diverse andre aktører som for eksempel Enova, SINTEF og Boligprodusentenes landsforening har tidligere engasjert seg i hvordan utformingen av et slikt sertifikat bør se ut gjennom forskjellige prosjekter uavhengig av det offisielle oppdraget som nå er gitt til NVE. Bellona har hele tiden poengtert at disse prosjektene bør samordnes for å unngå forvirring blant beslutningstagere, bransje og forbrukere.

    Delene av Svanemerket på småhus som dreier seg om energibruk bør i så stor grad som mulig samordnes med de nasjonale og internasjonale prosessene som foregår. Dette innebærer da særlig en harmonering av kalkulasjonsmetode for energibehov. EU-direktivet på bygningers energimessige ytelse pålegger Medlemslandene å sette krav til bygningers totale energiforbruk. Dette bør også Svanemerket gjøre og la det bli opp til den enkelte aktøren hvordan kravet til totalt energiforbruk nås. Bellona mener at det ikke er en god ide å gi poeng for sparedusjer og lav-trykks tappevannskraner. Dette vil bare forsterke inntrykket av energisparende tiltak som noe som gir dårligere komfort og livskvalitet. Det vil kunne slå beina under Svanemerket som et kvalitetsstempel. Det er ingen tjent med.

    Svanemerket har videre valgt å sette krav til behovet for tilført energi (purchased energy) og ikke småhusets netto eller brutto energibehov. Dette er fornuftig ettersom dette gir incentiv til at bygningen selv kan produsere energi fra fornybare kilder, for eksempel ved sol- og geovarme. Slik lokal energiproduksjon gir bedre energifleksibilitet og bidrar til god forsyningssikkerhet. Det er også i tråd med foreløpige retningslinjer fra EU når det gjelder implementeringen av direktivet. Det er imidlertid ikke i tråd med de foreløpige nasjonale utkastene til ny teknisk byggeforskrift og energisertifikat. Bellona anbefaler at Svanemerket holder fast på beregningsmetoden som tar utgangspunkt i behov for kjøpt energi, og samtidig argumenterer for dette synet ovenfor Statens Byggetekniske Etat og NVE som har ansvar for teknisk forskrift og energisertifikatet i Norge. Ulik kalkulasjonsmetode for energibehov for Svanemerket og energisertifikatet kan føre til forvirring og mindre effekt av begge ordningene.

    Svanemerket er et godt tegn på gode miljøkvaliteter hos et produkt og vil kunne utfylle egenskapene til et energisertifikat, særlig ettersom flere parametere som tilsetningsstoffer, avfallsordninger og så videre trekkes inn. Like fullt er det viktig med samordning for å unngå forvirring. Man må ikke komme i den situasjonen at et Svanemerket bygg kun oppnår klasse C på et energisertifikat. Dersom et småhus som merkes klasse A på energisertifikatet men ikke oppnår svanemerket vil dette også muligens virke merkelig utad på forbrukerne. Dette kan imidlertid forklares med at flere Svanemerket også setter krav til andre miljøparametere. Om det er heldig er en annen sak, og Bellona anbefaler at energikravene samordnes med nasjonale og internasjonale beregningsmetoder og krav.

    3) Oppsummering
    Bellona synes initiativet til et Svanemerke på småhus er godt. Imidlertid bør kravene til energiforbruk samordnes med nasjonale og internasjonale krav og kalkulasjonsmetoder. Videre bør planer for fremtidig avhending og avfallshåndtering i bygget inngå når man vurderer om et Svanemerke kan utstedes for et småhus. Dette vil gi utbygger incentiv til å bruke materialer som er lett gjenvinnbare og å unngå miljøskadelige tilsetningsstoffer som vanskeliggjør en forsvarlig bruk av ressursene etter den tekniske levetiden til småhuset.

    Bellona står til disposisjon for ytterligere diskusjon vedrørende foreslåtte tiltak og gjennomføring av avfallsplanen dersom det ønskes.

    Med vennlig hilsen,

    ____________________
    Gunnar Grini
    Fagmedarbeider i Bellona