Tidligere har det blitt anslått at metanutslipp fra norske deponier utgjorde omlag sju prosent av de totale klimagassutslippene. SSB og SFT har nå gjennomgått beregningene av utslipp av metangass fra deponi, og en del av forutsetningene i beregningsmetoden er endret. Dette gjelder blant annet hvor mye av avfallet på deponi som er nedbrytbart og antagelser om hvilke sammensetninger som blir dannet av deponigassen. Etter den nye beregningsmetoden er SSB og SFT enige om at utslippene av metangass fra deponi kun bidrar til 3,7 prosent av de samlede klimagassutslippene her til lands. Nedgangen i metanutslipp fra deponi skyldes altså ikke at det har blitt iverksatt tiltak for å styre avfallet bort fra deponiene og til energi- og materialgjenvinning, eller at man har blitt flinkere til å samle opp metangassen og utnytte den til energiformål. Allikevel er det svært gledelig at metangassutslipp fra deponi ikke er så omfattende som først antatt.

Deponiforbud mot nedbrytbart avfall
Dersom vi skal sammenligne oss med våre skandinaviske naboer må vi være oppmerksomme på at både svenskene og danskene har hatt en annen deponitradisjon enn oss. Hos begge våre naboland har nedbrytbart avfall blitt styrt bort fra deponiene og brukt aktivt i material- og energigjenvinning, blant annet i forbrenningsanlegg. Dette har gitt resultater i form av en markant nedgang i metangass fra fyllinger både i Sverige og Danmark. Norge har holdt seg stabilt når det gjelder slikt utslipp de siste 15 årene (Se tabellen nedenfor). Tallene i tabellen er uten sammenligning for øvrig fordi alle land legger inn nasjonale tilpasninger i beregningsmodellene.

Norge tregest med deponiforbud
Svenskene har innført et deponiforbruk for nedbrytbart avfall fra og med 2002. I Norge har virkemidlene blitt styrt slik at det fremdeles er mulig med deponering av nedbrytbart avfall. SFT har varslet et deponiforbud for nedbrytbart avfall fra og med 2009. Bellona mener dette er alt for lite ambisiøst og har tatt til orde for et slikt deponiforbud fra og med 2006. Dette vil være en måte å bryte tilførselen av materiale som bidrar til utslipp av metangass fra deponi, og heller ta i bruk materialer som energikilde. Bellona har også tatt til orde for en aktiv politikk når det gjelder å innfanging og avbrenning av metangassutslippene fra fyllinger. Bellona mener dette er en energikilde vi bør sette ressurser inn på å utnytte.