Ny NOU:

Bygninglovsutvalget ble opprettet ved kongelig resolusjon 15. mars 2002 for å foreta en bred gjennomgang av bygningslovgivningen. Mandatet har gitt klare føringer på at utvalget skal redusere kompleksiten, forenkle og effektivisere byggelovgivningen. Delutredning I ble avgitt i 2003, og delutredning II ble altså overrakt statsråd Erna Solberg 28. juni 2005. Denne vil resultere i en Odelstingsproposisjon for å endre plan- og bygningsloven. En Odelstingsproposisjon er Regjeringens forslag til nye lover eller endringer i eksisterende lovverk. Solberg sa ved overrekkelsen at det er sannsynlig at bygningsloven i stor grad vil bli seende ut slik utvalget har foreslått.

Nye miljøkrav
Utvalgets delutredning II inneholder blant annet vurderinger av i hvilken grad klare miljøkrav skal tas inn i plan- og bygningsloven. Bellona har vært med i utvalgets arbeidsgruppe på miljøspørsmål som ble opprettet i januar i år. Denne arbeidsgruppen har levert et tekstforslag til utvalget.

Bellona er fornøyde med at man i lovforslaget har valgt å knytte lovens formålsparagraf opp til behovet for en bærekraftig utvikling. I tillegg velger utvalget å sidestille ordet miljø med person og eiendom. Blant annet åpner forslaget for at kommunen kan pålegge rivning av et bygg dersom det er i en slik tilstand at det medfører skade eller ulempe for miljøet. Man plikter også å vedlikeholde byggverk slik at det ikke oppstår fare for miljøet, noe kommunen kan gi pålegg om. I tillegg vurderer utvalget om det skal stilles krav til at bygninger oppføres med tanke på så lavt energiforbruk som mulig i byggets levetid. Dette er et sterkt signal til utbyggere om å tenke på minst mulige livsløpskostnader, i steden for lavest mulig byggekostnader slik praksis er i dag.

Avfallshåndtering
Utvalget forslår også en ny bestemmelse som stiller krav til forsvarlig avfallshåndtering for søknadspliktige tiltak. Hva som defineres som forsvarlig avfallsbehandling vil bli utdypet i form av en forskrift. Ut fra teksten i utredningen er det grunn til å tro at dette kommer til å omfatte kildesortering på byggeplass og krav til å utføre en miljøsanering av bygg før rivning. Hensikten er å styre de ulike avfallsfraksjonene i retning av ombruk, gjenvinning eller destruksjon med energiutnyttelse, utfra hva som er miljømessig riktig.

Fjernvarme
Plan- og bygningslovens paragraf 66a som setter krav til at nybygg må knytte seg til fjernvarmenettet har vært en sentralt virkemiddel for å bygge opp bruken av fjernvarme som energibærer for å sikre energiforsyningen og energifleksibiliteten i bygningsmassen. De siste årene har det pågått en diskusjon om hvorvidt såkalte lavenergibygg bør pålegges å knytte seg til fjernvarmenettet så fremt energibehovet i bygningsmassen er svært lav. Det har vært eksempler på at utbyggere skryter av at de bygger lavenergibygg og ikke vil betale for energisparetiltak samtidig som de må betale for tilknytning til fjernvarmenettet. Som et svar på denne debatten går bygninglovsutvalget inn for at kommunen kan gjøre unntak fra tilknytningsplikten der det dokumenteres at alternativ til tilknytning til fjernvarmeanlegg vil være miljømessig bedre. Bevisbyrden ligger på utbygger, og kommunen trenger heller ikke å gjøre unntak fra regelen selv om eventuelle alternativer dokumenteres som miljømessig bedre.

Photo: Foto: Bellona/Gunnar Grini

Bellona mener at utvalget reiser en viktig problemstilling og at det er riktig å åpne for at enkelte løsninger kvalifiserer til at nybygg fristilles i forhold til valg av energibærer. Det kan imidlertid ikke være opp til kommunene å legge føringer for nasjonale energimålsetninger. Det blir også et spørsmål om kompetansen i kommunene er høy nok til at det er mulig å foreta selvstendige vurderinger av hva slags løsninger som skal betraktes som miljømessig bedre enn tilknytning til fjernvarme. Bellona mener dette er et spørsmål som må avgjøres sentralt, utfra hvilke nasjonale politiske målsetninger som gjelder for å ta i bruk varme som energibærer i bygningsmassen. En egnet anledning til å ta stilling til spørsmålet er revideringen av Teknisk Byggeforskrift som gjøres i forbindelse med implementeringen av EU-direktivet om bygningers energimessige ytelse. Bellona lenge ment at bygninger med svært lavt behov for levert energi, og som ligger i konsesjonsområder med liten energitetthet, bør kunne fristilles i forhold til tilknytningsplikten. Dette vil også innebære en avklaring på hva som er å betrakte som et lavenergibygg. Det er også viktig å huske på at det varslede forbudet mot deponering av nedbrytbart avfall fra og med 2009 vil sette krav til større forbrenningskapasitet, og således utbygging av fjernvarmenettet for å kunne nyttiggjøre energien fra avfallet.

Produsentansvar på bygninger
Bellona har tidligere reist paradokset om hvorfor det skal være produsentansvar for melkekartonger, men ikke for bygg som står for større materialvolumer, langt flere tilsettingsstoffer og et enormt energibruk? Bellona ønsker at byggenæringen blir ansvarliggjort for sine produkter gjennom hele levetiden. Produsentansvar har vært et sentralt virkemiddel i Norge i mer enn ti år og baserer seg på kollektive løsninger innen ulike bransjer. Etter Bellonas mening må det kollektive produsentansvaret erstattes av et individuelt produsentansvar for det enkelte bygg. Dette vil gjøre at miljøkvalitetene ved hver enkelt bygning avspeiles i et miljøgebyr, og organiseres som en forsikringspremie.

Utvalget behandler også denne problemstillingen, og fastslår at lave byggekostnader er det som betyr mest når bygninger oppføres for salg eller utleie. Et produsentansvar vil være en måte å få byggenæringen til å tenke nytt, og en måte å belønne aktører som ønsker å oppføre bygninger med lav miljøbelastning gjennom levetiden. Bellonas modell nevnes i utredningen som et aktuelt eksempel for å organisere et slikt produsentansvar på. Imidlertid mener utvalget at tiden ikke er moden til å gå inn for et produsentansvar på bygninger, og nøyer seg med å gå inn for en lov som setter krav til merking av byggevarer miljøegenskaper. Utvalget mener at bedre faktagrunnlag om hvordan et produsentansvar vil slå ut i praksis er en forutsetning før en anbefaling om hvorvidt produsentansvar er en egnet ordning for bygninger. Bellona kommer derfor til å jobbe videre med å konkretisere hvordan et produsentansvar på bygninger bør organiseres.