Fremtidsutfordringer for energinasjonen Norge

EnergiRike Temakonferansen 2005:
Konferansen, som fant sted i Haugesund 9.-10. august, tok for seg temaene norsk energi og kraftpolitikk, innovasjonsvirksomhet og fremtidsrettet teknologi. Deltakerne fikk høre foredrag av blant annet Olje- og energiminister Thorhild Widvey, partileder i Arbeiderpartiet Jens Stoltenberg, president i NHO Erling Øverland og Bellona-leder Frederic Hauge.

–> Widvey og Stoltenberg la i sine innlegg fram synspunkter på hvordan Norge bør videreutvikles som industrinasjon og hvordan de vil legge forholdene til rette for dette i den kommende fireårs-perioden. NHO-president Øverland la vekt på sentrale problemstillinger i arbeidet med å sikre konkurranseevnen til norsk industri og særlig kraftindustrien, på lengre sikt. Han mente at prioritering av olje- og gassutvikling i nordområdene, samt bygging av gasskraftverk er viktig for å oppnå dette.

Bellona presenterte nye tall og muligheter for CO2-håndtering i Norge
I sitt foredrag tok Bellona-leder Frederic Hauge for seg Norges muligheter og forpliktelser i miljøsaken. Norge, som storprodusent og eksportør av fossil energi, må bruke av oljerikdommen for å utvikle riktige miljøløsninger for den fossile industrien sa han. – Som verdens rikeste land med en petroleumsbasert økonomi, må vi i Norge ta vårt moralske ansvar og investere i den bølgen av teknologi som kommer for fremtidens klimaløsninger.

Hauge presenterte tall Bellona har regnet ut som viser at Norge, med sin eksport av olje og gass, står for over 700 millioner tonn CO2 som vi har inntektene av. Dette tilsvarer 2,3 % av verdens samlede CO2 -utslipp.

Bellona har lenge vært kritiske til virkningene av kvotesystemet for CO2. Ikke mange i næringslivet og det offentlige hadde for to år siden lagt til grunn en kvotepris på over 20 Euro per tonn: Hauge viste til beregninger utført av organisasjonen som viser at Norge må drive frikjøp i Kyotoperioden av mellom 65 til 70 millioner tonn CO2. Dette koster nærmere 15 milliarder i denne femårs-perioden. – Vi må spørre oss om det ikke er bedre at Norge betaler for å rense istedenfor å kjøpe kvoter, sa han.

Kritisk til Oljedirektoratets CO2-arbeid
Bellona har i over ti år arbeidet for CO2-deponering på norsk sokkel. Bellonas mening er at inntektene fra meroljeutvinning vil kunne finansiere den nødvendige infrastrukturen. Hauge viste til at man nå på britisk sektor går igang med slike prosjekter på Millerfeltet i regi av BP, og stilte på nytt spørsmålet om hvorfor vi ikke får det til.

Bellona er sterkt kritiske til den måten Oljedirektoratet har gjennomført sitt CO2-arbeid som ble presentert 26 april. I foredraget tok Hauge en gjennomgang av de fundamentale feil Bellona mener er begått, og det faktum at det er oppsiktsvekkende at blant annet mandatet ikke er fulgt.

– Olje- og energiminister Widvey burde ha sendt arbeidet i retur, sa Hauge, som tok et kraftig oppgjør med ministerens manglende vilje til å styre energi- og klimapolitikken i Norge. – Spesielt er det ille at departementet overhode ikke har, slik Stortinget har bedt om, fått utredet virkemidler for å ta i bruk CO2 på sokkelen, sa han før han listet opp Bellonas forslag til virkemidler.

Hauge bragte på bane flere eksempler på mulige miljøløsninger for energinasjonen Norge. – Vi har alt å tjene på å gå igang med meroljeutvinning med CO2. Produksjon og iblanding av hydrogen i naturgasseksporten bør settes igang på Kårstø. Statlige selskaper for CO2-rensing og håndtering må etableres før å løse ”høna og egget”-problematikken, sa Frederic Hauge i sitt innlegg.