Photo: Foto: Bellona/Gunnar Grini

Bellona har tidligere pekt på paradokset at det skal være produsentansvar for melkekartonger, men ikke for bygg som står for større materialvolumer, langt flere tilsettingsstoffer og et enormt energibruk? NOUen ”Mer effektiv bygningslovgivning II” ble overlevert statsråd Erna Solberg 28. juni i år. Her konkluderes det med at ”faktagrunnlaget per i dag er for svakt til at det er mulig å anslå hvilke tilsiktede eller utilsiktede konsekvenser en innføring av produsentansvar på bygninger vil kunne ha. Bedre faktagrunnlag er altså en forutsetning før en eventuell anbefaling om at produsentansvar er en egnet ordning for bygninger”.

Bellona mener at departementet nå bør sette av økonomiske midler til å skaffe seg det faktagrunnlaget som etterlyses i utredningen, for å kartlegge innretningen og konsekvensene av et produsentansvar på bygninger. Hensikten med å innføre et produsentansvar er at det skal lønne seg økonomisk for utbygger å oppføre miljøvennlige bygninger med lavt energiforbruk, gjenvinnbare materialer og lite innhold av helse- og miljøskadelige tilsetningsstoffer.

Bellona uttaler seg også kritisk til at kommunene skal kunne frita utbyggere for tilknytningsplikten til fjernvarmenettet dersom andre energiløsninger betraktes som miljømessig bedre. Tilknytningsplikten er et viktig virkemiddel for å nå nasjonale energimål knyttet til økt bruk av vannbåren varme og øke energifleksibiliteten i bygningsmassen. Det er derfor ikke kommunen, men sentrale myndigheter, som har til oppgave å foreta en slik vurdering.