Samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr – fast track eller sneglefil?
Skal vi lykkes med å redusere utslippene fra fôret til dyrene i norsk matproduksjon, må vi legge til rette for industribygging i stor skala og for at...
Nyheter
Publiseringsdato: 16. februar, 2006
Skrevet av: Gunnar Grini
Nyheter
Produksjon og forbruk av el-kraft i Norge fordeler seg ikke jevnt over et døgn, men er høyere om dagen enn om natten. Varmtvannsforbruket har en tendens til å være konsentert i relativt korte perioder om morgenen, ettermiddagen og kvelden. Ideelt sett burde forbruket vært jevnt fordelt gjennom hele døgnet, for å oppnå så jevn belastning på el-nettet som mulig.
En måte å bidra til dette på kan være å styre oppvarming av tappevann til tidene på døgnet når energiforbruket er lavt, for eksempel om natten. Ved å installere en tidsbryter på varmtvannsberedere kan man unngå overbelastning av el-nettet i utsatte perioder. Godt isolerte beredere er imidlertid en forutsetning. Dersom varmtvannsberederne slår seg på ved midnatt via en tidsbryter og vannet varmes til for eksempel 80 grader før varmeelementet slås av, vil vanntemperaturen synke fram mot morgenen. Hvis beredere er godt nok isolert vil ikke temperaturen synke til under 65 grader, noe som er tilfredsstillende i forhold til legionellafaren. Dersom varmtvannsberederne er dårlig isolert vil temperaturen kunne synke ytterligere, noe som ikke er forsvarlig.
Bellona jobber for innføring av et fremtidig regime for tidsvariable el-tariffer for vanlige forbrukere. Dette betyr at prisen på elektrisitet varierer over døgnet avhengig av belastningen på nettet. Forbrukerne vil kunne lese av strømprisen til enhver tid dersom det installeres toveiskommunikasjon i husstanden. Et slikt regime vil bidra til økt interesse i å spare energi hos vanlige forbrukere. Ved å ha tidsstyring av varmtvannsberedere med lavt varmetap, er det mulig å styre effektuttaket til tider av døgnet med lav el-pris uten at dette går ut over komforten til husstandens medlemmer.
Skal vi lykkes med å redusere utslippene fra fôret til dyrene i norsk matproduksjon, må vi legge til rette for industribygging i stor skala og for at...
– Kommunene forvalter arealplanene som er nøkkelen til å produsere mer mat fra havet, sa Bellonas Silje Båtsvik Risholm når Lerøy holdt sjømattreff f...
– I realiteten har vi en kommende havbruksmelding som tar utgangspunkt i en lakse-NOU. Det er hverken fremtidsrettet eller ambisiøst nok når det komm...
Bellona leverte fredag 6. september sine innspill til regjeringens varslede stortingsmelding om industri. Skal Norge nå klimamålene på en måte som...