Bellona regner med at det er realistisk med netto energibesparelser i Norge innen 2020 på henholdsvis 14 TWh i eiendomssektoren, 6 TWh i den landbaserte industrien og 10 TWh ved å utnytte industriell spillvarme.
Et av norsk industris konkurransefortrinn har vært ren og billig kraft. Ved å satse på energieffektivisering frigjør man ren kraft til lave kostnader, og bidrar til å bedre den norske konkurranseevnen.

Energieffektivisering i bygninger

Cirka 40 prosent av Norges sluttforbruk av energi forbrukes i bygningsmassen. Dette tilsvarer nærmere 82 TWh i året (Etterstøl et al, 2004). Kommunal- og regionaldepartementet (2005) opererer med anslag fra 5 til 14 TWh for energisparepotensialet i norsk bygningsmasse. Energieffektivisering i bygninger er med andre ord et viktig og riktig virkemiddel når det gjelder forsyningssikkerhet. Bygningsmassen legger også føringer på energiforsyning og hvilke energikilder det skal satses på.

Man regner med at kun én prosent av den eksisterende bygningsmassen skiftes ut årlig. Derfor er det svært viktig både å tenke langsiktig i form av at nybygg skal være så energieffektive som mulig, og kortsiktig i form av å gi incentiver til energisparing hos forbruker. Samtidig er et viktig prinsipp at man ikke skal bruke høykvalitetsenergi som elektrisitet til å dekke oppvarmingsbehov.

Effektivisering i industrien

Norsk Industri anslår det tekniske sparepotensialet innen treforedlings-, sement-, ferrolegerings- og aluminiumsindustrien til 5,3 TWh i året, hvorav 66 prosent er elektrisk og 34 prosent er termisk ( for eksempel fjernvarme) energi (PIL, 2002). En energieffektiv produksjonsprosess er også et kjennetegn på god ressursutnyttelse. Dette er grunnen til at EU-kommisjonen kobler den såkalte Lisboa-strategien, som har som målsetting at europeisk økonomi skal være verdens mest konkurransedyktige, med behovet for energieffektivisering (EU kommisjonen, 2005).

Utnyttelse av industriell spillvarme

Norsk industri slipper ut store mengder spillvarme i form av varmt vann eller luft. Tveiten et al (2000) anslår den totale spillvarmen fra norsk industri til mellom 30 og 35 TWh/år. Dette er energi som bør benyttes som erstatning for elektrisitet til oppvarming. Hvor mye av spillvarmen det er mulig å utnytte avgjøres av blant annet temperaturen på spillvarmen, lokalisering i forhold til annen industri eller bebyggelse og utbygging av infrastruktur i området.

Norsk Industri anslår det samlede utnyttbare spillvarmepotensialet for treforedlings-, sement, ferrolegerings- og aluminiumsindustrien til i overkant av 9 TWh hvorav 95 prosent kommer fra ferrolegerings- og treforedlingsindustri (PIL, 2002). Dette utgjør langt fra det fulle spillvarmepotensialet fra norsk industri. Ved Essos raffineri på Slagentangen utenfor Tønsberg har man et spillvarmepotensiale på 800 GWh i året, som lenge har vært planlagt brukt blant annet til fjernvarme i Vestfold og produksjon av biomasse til fiskefór (Sundberg, 2005). Tilsvarende tall gjelder for andre anlegg langs kysten, for eksempel Statoils metanolfabrikk på Tjeldbergodden og raffineriet på Mongstad.

Årsaken til at spillvarmen i større grad ikke tas i bruk ligger ofte i dårlig utbygd infrastuktur for fjernvarme og lave energipriser. Industrien som tilbyr fjernvarme er lite interessert i å bygge ut infrastuktur for å levere varme til bebyggelse som kan være lokalisert langt unna industriområdet. Utnyttelse av spillvarmen krever at man blir enige om kostnadsspørsmålet for utbygging av infrastruktur eller at man gjør produksjon av fornybar varme mer lønnsomt.

Referanser

Bertoldi, Paolo og Rezessy, Silvia (2004): Tradable Certificates for Energy Efficiency : the dawn of a new trend in energy policy?, EU-kommisjonen Joint Research Centre, Brüssel

Etterstøl, Ingunn et al (2004): Bygningsnettverkets energistatistikk 2003, Enova Rapport, Trondheim

EU-kommisjonen (2002): Energy Performance of buildings, Official Journal of the European Communities 16. desember 2002, EU-direktiv 2002/91/EU

EU kommisjonen (2003): Proposal for a directive on energy end-use efficiency and energy services, Presentert for EU parlamentet 12. desember 2003, Brüssel

EU-kommisjonen (2005): Green Paper: Energy efficiency or Doing more with less, 10. juni 2005, Grønnbok

EU-parlamentet og Ministerrådet (2005): Compromise text on Directive on energy end-use efficiency and energy services, Bussel 6. desember 2005

Prosessindustriens Landsforening / Norsk Industri (PIL) (2002): Potensialet for mer miljøeffektiv energibruk og produksjon i norsk prosessindustri, Sammenstillingsrapport utarbeidet av Norsk Energi og Institutt for energiteknikk (IFE)

Statistisk Sentralbyrå (SSB) (2005): Energistatistikk, http://www.ssb.no/energiregn

Sundberg, Øyvind (2005): Personlig kommunikasjon, Møte med Øyvind Sundberg, Miljørådgiver ved Essos rafineri på Slagentangen

Tveiten, et al (2000): Økt utnyttelse av spillvarme fra norsk prosessindustri, Rapport utarbeidet av Norsk Energi og INSA for Prosessindustriens Landsforening (PIL)