– I fjor ble det endelig klarhet i at de grønne sertifikatene komme fra 2012, noe som vil sikre mer fornybar kraft. Nå må vi fokusere på smartere bruk av den energien vi har, og da må Enova få mer å rutte med.
Det sier Sindre Stub, rådgiver i Bellona. Miljøstiftelsen har nå sendt sine innspill til regjeringens arbeid med neste års statsbudsjett.
– For lave satser
Bellona mener styrkningen av Enova bør finansieres ved at det såkalte påslaget på nettariffen økes fra 1 til 2 øre per kilowattime.
Denne avgiftsøkningen på strømforbruket vil gi økte inntekter på om lag 760 millioner.
Bellona mener at den økte avgiften på mineralolje – olje som brukes til oppvarming – må komme Enova til gode. Denne økningen kom allerede i statsbudsjettet for 2011, og hevet statens inntekter med 120 millioner.
– Økningen ble gjort for å sikre lik avgiftsbelegging mellom olje og elektrisitet. Siden påslaget på nettariffen går til Enova, bør de også få avgiftsinntektene fra olje, slik flere og større energispareprosjekter kan støttes, sier Stub.
Statsforetaket Enova har som oppgave å sørge for mer miljøvennlig energibruk, og gir blant annet støtte til bedrifter og privatpersoner som vil spare strøm eller ha mer miljøriktig oppvarming.
– Bør legge om støtteordningen
For å kunne få i gang ytterligere energisparing i eksisterende bygg, mener Bellona at Enova må legge om store deler av programmet til sjablongmessige støttebeløp.
– Det vil si at bolig- og næringsbyggeiere er berettiget til et gitt beløp i støtte for en rekke tiltak, sier Stub.
Han mener 1,5 milliarder må settes av til dette formålet i 2012, og at summen økes i de kommende årene.
Krever gratis energirådgivere
Miljøstiftelsen foreslår også at det opprettes egne team av ”energijegere”- eksperter som kan gi råd til industribedrifter om hvor de kan spare strøm og bruke mer miljøvennlige oppvarmingskilder.
– Man kan ikke forvente at alle bedrifter har oversikt over hvor de kan forbedre seg, og da må det offentlige hjelpe dem, sier Stub.
Dessuten mener Bellona at det bør stilles krav til lavt energiforbruk i nye bygg og i bygg som rehabiliteres med store statlige tilskudd.
– Dette er svært lønnsomt på lengre sikt, sier Stub.
Han understreker at det da også bør komme økte tilskudd til energieffektiviseringstiltakene som kreves.
Økte CO2-avgifter, favorisering av biler med lave utslipp og nødvendig støtte til CO2-rensing på gasskraftverkene på Kårstø og Mongstad er også blant Bellonas krav.
For å lese hele høringsdokumentet, klikk i margen til høyre.