Nytt fra EU: Skal man åpne for CO2-transport via skip?
Når Europakommisjonen forbereder seg til det neste forumet for industriell karbonhåndtering i oktober, øker fokuset på CO₂-infrastruktur, inkludert s...
Nyheter
Publiseringsdato: 13. mai, 2011
Skrevet av: Andreas Kokkvoll Tveit
Nyheter
I revidert statsbudsjett for 2011 foreslår regjeringen to viktige endringer omkring Enovas støtteordninger til energieffektivisering:
– Å innlemme ordningen med tilskudd til strømsparing i husholdningene i det såkalte Energifondet. Endringen medfører at Enova får større frihet til å velge hvilke virkemidler de vil benytte seg av.
– Øke støtten til energisparetiltak i husholdningene med 70 millioner kroner.
Krever mer omfattende tilskuddsording
Bellona-rådgiver Guro Nereng mener regjeringens forslag er fornuftige, og er spesielt fornøyd med at Enova i større grad kan støtte det de mener gir best resultater.
– I dag får man ikke en krone i støtte til for eksempel etterisolering og utskifting av gamle vinduer. Enova bør bruke sin nyvunne frihet til å begynne å dele ut penger til disse og alle andre gode ENØK-tiltak, sier Nereng.
– Norge har et gigantisk sparepotensial, men vi har ikke evnet å utnytte det, blant annet på grunn av for lite omfattende tilskuddsordninger, sier Nereng.
For husholdninger har man kun gitt støtte til utvalgte teknologier som pelletsovn, visse varmepumper og styringssystemer.
Vil avbyråkratisere Enova
– Dessuten har det vært altfor lang behandlingstid av søknader, sier Nereng, som også etterlyser et mindre byråkratisk støtteregime frå Enovas side.
– Vi vil ha en ordning der man får støtte til alle typer energieffektivisering og der søknadsgodkjenning blir en formalitet.
– Urimelig strenge krav
På grunn av innføringen av grønne sertifikater, blir det fra og med neste år frigjort Enova-midler som tidligere har vært brukt til vindkraft.
Nereng mener disse bør brukes i et omfattende støtteprogram rettet mot eksisterende næringsbygg og husholdninger.
– Når det gjelder næringsbygg, må man i dag kunne dokumenetere en besparelse på 100.000 kilowattimer for i det hele tatt å bli vurdert. Det er altfor strengt, sier Bellona-rådgiveren, og legger til:
– Også på dette feltet må man gi støtte for alle typer tiltak som tar oss i riktig retning, ikke bare et begrenset utvalg.
Krever klare retningslinjer
I januar 2012 skal en ny avtale mellom Enova og Olje- og energidepartementet legges fram. Der skal de overordnede føringene for Enovas arbeid de neste fire årene slås fast.
Bellona mener regjeringen må sørge for at den inneholder tydelige mål for energieffektivisering i den eksisterende bygningsmassen.
– I avtalen som gjelder i dag, gir regjeringen klar beskjed om å prioritere vindkraft og miljøvennlig varmeomlegging, og dette har preget Enovas arbeid. Nå er tiden kommet for å prioritere strømsparing i alle de bygningene som i dag sløser bort energi.
Store muligheter
Arnstad-utvalget, som la fram sin rapport i fjor, anslår at det innen 2020 vil være mulig å redusere det årlige forbruket i den eksisterende bygningsmassen med hele åtte terawattimer. Til sammenlikning bruker disse bygningene årlig omkring 80 terawattimer.
– Dette kommer ikke av seg selv – folk må få hjelp til å gjøre de klimavennlige valgene, sier Nereng.
Når Europakommisjonen forbereder seg til det neste forumet for industriell karbonhåndtering i oktober, øker fokuset på CO₂-infrastruktur, inkludert s...
Skal vi lykkes med å redusere utslippene fra fôret til dyrene i norsk matproduksjon, må vi legge til rette for industribygging i stor skala og for at...
– Kommunene forvalter arealplanene som er nøkkelen til å produsere mer mat fra havet, sa Bellonas Silje Båtsvik Risholm når Lerøy holdt sjømattreff f...
– I realiteten har vi en kommende havbruksmelding som tar utgangspunkt i en lakse-NOU. Det er hverken fremtidsrettet eller ambisiøst nok når det komm...