Gullkantede bevis for energisparing

Høringen var motivert delvis utfra Stortingsrepresentantenes behov for å lære, og utfra det faktum at energieffektivisering erfaringsmessig ikke kommer av seg selv, selv om det får ned energikostnadene på sikt.

Energieffektivisering må til

Det er stor enighet om at et av de viktigste virkemidlene til å få ned klimagassutslippene er å effektivisere energibruken.

Bellonas fagrådgiver på energieffektivisering, Guro Nereng, holdt foredraget Energieffektivisering i eksisterende bygg – med sosial profil

Guro Hauge, leder for Lavenergiprogrammet, holdt følgende foredrag: Hvordan kan vi få boligeiere til å ta de riktige beslutningene?

Tore Strandskog, næringspolitisk direktør i Norsk Teknologi fortalte om næringens syn i foredraget Hvordan stimulere til energieffektivisering med sosial profil?

Hva er energisparebevis?

For det første er det en støtteordning og ikke en finansieringsordning. Det er likevel en markedsbasert støtteordning. Det vil si at ordningen skal skape et marked for energieffektiviserende tiltak, hvor etterspørsel etter de gullkantende energisparebevisene skal være incitament for tiltak.

Myndighetene må pålegge foreksempel energileverandørene (eks. Hafslund) å oppfylle en viss kvote med et visst antall energisparebevis.

Ønskesituasjonen er at energileverandørene da banker på døren til huseiere og tilbyr energisparende tiltak til en redusert pris. Når tiltaket er utført, får energileverandørene energisparebeviset og kan legge det til i bunken. Mekanismen er at for å skaffe nok bevis/sertifikater, vil leverandørene i en konkurransesituasjon delvis sponse tiltaket.

I en slik situasjon er det sannsynlig at det vil åpne seg et marked for en tredje part, et mellomledd med spesialister på rådgivning og installasjoner.

En sosial profil

Selv om tiltakene blir delvis sponset, vil huseier måtte forestå endel av investeringen. Hva da med folk som har dårlig råd?

Ved å gi direkte behovsprøvd støtte til den delen av kostnaden som egeninvesteringen utgjør, men gjennom ordningen, kan hele tiltaket finansieres. Støtten kan for eksempel komme fra energifondet gjennom Enova, eller fra Husbanken. Til syvende og sist vil en slik støtte komme gjennom statsbudsjettet; og dermed bidra til en god fordelingspolitikk.

I dag er det slik at vanskeligstilte får støtte til sitt energiforbruk enten gjennom NAV eller gjennom spesielle ordninger i ekstra kalde tider.

– Det må da være bedre å gi støtte direkte til energieffektiviserende tiltak, enn å støtte betaling av strømregninga år etter år? Dette vil jo samtidig få en klar klimaeffekt, påpeker Nereng.

I andre land

Ordningen med energisparebevis, tidligere kalt ‘hvite sertifikater’, har vist seg å fungere godt i både England, Italia og Frankrike. Landene har i stor grad nådd de ambisiøse, men realitiske målene de har satt seg:

[picture1{Klikk på bildet for større versjon}]

– En enorm mengde tiltak er satt i gang i disse landene. Både folk flest og myndighetene er fornøyd med ordningen i alle de tre landene og vil fortsette.

Energieffektivisering

– Ordningen med energisparebevis er sannsynligvis det beste alternativet vi har for å nå ut til den jevnde huseier som ellers ville manglet et incentiv, sier Nereng, og fortsetter:

– Men det finnes andre veier til Rom. Et sjablongmessig Enova eller skattefritak for energieffektiviseringstiltak kan være mulige løsninger.

– Det viktigste er at vi snarest MÅ komme igang med en av løsningene, sier en oppglødd Guro Nereng.

 

For mer informasjon, kontakt:

Fagrådgiver Guro Nereng, guro@bellona.no, 416 24 426

Kommunikasjonsrådgiver Ruth Lothe, ruth@bellona.no, 905 11 493

Ruth Lothe

ruth@bellona.no