Postene i statsbudsjettet som angår miljø- og energikvaliteter i bygg er spredt utover mange ulike departementers budsjetter. Det som trengs, er enkelt sagt å øke avgiftsnivå på fyringsolje, øke støttenivå for energieffektivisering, stimulere til kompetansebygging og at staten tilrettelegger for at egne bygg er forbilder.

Totalt sett er Bellonas kommentar at det skjer for lite og går for sent – også på dette klimapolitiske området.

Avgiften på fyringsolje økes ikke

Regjeringen har som mål å utfase all oljefyring i husholdninger og til grunnlast innen 2020. I statsbudsjettet presenteres ingen virkemidler for å nå målet. Det viktigste virkemidlet ville vært en avgiftsøkning av CO2-avgiften på mineralolje. Bellona mener avgiften burde flerdobles, for å gi alternativene et bedre konkurransefortrinn.

Kompetanseheving i byggenæringen kommer til å gå tregt

Kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete lanserte i vår samarbeidsprosjektet Bygg 21, der målet er bedre kvalitet og produktivitet.

– Det skal være et samarbeidsprosjekt mellom byggenæringen og myndighetene for å bedre kompetansen og gjenomføringsevnen i byggenæringen, deriblant kompetanse for å bygge miljø- og energiriktige bygg, sier Bellona-rådgiver Guro Nereng.

– Før budsjettet kom, var vi spente på hva bevilgningene til Bygg21 ville bli. I dag er vi overrasket over at hele 2013 skal brukes på å legge en strategi, og at prosjektet dermed får en svært lav bevilgning.

Nereng mener man kunne lagt fram en strategi langt raskere, spesielt med tanke på alle innspill som har vært lagt frem av ulike aktører i byggebransjen frem til bygningsmeldingen.

– Når dette er et faktum, burde det i det minste vært bevilget langt mer til Lavenergiprogrammet – det eneste landsdekkende instrumentet vi har for kompetansespredning om energieffektiv bygging til næringen.

Lavenergiprogrammet får 6 millioner, og skal bidra til å spre viktige erfaringer ut til den fragmenterte byggebransjen.

– Det er et viktig ledd i å nå våre klimamålsettinger, sier Nereng.

Kritiserer manglende ambisjoner

Kommunal- og Regionaldepartementet har vist seg å være det departementet som tar energieffektivisering mest på alvor fordi en ambisiøs innstramming av byggereglene er varslet. Da er det spesielt interessant å se på hvordan KRD påvirker de byggprosjektene de har muligheter for å innvirke.

Regjeringen øker tilskuddet til kommunene for å få bygget flere utleieboliger.

– Men her knyttes ingen føringer om energiambisjoner til midlene.

Utlånsrammen til Husbanken økes til 2010-nivå på 20 milliarder kroner.

– Vi ser at det som vanlig skilles på stimulering av økt miljøvennlig boligbygging og boligsosiale bevilgninger heller enn å se dette i sammenheng, kommenterer Nereng.

Bellona håper at Husbanken vil sette energikriterier også til startlånetakere, som er en prioritert gruppe for Husbanken.

– Er det noen som har behov for lav energiregning, så er det vel nettopp denne målgruppen, sier Nereng, og legger til:

– På denne måten kunne Husbanken bidra til økt etterspørsel etter boliger med godt energimerke.

Lavt ambisjonsnivå for offentlige bygg

Bellona har gitt innspill til regjeringen om at det offentlige må gå foran i arbeidet med energieffektive bygg.

I forslaget til statsbudsjett fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet står ambisjonene for Statsbygg stille. Departementet krever at Statsbygg skal levere nybygg med kun 5 prosent lavere energiforbruk enn byggetekniske krav, som har vært krav i flere år.

– Dette er ikke spesielt ambisiøst. Det motsatte ville vært et viktig tiltak for å omstille hele byggebransjen for bygge mer energieffektivt, sier Guro Nereng.

Studenthybler på stedet hvil

Et annet eksempel er at regjeringen ikke tilrettelegger for å gjøre studentboliger mer energieffektive. Dette til tross for at  det kan hjelpe på slunkne studentlommebøker og være et viktig klimatiltak i mange tiår framover.

I statsbudsjettet settes en maksgrense for hvor mye en studenthybel kan koste. I 2013 blir denne like lav som før: I de store byene forblir rammen 700.000 kroner per enhet.

– Dette gjør det nærmest umulig å bygge virkelig energieffektive studentboliger, sier Bellona-rådgiver Guro Nereng.

– Med tanke på at denne rammen ikke belaster statsbudsjettet på utgiftssiden,

er dette nærmest uforståelig, legger hun til.

Enova – intet nytt

Som ventet var det intet nytt om Enova i statsbudsjettet for 2013. Mye har allerede skjedd på den fronten i år: I klimameldingen ble bevilgningen til fondet fastsatt. I avtalen mellom staten og Enova, som kom i sommer, ble den generelle målsettingen og noen føringer lagt.

–  Det blir altså opp til Enova å opprette virkemidler og fordele midler på de ulike feltene de skal dekke.